Mandagstema; Blå

Nå er det litt tid for have igjen. Resten av male- og snekrearbeidet kan gjøres uten tidspress.... og den forsømte haven kan få påtrengende stell. Nyinnkjøpte salvier er alltid kjærkomne.

Med andakt og følelse

smakes det på årets første tomatavling. Tenk at de rekker å bli modne - og smaken er bare herlig. Jeg visste at disse typene er mine favoritter: Sungold og Suncherry Premium skal bli faste innslag i veksthuset. Noen frø er igjen i posen, men jeg skal alltid la to tomater være arveanlegg for nye år etter år....

Disse er til for bare å maules... Herren i husets kommentar!

Innspurten

Egentlig har jeg slett ikke tid til å sitte her, men uten mat og drikke som nå er rømmegrøt og kirsebærsaft, duger jeg ikke. Og før neste økt som forhåpentligvis er en av de siste, presenterer jeg status quo:

Den gamle, ærverdige skrivepulten har tilhørt 'kontoret på brygga' ikke så langt fra kontoret i selve huset som nå leies ut til en familie og  seks studenter. Lagerskuret til bestefars bedrift var bare et steinkast unna, hensiktsmessig av mange grunner.
Skrivepulten er nå malt svart.

Familiefaren i annen etasje er snekker, og i går fikk han taklistene på plass i oppholdsrommet. Taklistene er som et fantastisk smykke. Gulvlistene er bestilt, men logistikken er heller treg. De kommer til onsdag! Her skulle bestefar ha hatt et ord med i laget. Han startet nemlig spedisjonsfirmaet som har holdt til i huset og på Phønixbrygga.

Her flytter en student inn i morra!

En kikk inn i skattkammeret og videre soverommet. Gardiner er kjøpt inn med mønster fra tida huset ble bygd. Skapdørene må på plass, og noen strøk hist og her trengs for å si at hybelen er ferdigstilt.

Da er det bare å komme seg avgårde og ta på seg arbeidstøyet igjen. Håndballkamp må kanskje bli håndballkamp uten meg som tilskuer!

Livet ved dammen

Øyenstikkerblomsten har foldet ut kronbladene sine.

Hunnen satte seg ned for å posere mens hannen flakset ustanselig i rykk - fram og tilbake - for å fange insektene, og i vannet vaket fiskene.

Den hvite sommerfuglen kom aldri nær nok til at jeg fikk fotografert den. Andungene er blitt store nå, og har fløyet, men kommer av og til på en liten visitt. Om kvelden er det et yrende froskeliv med kvekk og kvakk. Og flaggermusene er kommet tilbake og er ivrig på jakt over dammen etter solnedgang.

Blomstrende fredag; Rosa knappblomster på Lia

Har tatt med meg frø som jeg håper vil spire til våren i medisinurtebedet.

Planlegging for haven

Har lenge sett på redskapsskjul, og her er det en del å velge mellom som faller i smak:

Så får vi se hva det blir til.... neste vår!

Blomstenes språk 3; Stemorsblomst

Populært kalt pansy på engelsk
Betydning: Munterhet
 
Navnet pansy er avledet fra det franske ordet pensée som betyr å tenke. Blomsten ble kalt dette fordi blomstene ofte nikker fremover i august som om de er i dype tanker.  
Vanlig navn for den ville stemorsblomsten, Viola tricolor, er nattogdag, eller som jeg sier 'natt og lyse dag' - merkelig at det ikke er 'mørke natt og lyse dag'! De har små ansikter som bringer glede.
Se hvorfor vi kaller den stemorblomst her!

Se også: http://viltogvakkert.blogspot.com/2012/04/abc-skandinavia-stemorsblomst.html

Mandagstema; Portrett

Portrett er så mangt. Det kan være gruppeportrett, familieportrett, klasseportrett, yrkesportrett, karakterportrett, idrettsportrett, barneportrett, konfirmasjonsportett, kjæledyrportertt, selvportrett, portrett av en fantsifigur, portrett av en avdødd person, kongeportrett, aneportrett, helfigurportrett, halvfigurportrett, en face eller profilportrett... kunstportrett, snapshotportrett ....det er ikke ende på hva eller hvordan et portrett kan være.

