LUMA, et spennende forskningssenter

Tårnet er tegnet av den kjente arkitekten Frank Gerry.

De forsker på å utvikle nye materialer fra organisk råstoff 

som vil bli bærekraftige og miljøvennlige erstatninger for dagens.

Alger, solsikker, ris og salt er eksempler på råstoffer.

Se: https://www.luma-arles.org/luma/home.html

Den gamle plantefarveboka

http://www.biologiportalen.net/filer/gul_gaaseblom.html

http://www.mn.uio.no/bio/tjenester/kunnskap/plantefys/leksikon/p/plantefarging.html

Plantefibrene, hamp

 
Humle

Humle hører med til hampefamilien.
Romeren Plinius kaller den Lupulus salictarius som betyr at den slynger seg om andre planter.
Slektsnavnet Humulus er en nylatinsk form av det germanske ordet for humle, lupulus, som betyr liten ulv. Navnet humle kan føres tilbake til qumlix i vogulisk, et språk som står nært ungarsk.
Medisinsk bruk av humle går tilbake til den arabiske legen Mesue dy som døde i 1015. Han anbefalte humle som avføringsmiddel, til blodrensing og mot betennelse og gulsott.

Vi kjenner den sannsynligvis best som et tilsettingsstoff i øl. Drikkens historie går mer enn 6000 år tilbake i tida til Babylon. Den kom til Norden i bronsealderen, ca. 1600-1500 f. Kr.

Humlas stengel inneholder sterke bastfibre og ble derfor tidlig brukt til tekstilproduksjon.
Planta har også vært forbundet med magi. Den skulle beskytte spesielt mot spøkelser, og fram til 1900-tallet ble det langt humleblomster i kista for å gi evig søvn!
Rundt år 1000 kan vi anta at hamp ble dyrket flere steder i Norge, men hele tida har innførselen vært større enn lokal produksjon. På slutten av middelalderen var hamptekstiler vanlig. "Hamp" og "harpe" er felles elementer av stedsnavn i flere deler av landet, og forekommer i norske former for språk som "Inn i Hampen" ("i hamp-feltet", som betyr "hinsides troverdighet"). Fra det trettende århundre skattla kongen hampdyrkere, og fra det sekstende århundre vi har registreringer av statens inntekter fra hampdyrking i Vestfold.

I Norge har hampfiber hovedsakelig vært råstoff for tauverk og grove tekstiler. Hvis hamp skulle ha gitt like fine tekstiler som lin, ville det ha krevd mye mer arbeid. Lin er vanligvis blitt betraktet som finere enn hamp, men italienske hamp har en kvalitet som kan sammenlignes med lintekstiler. Fram til slutten av forrige århundre var garn laga av hamp. Bomull kom i bruk rundt århundreskiftet. Jeg antar at bomullen ikke var like sterk som hamp, men den var litt billigere. ... 


www.vindheim.net/hamp/hemp.html

Plantefibre, papyrus

Papyrus er en tidlig form av papir lagd fra margen av papyrusplanten, Cyperus papyrus. Papyrus er også betegnelsen på manuskripter skrevet på et slikt materiale.

Papyrusplanten vokser vanligvis til 2-3 meters høyde, men kan vokse til å bli 5 meter høy, og Nilen i Egypt var en gang rik på denne planten. Papyrus er først kjent å ha blitt brukt som skrivemateriale i oldtidens Egypt for omrking 6000 år siden, men er også blitt brukt i store deler Middelhavsområdet samt indre deler av Europa og sør-vest Asia.

Papyrusarket viser navnet mitt skrevet i dagens hieroglyfer.

Ordet papyrus kommer fra gresk papyros (πάπυρος). Gresk har også et annet ord for papyrus, nemlig βύβλος (byblos). Den greske forfatteren Theophrastus som levde i det fjerde århundre før Kristus, brukte ordet papyros når planten ble brukt til mat, mens ordet byblos beskrev plantens bruk utenom matlaging, deriblant som skrivebunn. Vi finner også igjen ordet byblos i for eksempel bibliotek, bibel og bibliografi. Ordet papir stammer også fra papyros.
Noen steder angis det at egypterne refererte til papyrus som pa-per-aa ("det som kommer fra farao"). Det finnes imidlertid ingen kjente tekster som bruker denne betegnelsen. På det egyptiske språket var papyrus kjent som wadj, tjufy og djet.

