fredag 24. mai 2019
Stauder
Stauder er mine favoritter. Det er så fantastisk å se spirer titte opp av jorda om våren, strekke seg etter lyset, vokse og bli store for til slutt å bære fram de vidunderligste knopper som brister ut farverike blomster, noen med lukt, noen uten... Denne reisa er verdt å vente på!
En opplevelse jeg får være med på år etter år.
Her er en flott oversikt over stauder:
https://foreninger.uio.no/botaniskhagesvenner/v%C3%A5rtreffet/2016/katalog-stauder-vartreff-2016.pdf
torsdag 23. mai 2019
Bambi på besøk
Her var det mye godt å spise, jeg kommer til dekka bord! Nei, nei, ikke ta roseskuddene mine! Ikke det, kan jeg spise eiekblader da?Ja! De var ikke så gode som roseskuddene, jeg lurer meg til noen roseskudd til.... å der kommer eieren, best å stikke av!
mandag 20. mai 2019
Mat langs grøftekanten, vikke og magnoliadressing
Magnoliadressingen får jeg komme tilbake til neste vår, for nå er blomstringen over!
Vikkeplanta er medlem av ertefamilien, Fabaceae, som danner den tredje største plantefamilien i verden med over tretten tusen arter. Av disse artene var den bitre en av de første kultiverte plantene dyrka av neolitiske folk.
Med noen få unntak er vikke uten tvil den eldste planten som er blitt dyrka av mennesker. Arkeologiske rester har oppdaga steder i Egypt, Irak, Tyrkia og Hellas. Det ble dyrket i årtusener før det ble langsomt faset ut til fordel for andre mer smakefulle avlinger. Det ble helt ute av bruk etter det romerske rikets fall.
Vicia sativa:
Den vokser ikke naturlig i Norge men som navnet antyder dyrkes den som dyrefôr, og fins sparsomt ved kysten av Sør-Norge.
Planta blir 30-80 cm høy og er svakt klatrende. Stilken er kantete og mer eller mindre hårete, enkel eller noe grenet. Småbladene sitter sammensatt av 5-7 par og er smalt omvendt eggrunde. Blomstene er 16-26 mm lange og sitter parvis eller alene, med et kort skaft i bladhjørnene. Seilet, det store kronbladet, er lyst fiolett, vingene og kjølen er purpurrøde. Belgen blir omkring 5 cm lang og inneholder ett stort antall grå eller brune frø.Kilde
Hvis du holder deg til en vikke med lilla blomster som vokser langs blomsterstammen og ikke i en "krone" på toppen, og planten ikke har lange, lett synlige hår, bør du være trygg. Bare de øverste åtte centimeterne av blad bør samles inn. Bladene tilberedes som en grønn grønnsak.
De kan spises rå, men bør vanligvis dampes i fem minutter eller så. De smaker litt som erter og er definitivt verdt å høste, spesielt ettersom de er så rike på protein, fett, fiber og ulike vitaminer og mineraler -og nitrogen.
Bitter vikke har mye større blader når planta er ferdig vokst, og de som ikke er giftige etterlater seg en ubehagelig bitter smak i munnen en stund etter inntaket.
Vanlig vikke har små "hår" på bladene, men disse er mindre synlige.
Vanlig vikke har små "hår" på bladene, men disse er mindre synlige.
Frøene smaker som erter, men må bearbeides før de spises. Ertene skal høstes når de er unge. Som eldre bygger de opp giftstoffer, men alle skal tørkes, fuktes, kokes og vannet helles ut et par ganger før forbruk.
Jeg har meldt meg på
Den endte i ertesuppe!
Jeg har meldt meg på
Engelsk side om vetch
Oppskrifter på engelsk
søndag 19. mai 2019
Mærrapanna på sitt beste
Mini Forglemmegei
Merkelig tre....
Vinterkarse kan spises
Berberis vokser vilt! Snadder i risgryte!
Berberis er et eksempel på en plante som ble innført til Norden av munkene på 1600-tallet og som seinere har naturalisert seg her i landet. Munkene dyrket berberis i klosterhagene, de spiste de sure bærene og brukte den gule farven som kan utvinnes fra røttene til å farve klær. Bærene er rike på vitamin C og ble på 1700-tallet brukt som middel mot skjørbuk på lange sjøreiser.
De medisinske egenskapene til berberis har vært kjent lenge, og planten ble i tidligere tider bl.a. brukt til å senke feber og til behandling av lever- og galleplager (f.eks. gulsott), mavesår og mage- og tarminfeksjoner. I oldtidens Egypt lagde man en drikk mot feber av knuste berberisbær og frø av fennikel (Foeniculum vulgare).
Spis et ugress
Spis et ugress
Hotell for de små
Madelens insektsbo, skikkelig koselig!
lørdag 18. mai 2019
LØRDAG 18. MAI
og litt "photoshopping"
Empty Chairs
BY LIU XIATRANSLATED BY JENNIFER STERN AND MING DI
Empty empty empty
so many empty chairs
everywhere. They look
charming in van Gogh’s paintings.
I quietly sit on them
and try to rock
but they don’t move —
they are frozen
by what’s breathing inside them.
Van Gogh waves his paintbrush —
leave leave leave
there’s no funeral tonight.
He looks straight through me,
and I sit down
in the flames of his sunflower
like a piece of clay to be fired.
For me, life means beauty, life is a
flower, life is meadows, beauty is meadows, life means steadfastness,
steadfastness is like a moment.
There is a place in the poem where I
say ‘I want to find another language. A language full of flowers, the blossoms
of love’. That these words would have meanings that everyone would understand –
like the deep understanding that comes from gazing into someone’s eyes.
Dagen derpå. Denne dagen har et viktig innhold. Jeg leser intervjuer med forfulgte forfattere, jeg leser utdrag av dikt de har skrevet og tekster som handler om deres liv. Det er et forsøk på å bli bedre kjent med forfattere som til nå har vært ukjente for meg, og det er en helt spesiell grunn til at jeg sitter her og prøver å tilegne meg kunnskap om hva de har vært igjennom av sensur, forfølgelse, utestenging, sjikane, vold og straff, akkurat nå. Festivalen Ord i grenseland gir hvert år ut en pris til en forfatter som er forfulgt i hjemlandet sitt. I år skal jeg være med å delta i komitéens arbeid som representant fra Det kvindelige læseselskab.
og etter å ha lest diktet
av Sahar Mousa,
ser jeg at jeg har uttrykt meg på en måte jeg føler er rett!
fredag 17. mai 2019
Hipp, hipp, hurra!
Barnebarn i 17. maitoget på Kråkerøy
og sønn!
Jente med hund i bunad!
Barnebarn i hovedtoget
Norske og franske kollegaer
Vikingjenter og en fransk kollega som studerer draktene deres!
Kan hun til høyre være Marita, en tidligere elev?
Abonner på:
Innlegg (Atom)