Noen portretter ønsker å skildre karaktertrekk i ansiktet - andre legger mer vekt på at indre egenskaper skal kunne oppfattes. At portettlikhet ikke alltid er like viktig for kunstnere som for kritikere, fikk August Rodin i sin tid oppleve. Maken til oppstandelse det ble da han presenterte sitt portrett av forfatteren Balzac i 1891, hadde knapt noen kunstner før han fått føle. Rodin ville vise mennesket bak 'masken'. Det var ikke alle tilfreds med.
Hvordan det endte, er det mulig å lese om her!

Med portrett tenker vi ofte på en visuell gjengivelse, men det kan like gjerne være litterært.

Jeg måtte ty til en lettvindt løsning i dag; selvportrett som viser en aktivitet jeg holder på med nå, tatt med mobilen uten noe "fiks fanteri".
Tror ikke ansiktsuttrykket ville være like positivt nå i kveld, for jeg nådde ikke de måla jeg hadde satt meg - fremdeles gjenstår en del maling.
Men jeg har fått et kompliment for jobben: Faren til en leieboer sa i dag 'Jammen er det greit med sånne ferdigmala lister....'  'Ja', svarte jeg , 'men de der har jeg mala!'

Jeg har hatt noen foreldre som har sett på bosteder for sine håpefulle, og det er noe merkelig jeg har bitt meg merke i.

Fedrene sier ... å her har du litt å ta tak i, mye jobb gjenstår her osv  mens mødrene sier så fint det blir, her blir det flott! 

Hva er åraken til at vi har så totalt forskjellige innfallsvinkler til oppussingsarbeidet?

Jeg gleder meg over hvert framskritt, blir motivert av hver lille forandring, det gir meg pågangsmot og vilje til å fortsette. Jeg tenker sjelden på all den jobben som ligger og venter. Ett skritt av gangen på en målbevisst plan, holder struktur og humør oppe.

Til alle som lurer: alle rom er utleid! Og inntektene går tilbake til huset i form av vedlikehold og mer opprusting.

Mandarin orange Monday; Melon among roses

Melon plants are growing  in the rose bed. They have sprouted from seeds in the compost that has been laid over the soil. Now the plants crawl over the lawn. The flowers are powerful and have an intense orange color. The melons will hardly mature before the autumn and the cold come.

Ikke med på lista

Hvor er gulvlistene blitt av? Oppdaga da jeg begynte å male de bestilte listene i dag at gulvlistene ikke var kommet med. Nok en utsettelse i ferdiggjøringen. Nå kan det bli stress!

Nå har i alle fall dør-, vindus- og taklister fått to strøk hver.

Dypt savnet og ettersøkt!
Og leieboerne påtok seg å fullføre oppussinga av stua i hybelleiligheten. Veldig fornøyd med resultatet.

Rommene har navn

Jeg har for 'moroskyld' kalt rommene i første etasje i Huset med sjel ved ulike navn.
Perlerommene - fordi disse er blitt husets perler  - hvite ispedd blått, grønt, turkis og rosa, de er forvandla fra å være husets mest grusomme rom til de vakreste. Rosetterommet med nydelig stukkatur rundt lampefestet i taket, karnapprommet med et helt spesielt vindusparti, og det siste rommet som er kalt opp etter formen på toppen av ovnen som foreløpig skal stå der, kronerommet.

Slikt hodeplagg, pileus, brukte etruskernes spåmann, haruspex, og en av de tre vise menn hadde også en slik krone på enkelte malerier.

Spådom

Etruskerne lærte å forutsi sin egen sjebne av Tages, en liten gutt  med en gammel manns visdom. Han dukket plutselig opp i furen til en plog på en åker nær Tarquinia, Bonden ble skremt, og han skrek så høyt at alle I hele landet hørte det. Det Tages sa, ble skrevet ned og er senere blitt kjent som  etruskernes kunnskap om divination Disiciplina etrusca. Det handlet blant annet om å spå i fuglenes flukt, i lynets nedslag og i offerlammets lever. Etruskerne fikk også vite at de som nasjon bare hadde begrenset tid, etter 10 enheter ville landet deres oppløses og staten forsvinne.