Kilde: wikipedia

Bildet over er lånt. Det viser papyrusbåten Ra II som Thor Heyerdahl seilte over Atlanteren med  i 1970. Ny utstilling på Kontiki-museet nå om den dramatiske ferden!

Plantefibre, bambus

Bambus er en generell betegnelse på et sted mellom noen hundre og ett tusen arter i flere planteslekter i gressfamilien. De fleste artene av bambus er treaktige, og enkelte kan også bli høye som trær. Bambus vokser i Asia, Mellom-Amerika, Sør-Amerika og noen arter i deler av Afrika og Australia. Bambus brukes også som norsk navn på planteslekten Bambusa som omfatter over 70 arter. Bambusen er så spesiell fordi den kan bli opptil 15 meter på bare seks måneder. Den er i tillegg spesiell fordi den ikke krymper og sveller på langt nær så mye som annet treverk. Hardheten er også betraktelig bedre. Bambus er også viktig mat for panda, 99 % av det de spiser er bambus. I Kina vokser det spesielt mye av denne planten. Den største bambusarten kan bli opptil 40 meter høy og den kan vokse nesten en halv meter på et døgn.

Kilde: Wikipedia

Den brukes til en lang rekke produkter - kopper og kar, flettede kurver og matter, møbler og skulpturer, arbeidsredskaper og husgeråd. Bambusen gir mat, i form av bambusskudd, og da kineserne oppfant papiret, var det bambusen som ga råstoffet. Til og med i tekstiler er enkelte bambussorter velegnet.

Tekstiler laga av bambus har egenskaper som ikke er å få på klær av bomull, ull, syntetiske stoff m.m.  Bambus er mykere enn de fleste andre tekstiler, den er anti-statisk og er UV beskyttende (tar bort opp til 98% av skadelige UV stråler).  Bambus forbruker nesten ikke vann for å vokse (i motsetning til bomull) og gir sammenlignet med f.eks. bomull 10 ganger så mye tekstiler pr. areal (kvm).

Bruk av bambus er mer miljøvennlig sammenliknet med bruk av andre tekstiler.
Klær av bambus holder seg rene lengre! I dag er vask av klær en av de største miljøproblemene. Vi vasker for mye, ved unødvendig høy temperatur, og vi bruker for mye vaskepulver. Ved bruk av bambus halveres antall vasker.

Hvorfor er det ikke flere butikker som selger klær produsert i bambus?

Noen bambusarter blomstrer og formerer seg kjønnet bare en ytterst sjelden gang, hos enkelte arter skjer det med over hundre års intervall, men da skjer også blomstringen synkront. Denne livsrytmen for kjønnet formering er den lengste som er kjent i den levende verden, og man kan undre seg over hvordan det "indre uret" kan være så nøyaktig.

Kilder: http://www.nhm.uio.no/besokende/skiftende-utstillinger/kina/planter/planter.html, 

http://www.bambooclothing.no/page003.html
http://www.fairplaydesign.no/bambus/category221.html

Plantene på bildet vokser i Jardin Majorelle i Marrakesh.

Plantefibre, agave og kaktus

*

Marokko produserer en mengde kunstsilke for eksport, og fibrene til stoffene henter de fra både agaveplanta og kaktus.

Vi besøkte et veveri for den type stoffer.

Utvalget var stort i skjerf, kjolestoffer, duker, gardiner og sengetøy. Det meste fikk bli værende igjen i hyllene!

Frøyas trær, svarthyll

svarthyll

Sumbucus er det latinske navnet på hyll etter romeren Plinius d.e. (23-79). Via gresk går navnet tilbake til strengeinstrumentet sambuca, en slags harpe laga av hylleved. Den er nevnt i profeten Daniles bok og ble brukt i Babylon på kong Nebukadnesars tid (604-561 f. Kr.).
På engelsk heter treet elder som betyr ild!
Navnet hyll er avledet av ordet hell, sannsynligvis også hallar, begge norønne navn på hyll.
Svarthyll var et hellig tre og ble brukt blant annet ved begravelser i følge romeren Tacitus (1. årh. e.kr.).
I førkristen tid var hyll beskyttet av Frøya. Treet var bolig for husets gode vette og ble plantet som hyllemor på boplassen der den holdt både hekser, fluer, mygg og utøy borte.
I Den eldre Edda ble hyll anbefalt mot ufred.

