Spent gikk jeg langs de store tomme sarkofagene av slitt stein med blikket rettet opp mot himmelen i håp om å se en sommerfugl komme flaskende. De myldret jo sist gang. Men i høst var det ingen å se...
Så plutselig fram mellom bladene på trærne i alleén kommer en øyenstikker i raskt svev og sneier ansiktet mitt. De flyr noen runder rundt meg før den forsvinner like brått som den kom.
Det var aldri tid til å forevige øyeblikket. Derfor har jeg lagt inn på fotoet en annen øyenstikker som erstatning- akkurat der den fløy. Denne øyenstikkeren er et smykke jeg fikk av en kollega på skolen vi besøkte.
Se van Goghs malerier fra Alychamps høsten 1888
Så spennende, det må være noe spesielt med deg og det stedet.
SvarSlettDet er flotte malerier som en ikke blir lei av å se på.
Ha en fin kveld, Marit.