Fortsettelse på funderingene over hva farge i bunn og grunn er, så dette innlegget er en fortsettelse på det forrige:
Mineraler
Elektronene i mineraler og metaller kan eksitere, og når lys treffer metallene, blir noe av lyset reflektert tilbake. Kobber har f.eks. redusert refleksjon når energien til fotonene øker. Dette gir minsket refleksjon av blått lys, og kobber får derved en brunrød farge som har stor bølgelengde. Slike forhold forklarer også hvorfor gull og messing har gul farge, og sølv har sølvglinsende farge. Halvledere har 4 valenselektroner per atom, som enten kan befinne seg i valensbånd eller konduksjonsbånd. Alle bånd som er ledige eller delvis fylt med elektroner og som går kontinuerlig gjennom metallet kalles konduksjonsbånd. Halvledere kan dopes med andre grunnstoffer. Karbon i diamant med 4 valenselektroner er uten farve, men dopet med nitrogen får diamanten gul farge.
Det er altså elektrodenes plass og mengde som bestemmer refleksjon av farga lys.
Et foton er en masseløs partikkel som elektronene sender ut når de går tilbake til sin grunnposisjon.
Gul oker er en vanlig okerfarge (jernoksyd) som har vært anvendt fra de eldste tider. Alt etter opprinnelsessted og preparering finnes den i nyanser fra kraftig brungult til lysende sitrongult (kyprosgult). Napoligult er en forbindelse av bly og antimon som gir lysende gule farver, og som man mener å ha påvist på 2500 år gamle babylonske murvegger. Hos de store malerne mellom det 1200- og 1700-tallet har man påvist et fargestoff som er blitt fremstilt på basis av bly og tinn («de store mesteres gult»). Det hadde ikke noe bestemt navn og ble ytterst sjelden omtalt. Fremstillingen kan ha vært alkymistenes hemmelighet.
Andre klassiske, men yngre gule farvestoffer er kromgult (blykromat, giftig) og kadmiumgult (kadmiumsulfid).
Det som slår meg er at gule farvestoffer ofte framstår som giftige, også i planteriket. Hvorfor er det sånn? I kunsten har også farven gul fått en spesiell betydning, falskhetens farve.Har det noen sammenheng?
Fordi det var allment tilgjengelig, var gul okerpigment en av de første farvene som ble brukt i kunst; Lascaux-hulen i Frankrike har et maleri av en gul hest 17.000 år gammel. Oker og orpimentpigment ble brukt til å representere gull- og hudfarge i egyptiske graver, deretter i veggmalerier i romerske villaer.
I kommentaren burde det har stått egenskaper, ikke stoffer, men jeg skrev dette før jeg hadde lest meg skikkelig opp !
Tove, i Fargene forteller, og jeg har hatt en liten utveksling om vår felles fascinasjon, mineraler/steiner, og i denne sammenhengen har jeg tatt med noen klipp fra kommentarfeltene på hennes blogg.
Gul oker, hydratisert ferrioksid, er et naturlig forekommende pigment som finnes i leire i mange deler av verden. Det er giftfri og har blitt brukt i maleri siden forhistoriske tider.
Indisk gul er et transparent, fluorescerende pigment som brukes i oljemalerier og akvareller. Opprinnelig magnesium euxanthate ble hevdet å ha blitt produsert fra urinen til indiske kyr matet bare på mangoblader. Den er nå erstattet av syntetisk indisk gul nyanse.
Napoli gul (blyantimonatgult) er et av de eldste syntetiske pigmentene, avledet fra mineralet bindheimite og brukt mye opp til det 20. århundre. Det er giftig, og i dag er det erstattet i maling av en blanding av moderne pigmenter.
Cadmium gul (cadmium sulfide) har blitt brukt i kunstneres maling siden midten av 1800-tallet. Det er giftig og nå erstatta med azo pigmenter.
Krom gul (blykromat) er avleda av mineralsk crocoite. Det ble brukt av kunstnere tidlig på 1800-tallet, men har i stor grad blitt erstatta av andre gule pigmenter på grunn av toksisiteten av bly.
Sinkgult eller sinkkromat er et syntetisk pigment laget i 1800-tallet, og ble brukt av maleren Georges Seurat i sine punktilistiske malerier. Han visste ikke at det var svært ustabilt, og ville raskt bli brun.
Titan gul (nikkel antimon titan gul rutil) blir til ved å legge til små mengder av oksider av nikkel og antimon til titandioksid under oppvarming. Den brukes til å produsere gule malinger med god hvit dekning og har LBNL-malekoden "Y10".
Gambog er en oransjebrun harpiks, utvunnet av trær av slekta Garcinia, som blir gult når det blir pulverisert. Det ble brukt som akvarellpigment i det fjerne øst fra det 8. århundre - navnet "gambogen" er hentet fra "Kambodsja" - og har blitt brukt i Europa siden det 17. århundre.
Orpiment som før nevnt, også kalt kongens gul eller kinesiske gul, er arsen-trisulfid og ble brukt som et malingspigment fram til 1800-tallet da det på grunn av sin høye toksisitet og reaksjon med blybaserte pigmenter, ble erstatta med Kadmium gul.
Azo-farvebasert pigment (et farverikt gjennomsiktig eller halvtransparent farvestoff med et hvitt pigment) brukes som farvestoff i de fleste moderne malinger som krever enten en svært metta gul eller enkel farvemiksing. Den vanligste er monoazoarylidgul familien, først markedsført som Hansa gul.
Mineraler og kjemi
Urania og uranoksyd er konsentrert uranoksyd som blir til ved fresing av uranmalm. Det brukes til å lage brensel for atomreaktorer og i uranberigelse, en av de grunnleggende trinnene for å skape atomvåpen.
Titan gul (også kjent som clayton gul), kjemisk formel C
Metylgul (p-dimetylaminoazobensen) er en pH-indikator som brukes til å bestemme surhet. Den endres fra gul ved pH = 4,0 til rød ved pH = 2,9.
Gult fyrverkeri er produsert ved å tilsette natriumforbindelser til fyrverkeriblandingen.
Blant elementene er svovel og gull mest åpenbart gule. Fosfor, arsen og antimon har allotropene som er gule eller hvite-gule; fluor og klor er svakt gulaktige gasser.
Men uten lys ingen farver... her gjelder også reglene for kvantefysikken og elektomagnetisme...