Mot epilepsi kunne man bære en amulett av hyll.
I følge ungarske sagn ble Jesus pisket med kvister av hyll.

Kilde: Kilde: Trær, røtter i kulturhistorien, Olav Skard, 2002

Jeg fikk aldri laget saft av blomstene som Mia nevnte var så godt. Det får bli til neste sommer!

xxx

Plantefibre, kokos

Plantefibre kokos

  


Kokospalme (Cocos nucifera) er et palmetre i Arecaceae (palmefamilien). Det er den eneste arten i slekten Cocos. Navnet Cocos kommer fra portugisisk coco, som er navnet på en ape.

Palmen kan bli opptil 30 meter høy. Stammen, som kan bli 25 - 30 cm. i diameter, er uten grener. I toppen er det en samling på opptil 6m. lange fjærformede blader. Røttene er veldig kraftige, og kan trenge 5 m. ned i jorden. Både palmen, blomstene og frukten (kokosnøtta) blir anvendt til mange formål. Kokospalmen krever tilførsel av klor og natrium (koksalt) og kan vannes med havvann. Blomsterstandene sitter mellom bladene. På den øvre delen sitter flere tusen hannblomster som faller av etter blomstring, og kan dekke bakken under treet, og på den nedre delen, vesentlig inntil stammen, sitter 20-40 hunnblomster. Frukten kalles kokosnøtt, og kan veie opptil 3 kilo. Blomstring og modning av fruktene skjer hele året.

Kokosfiber kommer fra "basten" som omgir selve «nøtten» på kokospalmen. Den er fjernet før vi får se dem i butikkene. Kokosfiber er meget slitesterkt og brukes i mange sammenhenger. Folk i India som er verdens største ekspotør av kokosfiber, sier om kokosplaten: "The indian gift to the word".
Fibrene har ulik tykkelse, styrke og lengde, ¹/₃ er opptil 25 cm, resten korte. De brukes bl.a. til matter, børster, tauverk, tepper og til fremstilling av nett til å holde jorden på plass i skråninger og elvebredder.

Et biprodukt ved fiberbehandlingen er «kokosmel» (eng. coir dust), som brukes som jordforbedringsmiddel. De fleste orkideer skal ikke vokse i jord, men i kompost. En blanding av bark og kokosfiber vil fungere bra for de fleste typene.

 http://www.snl.no/kokosfiber

Bildet er fra en strand på Kho Samui i Thailand. Tror dette er kokosnøtter, men svært så umodne uten 
bast!  xxx

Plantefibre, bomull

Bomull

Bomull er en art i slekten Gossypium i kattostfamilien. Bomullsfiberen er hår på bomullsplantens frø. De tilhører gruppen cellulosefibere og er uten sammenligning den mest anvendte tekstilfiberen over hele verden. Plantene er flerårige urter eller små busker, men dyrkes oftest som ettårige. Bladene er håndfliket. Blomstene er store, gule, røde eller hvite.
Bomullsplanten har vært dyrket fra de eldste tider. Ved utgravninger i India er det påvist at bomull var dyrket der så tidlig som 3000 år f.Kr. Bomullsdyrking i større stil tok først til ca. 1750 og utviklet seg hurtig til å bli den helt overveiende produksjon av tekstilmateriale. Nå dyrkes bomull overalt i det varme beltet mellom ca. 35–40° n.br. og 35–40° s.br., men storparten dyrkes nord for ekvator. De største produsentene er USA, India, Kina og Egypt.

