Kjærlighet er....

Skulle bare mangle....
og siste frist for å være med på lotteriet om maskemarkører er i kveldhos ReSIRIkulert!

Kjærlighet er....

Ikke alltid enkelt å gjøre det bestandig, men i visse tilfelle er det helt nødvendig å si ja når en aller helst har mest lyst til å si nei.

Ikke alle ting her i livet er like lysbetonte, men noe er også helt nødvendig å gjøre uansett hvor mye motvilje som finnes i utgangspunktet. Som regel gir det en postivt følelse i etterkant! Det er lett å glemme...

Ingen fotografier fra mitt kamera  postlegges foreløpig. Ny overgang er ikke å få kjøpt, og kortleseren min ødelegger kortet, så jeg må tålmodig vente på at fotolæreren rydder i eskene med avlegs utstyr etter en gammel kabel til meg for å kunne publisere på bloggen. Godt det finnes skanner i huset. Da kan jeg imens bruke Kjærlighet er... utklippene. Se dem også på facebooksiden Love is ... us!

Kjærlighet er...

Dette utsagnet fikk meg til å tenke på at en av sønnene anklaga oss en gang i ungdomstida for ikke å ha lært han å argumentere, for i vårt hus krangla vi jo aldri... 

Den som leter skal finne

...... og nå var tiden inne. Tre nøkler som var savna er kommet til rette, en mikrofon, likeså en minileselampe og bunken med de siste av mine Kjærlighet er ... utklippene. Alt lå på de stedene de skulle, men overfladisk leting har gjordt at tingene kom for dagen ved tilfeldigheter! 
Jeg har lova å poste Kjærlighet er ... - utklippene på facebook-siden Love is - us.
De har ligget godt bevart i en skuff siden en stund før bryllupet til svigerdatter og sønn 5. juli i fjor. Det var da jeg lagde en ny Kjærlighet er... spesielt for den store anledningen.
Jeg vil presentere et utklipp av gangen. 

Denne er vel søt og kanskje litt særnorsk med koselig følelse? Ikke noe annet språk har vel en slik beskrivelse av kjærlighet!

Planta Vaid

I kveld har jeg hørt om historien til vaid, en plante som ble brukt til farving av tøy og garn i ull, lin og silke fram til slutten av 1800-tallet.

Anne Sagberg, en dame som bor ikke så langt fra meg, har skrevet en bok om plantas betydning opp gjennom tidene. Det er en spennende kulturhistorie!

Vaid (Isatis tinctoria) kan bli over 150 cm høy. Den hører til krossblomfamilien med opphav på steppene i Vest-Asia og i Nord-Afrika. Planta har siden antikken blitt brukt til å farve ullgarn og ulltøy blått med. Planta ble derfor innført og dyrka i de fleste land i Europa og har spredd seg som villplante som følge av dette. Den foretrekker tørre bakker og grunnlendt mark.

Frø av vaid som er funnet i vikingskipet fra kvinnegrava på Oseberg i Vestfold, kan tyde på at planta har vært dyrka og brukt til ullfarging i Norge i vikingtida. To varianter av vaid vokser nå i Norege her og der, men er sjeldne.

Planta er toårig. Første året gror det opp en rosett av om lag 30 cm lange, pilforma hårete blad. Andre året komer blomestanden. Blomstene er gule, og skulpene er avlange og henger. På den ene av de to varieantene som gror i Norge, blir skulpene svarte, på den andre lyse.

I middelalderen kunne vaid ha stor økonomisk verdi som plantefarve, men ble senere utkonkurrert av plantefarven indigo fra India, og fra slutten av 1800-tallet har kunstige farveemne overtatt.

De første arkeologiske spora i Europa etter vaid skriver seg fra  yngre steinalder (neolittikum) fra ei grotte (grotte de l'Audoste) i området Bouches-du-Rhône sør i Frankrike. Fra jernalderener det funnet avtrykk av vaidfrø i keramikk i restar etter en busetting i Heuneburg i Tyskland, og på jarnaldergravplassane Hallstatt og Hohmichele er det funnet tøy farva med vaid.

Bladene inneholder det farveløse glykosidet indikan. Dette spaltes ved hjelp av enzymer til sukker og indoksyl som ved gjæring oksideres til indigo.

Julius Væsar skriver i boka om gallarkrigane at britene farva og tatoverte kroppen ved hjelp av «vitrium», og dette har blitt tolka som om de brukte  et blått farvestoff utvunnet av vaid. Men siden ordet «vitrium» ikke kan omsettes med «vaid», er det mer sannsynlig  at Cæsar mener at de tatoverte seg ved hjelp av en type grønnblått glass som har vært vanlig på den tida. Romerne kalte folket for piktere.

I  tradisjonell kinesisk medisin er vaid en viktig legeurt. Av røttene framstilles et middel som brukes både mot influensa, meslinger, kusma og hepatitt. Kilde

Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Vaid

Produsjon i England
Info

Blogger´s Sunday Walk og Fotografiets dag

Denne varme, flotte søndagen var en populær utfartsdag. Vi fant ingen parkering på Brattestø som egentlig var målet for turen vår. Vi måtte sette oss inn i bilen  og peile inn kursen mot Viker i steden. Her tok vi inn på Kyststien mot Brattestø, men kom aldri så langt. Vi skar heller av mot vannet og svabergene.

Vi kryssa en stor myr for å komme ut mot havet.

Så gikk turen videre over fjell kledd med farverik lyng.

Kålsommerfuglen i sitt rette element!
Himmel og hav møtes....

Color Line på vei til København. 

Det var faktisk seilbåtens dag også! Og utsikten den andre veien...

 En slitt, gammel ryggsekk i stein! Hvilket troll har etterlatt seg den, tro?

Jeg hang alltid noen hundre meter etter. Spot venta tålmodig på meg... måtte jo forevige de fleste blomstene på sensommeren.

Sommeren kom for fullt midt i august med 26,6 grader i skyggen!

I anledningen fotografiets dag var det oppslag i lokalavisa hvor to av mine tidligere elever ble omtalt: 

Skulle jeg velge et favorittbilde fra turen, måtte det bli dette: 

Hvilket annet motiv kan beskrive en sommer mer presist?

Problemer med å få lasta opp bilder i dag!

Og i dag som det både er Blogger´s Sunday Walk - August og Fotografiets dag!
Håper problemet løser seg om ikke så alt for lenge...

Makan!

Jeg har aldri før i hele mitt liv kjent bedre badevann, verken varmere (ikke engang sør- eller østover) eller renere! Det må ha vært mange og tjue grader - og krystallklart. Fin bruk av ettermiddagen. Årets første dukkert, men ikke den siste! Været holder seg til over helga.
Guttormsvauen på Hvaler er langgrunt og flott for unger. Vi var alene på stranda i mange timer.

Medbrakte pannekaker og "farfardrikke"  (eplejuice) - ST hadde bestemt menyen.