Både kvinner og menn ble lært opp i kunsten å spå. De ble kalt Haruspex. Seremonien startet med at haruspex snudde seg mot syd……………

Det var viktig at haruspex hadde føttene på fjell for å ha kontakt med jorda og underverdenen, og at seremonien fant sted ved solnedgang.

Hvis den skulle bli virksom, måtte haruspex være forberedt mentalt, være edru, badet og ha rene klær og ha fastet i minst 12 timer i forkant.

Haruspex var kledd I en konikalbuet hatt, pileus,og en kappe med frynser laget av saue skinn. I halsen skulle den holdes sammen av en brosje.

Haruspex skulle kun ha ringer, seianti, på venstre hånd, ha grønne strømper i gullgrønne sandaler besatt med knapper. Blant remediene finner vi krokstaven, lituus, som skulle holdes i høyre hånd, en trylletav, ramu, en snor i sirkel med knuter, kniv og øks.

Offerlammet ble slagtet etter bestemte riter. Haruspex sjekket størrelsen, fasongen, fargen, merker osv vanligvis på leveren, men også gallen.

Til hjelp å tyde tegnene i leveren hadde de en bronselever der gudenes navn var inngravert i 24 felt. Ut fra mønster i offerlammets lever, kunne de fortelle hvilken gud eller gudinne som ville ha innflytelse over hva som ville skje framtiden.

Etter at dyret var undersøkt, ble det grillet og delt mellom medlemmene i gruppen til et hellig måltid.

Se også:
http://www.ancientworlds.net/aw/Article/643090

http://sunlight.orgfree.com/history_of_sun_gazing.htm

Leira gamle jernbanestasjon og blomstrende fredag

Her har Anders stasjonert seg med sitt verksted for gamle jernovner. Vi dro dit i dag med de to små, gamle ovnene som har stått i Huset med sjel fra starten av. En var lagra på loftet, og en i kjelleren. Helt underlig at faren min hadde tatt vare på dem - en guds lykke for meg som har sansen for gamle rariteter.
Anders har peiling på restaurering og vil gøre dem så gode som nye igjen.

Venterommet er fullt av ovner fra svunnen tid, og her fant jeg ovnsjuvelen som ville passe fint til stua, en engelsk aristokrat av en peisjernovn (den tilhøyre)!

Kjøkkenet  hadde gjort seg med denne komfyren. Det var bare å drømme seg bort.... Blant de mange ovnene ute på perrongen fant jeg noen som liknet på mine, i alle fall samme fabrikat!

Anders sjekker at vi har fått med alle delene hjemmfra. Et fat (såvidt kan skimtes nede i venstre hjørne) som jeg hadde mine tvil om hørte med til puslespillet, ble med tilbake! To komplette sett! 

Et gammelt klenodium fra en lokal bedrfit, Jøtul på Kråkerøy. Disse finnes det ikke mange av!

Anders er full av kulturhistoriekunnskap og kunne fortelle at Cathrineholm var et jernverk på toppen av sin virksomhet på 1600-tallet i Nedre Smaalenene (antar det må ha vært i Halden)... det visste jeg ikke.

Tydelig spor etter tidligere tiders jernbanevirksomhet med sviller lagra i skaukanten og kulturplanter  som gåseblom, langs skinnegangen som nå er blitt sykkelsti.

To som er fortapt i kulturhistorie....

Mandagstema; Flytende

.... har grublet litt over temaet, og fant ut at det bør jo ikke ha noe med å flyte å gjøre. Maling er flytende - og det er ikke nødvendig å gå over bekken etter vann - eller lure lenger på hvordan jeg skal løse ukas Mandagstema. Malespannet har fulgt meg tett i hele sommer, hver dag med noen få unntak. Maling er såvisst flytende - enkelte ganger litt for flytende,  og det skaper ekstra arbeid med pussing og nytt strøk....

Opprinnelig var stoeln malt lys blå, så kom åttiåra da alt skulle være trehviit, og malinga ble fjerna, nå er den perioden snart tilbake, men jeg velger likevel å satse på hvitt som snart er umoderne!