Bomullsfiberen

Bomullsfrukten er 3- til 5-delte kapsler på størrelse med en valnøtt. I hvert av kapselens rom finnes 3 til 8 bomullsfrø besatt med frøull. Under modningen brister kapslene, og frøullen blir liggende åpen for plukking. Bomullshårene er 20–50 mm lange, 0,02 mm brede, og encellete. Celleveggen består av ren cellulose og er utvendig dekket av en hard hud av voks, harpikser m.m. som gjør hårene vannavstøtende. Denne huden fjernes ved bøking og bleking av bomullen. Langs midten av fiberen går en kanal som i vekstperioden er voluminøs, men som ved tørking faller sammen og får en flatklemt form. Denne kanalen inneholder i tillegg til døde rester av protoplasma og kjernen av den opprinnelige cellen også fargestoff som gir bomullen dens naturlige farge. Håret har en vridd form som sammen med den flatklemte kanalen gjør det lett å skille bomull fra andre fibere under mikroskopet. Fibernes modenhet og jevnhet har stor betydning for spinnbarhet og fargeaffinitet og er derfor viktige egenskaper ved fremstilling av garn og vevnader.
Generelt kan man si at bomullens kvalitet øker med tiltagende lengde og finhet, modenhet og jevnhet. Fibernes spiralform sammen med en ofte nokså ujevn overflate gjør at bomull i naturlig tilstand ofte virker matt. Ved mercerisering (behandling med natronlut under strekk) mister bomullen delvis den vridde formen og får en mer rund tverrsnittsform samtidig som glansen øker. Behandling av bomull med flytende ammoniakk gjør fiberne mykere og fører til en reduksjon av mengden kjemikalier som trengs for å gjøre et bomullsstoff strykefritt. Et enkelt hår kan tåle en belastning på ca. 0,1 N med en gjennomsnittlig bruddlengde på 35 km. Karakteristisk for bomull er at strekkstyrken øker med nærmere 30 prosent når den blir våt.
Behandling av bomull for fremstilling av garn består i: åpning, rensing og blanding av fibermassen fra flere baller, utskillelse av kortfibret og forurenset materiale ved hjelp av en ballebryter, åpnermaskin og slagmaskin og avsuging med luft. Bomullen passerer flere rensemaskiner. Ved åpning og parallellisering på kardemaskin dannes det et fiberflor som deles i bånd. I de etterfølgende prosessene strekkes og snoes båndene til ferdig garn.
Stoffer av ren bomull er et viktig materiale i tekstilindustrien, men blandinger med både natur- og kunstfibere blir stadig mer benyttet.

Dyrking

En vellykket bomullsdyrking krever varmt klima, fuktige forhold i veksttiden og tørr innhøsting. Selv om disse vilkår er oppfylt, kan vekstvilkårene variere sterkt fra sted til sted og derfor kan fibernes lengde, tykkelse, farge og glans være meget forskjellig.
Bomullsplanten angripes lett av skadedyr.

Klipt fra: http://www.snl.no/bomull

Jeg så dessverre aldri noe til spirer fra frøene i pakka jeg kjøpte på La Gomera.
En spennende bomullsproduksjon kom derfor aldri i gang!
xxx

Blomande Freyadagr: Plantefibrene, lin

Lin
Linplanten er en av våre eldste kulturvekster. Carl von Linné ga planten det latinske navnet Linum usitatissimum som betyr "det høyst nyttige"!
Det er funnet frø og linstoffer i egyptiske graver fra 3000 f. Kr.
I Det gamle testamentet står det at ypperstepresten skulle bære en drakt av rent lin før han gikk inn i templets aller helligste.
En del forskere mener at jegerfolk brukte lin til harpuner for over 25 000 år siden.
Her i landet startet dyrkingen av lin i bronsealderen.

Såing
skjedde på en fredag midt i mai. Hvis kvinnen gikk kledd i hvite klær og tok høye skritt når de sådde, skulle linet gro høyt.

På gammelhøytysk heter fredag Friátac som er lånt fra det norrøne frjádagr - som er blitt til Freyadagr, fredag!

Høsting
Linet kan høstes på forskjellige stadier:Linet kan høstes på forskjellige stadier:grønnmodning - hele strået er grønt, ingen blader har falt av. Gir ikke frø men flott fiber!gulmodning - stråen begynner å bli gult og mister bladene. Gir lite frø men flott fiber.brunmodning - strået er lysebrunt og frøene modne. Gir dårlig fiber, men mye frø.




Rykking
Når det skal høstes, skal det trekkes opp med rot. Stråene samles i passende bunter og tørkes.

Frøreping
Før resten av beredningsprosessen startes, må frøene fjernes. Dette skjer ved å trekke stråene gjennom en kam med f.eks spiker, slik at frøkapslene trekkes av strået.
Frøkapslene har fem rom som tilsammen inneholder ti frø.

Deretter skal linet røytes, bråkes, skakes og hekles før det er klart til spinning og til slutt veving.

Røyting
Linstråene må gjennom en råtningsprosess ( =røyting) for at fibrene skal løsne fra veddelene i strået. Før røytinga fjernes frøkapslene ved å dra linbuntene gjennom en rispekam, d.v.s. en plankebit med dype hakk i. Det enkleste er å rispe av frøkapslene ute på jordet rett etter rykkingen.
Dersom rykkingen skjer "innen rimelig tid" slik at en normalt får noen uker med gode dagtemperaturer, har en mulighet til å røyte linet samme høst. Ved markrøyting legges linet i tynne sjikt utover en grasbakke slik at rotendene ligger jevnt. Linet må vendes et par ganger for at røytingen skal bli jevn. Normal røytetid ved denne metoden er alt fra 2-6 uker, avhengig av temperatur og fuktighetsforhold. Er det tørt, kan en vanne det utlagte linet, det framskynder røytingen.
Ved vannrøyting bindes linet i løse bunter og legges i et vann/ en elv/ en tønne... En må sørge for å holde hele stengelen under vann ved hjelp av f. eks. noen plankebiter med stein oppå. Norges Linforening leier ut røytekar til interesserte. Vanligvis tar røytingen i vann 1-3 uker, men temperaturen kan medføre både kortere og mye lengre røytetid.

Bråking
Stilkene knuses så veden og linhalmen blir myk.
Bråking går ut på å bryte opp veddelen i strået slik at flis kan fjernes under skakingen. I småskalaproduksjon gjøres disse prosessene ofte manuelt.

Skaking
Veden og halmen skilles ved at bunten holdes over en skakefot og piskes eller hamres på med en skakekniv.

Hekling
Å hekle betyr å dra eller gre bunten over en fjøl med spisse spikertenner. Tovlinet skilles fra.
Prosessen gjentas med medium og finhekler
Etter skakingen hekles linet, d.v.s. at en børster det gjennom små "spikermatter" slik at en får fjernet rester av flis og kortfiber ( =stry).

Spinning
Etter heklingen er linet klart til spinning.
Det var strengt forbudt å spinne på julens 12. dag. Da Frøya vendte hjem, forventet hun et lager av spunnet garn.Kvinnene spant ellers regelmessig resten av året.
En figur som kan være Frøya som spinner vises på flere brakteater. På et brakteat fra Oberweschen, har hun en håndtein, og på et brakteat fra Welschingen og Gudme II, har hun noe som kan være en skaft.
I sin rolle som Horn har Frøya lært kvinner å spinne og veve.

Det er mangeanvendelsesområder for lin. Fiber kan brukes til tråd for tekstil, tauverk og tapeter.
Kompositt i f. eks:Bygningsindustrien: fiberplater, partikkelplater og isolasjon
Biokompositt: Plast, papp og papir
Tekstiltype-kompositt: Non-wowen, geotekstil , bilindustrien og andre hardvareprodukter





Frø
Rikt på protein og Omega 3 og 6
Olje:maling, trebehandling, rustbehandling
Farmasøytprodukt: kremer, salver, shampoer, såper
Frø og mel: Bakevarer, frokostblandinger, helsekost, sauser, supper, kjøttproduksjon diettprodukter, dyrefor.

Kilde:http://www.bygdekvinnelaget.no/content/naturfiberets-%C3%A5r-i-hvarnes

Lin i kulturhistoria
Frøene ble sådd på en fredag i midten av mai. Kvinnene som sådde linfrøene, var kledd i sine fineste klær til ære for Frøya. LInfrøet ble kalt "kvinnens sæd". På våren kunne det vises en del tegn på hvordan linavlinga skulle bli, og det ble sagt at om den første som steg inn i stua etter at frøene var sådd, hadde langt hår, skulle linet bli langt!

Først grov de meg ned i djup jord.
Så vokste det opp en stilk med blom.
Så hang jeg til ryggen ble stiv.
Så kastet de meg ut på marken.
Så fikk jeg ligge og blekne.
Så fikk jeg sitte med de store til bords.
Så fikk jeg følge de døde til jords.

Innen de første sommerukene etter såing, strakte lange, skjøre stilker med lyseblå blomster i toppen, seg opp av jorda. Blomstene åpnet seg om dagen og lukket seg om natta.
Innhøstingen og bearbeidingen av linet var omgitt av mange magiske riter og skikker, og det ser ut til at den hører sammen med fruktbarhet og kvinnesysler.
I slutten av august var åkeren klar for høsting. Knippe av planter ble røsket opp og buntet i små nek og tørket stående. Etter to uker ble frøene fjernet ved at plantene ble rispet. frøene ble tatt godt vare på, for de skulle sås til våren.
Fram til begynnelsen av oktober lå linplantene strødd jevnt på bakken for røyting. Stilkene råtnet. Så ble det ytterste på strået brekt slik at linfibrene kom fram. Tilslutt ble fibrene sjektet: vedinnholdet ble fjernet ved slag og greidd fri for grove tuster.
Skjekting, hakking og spinning gjorde kvinnene under vinterhalvåret. Selv barna fikk lære å spinne. Og om ei jente fikk knute på tråden mens ho spant, var det tegn på at det skulle komme en frier til gårds... Unge kvinner bar ofte linfrø i skoene for å bli gravide.
Når linet var høstet og spunnet, var det også knyttet til Frøya i hennes egenskap av bryllupets beskytter, noe som kom til uttrykk ved at bruden ble kledd i brudelin - gå undir lini...
Ved å strø linfrø på veien etter likfølget forhindret man den døde "å gå igjen"!

Alt dette var tidkrevende kvinnearbeid. Frøya i skikkelsen som Horn, var linets beskytter, lindyrkingens gudinne. Kvinnene behandlet linet med den største erbødighet.
Av arkeologisk materiale og historiske kilder framgår det at kvinner i bondesamfunnet alltid har deltatt i produksjonen.

Siden mannen ofte var på lange reiser i årevis, måtte kvinnene ta seg av økonomien og styringen av hjemmet. De framsto som selvstendige med makt og myndighet til å drive gården.
Kanskje kan vi tenke oss at kvinner av og til også drev jakt, fangst og fiske i eldre jernalder.
Kvinnene kan ha vært delaktige i den virksomheten for å skaffe føde og råvarer like mye som vi regner med at de skjøttet arbeid som såing og høsting.
Spørsmålet er om kvinner generelt hadde så stor makt fordi mennene var borte på handelsreiser eller i krig, eller om kvinnenes makt har utgjort en permanent struktur på den tida. Kvinnene hadde rettigheter til særeie og skilsmisse.

Hvis du vil undersøke om et stoff er laget av lin eller hamp, fukt stoffet lett og hold det mot deg. Når det tørker, vil linfibrene vri seg med sola mens hampfibrene vrir seg mot sola.

Linolje ble ofte brukt etter at runene var risset og rødmet. Odin var runeguden framfor noen annen, og lærte han å seideav Frøya. I Mecklenburg, på Odins dag, onsdag, ble alt arbeid med lin som såing, sying mm unngått fordi det het at Odins hest ville tråkke det ned...

Dyrket lin blir regnet for å være vår eldste og kanskje mest 
allsidige nytteplante. Planten er dyrket og er ett-/toårig. 
Planten blir sjelden mer enn 50 cm høy, og den har lyseblå blomster.
Linolje er rent vegetabilsk og derfor et fornybart naturprodukt.
Linplantens fibre brukes i tekstiler, mens frøene kan brukes i 
matlaging. Olje fra frøene kan brukes som båtolje, til maling eller 
til fremstilling av linoleum.
 



Lin og løk
Lina laukaR

Lin og løk er gamle kjente konserveringsmiddel. Lin ble surret rundt maten som skulle preserveres, og løk økte holdbarheten. Den ble også tidlig benyttet som legeurt og smakstilsetter.
Lina laukaR kan ha vært en fruktbarhetsformel eller for å gi god helse, styrke og erotisk karft.
midtsommerfesten ble feiret med lin og løk. Folk ristet båter av hvitløk, og kjærestepar hoppet hånd i hånd over bålene, og kanskje drømte de om å kle seg i brudelin.

Verset sier at linet kom sørfra med unge møyer som fløy på mystisk vis til Myrkvid for å egle til strid, men underveis måtte de hvile ved stranda, og de satte seg ned og spant lin.

Meyjar flugo sunnan,
Myrkvid i gognom Allvitr ungar,
ørlog drygja Thær a sævar strond settos at hvflaz,
drosir sudrænar, dyrt lin spunno.

Tegningen er fra tegnefilmen om Frøya.
Fotoene er klipp fra videosnuttene jeg har laget om kvinner i jernalderen. Serien kalles SPOR.
Skuespillerne: elever og kollegaer. Her Agneta og Carol.

Her finner du flere fredagsblomster:



xxx