Julas mange ansikter

Her har den eldste sønnen lekt seg for noen år tilbake, fant tegningene under en opprydding. De er verdt å publisere på bloggen!

Dette skrev han før han starta på skolen!

http://fargeneforteller.blogspot.no/search/label/Jul

Julegaver -hvor kommer skikken fra?

Skikken har sin opprinnelse langt tilbake i historien. I den romerske kulturen ble åkerbruksguden Saturnus feira med offringer og fest 17. desember. Festen varte i fem dager, samfunnet stoppa opp, og folket levde i festrus. Slavene fikk lettere kår for en stakket stund og ble overrakt gaver fra sine herrer. Jfr. skikken med gaver fra gårdsherrene til husmennene i Norge.
Etter hvert kom en av de romerske kalenderfestene ved nyttår til å bli den dominerende gavefesten i året. Det ble sett på som spesielt lykkebringende å motta en gave første januar, og alle forsøkte derfor å gi bort noe for å få en gjengave..
Nyttårsgavene antok et slikt omfang at kirkefedrene i kristen tid fordømte skikken fordi de mente at den førte til stort sløseri.
Kanskje en idé å forby dagens julegaveskikk også av samme årsak!
Noen hundre år etter Kristi fødsel ble jula lagt til 25. desember, og nyttårsaftens gaveskikker ble i stor grad overført til den nye høytidsfesten. Skikken med julegaver var kjent over store deler av europa - også i Norge i høymiddelalderen, og gavene besto ofte av mat eller penger.
Protestantiske  prester ønska på 1500-tallet å gi gavene symbolsk  verdi og knytte dem nært til Kristus-skikkelsen, og de starta med sin innsats en prosess som etterhvert førte til at alle fikk gaver til jul.
Julegaver i den formen vi kjenner dem i dag, er en skikk som så mange andre - fra Tyskland. Embetsmenn og forretningsfolk fra de øvre sosiale lagene i samfunnet i Norge snappet opp denne tradisjonen gjennom sine kontakter med kontinentet, og fra dem forplanta skikken seg utover på landsbygda via prester og lærere.
Da er det kanskje på tide at vi lærerer underviser i hvordan jevne ut de sosiale skillene og minske forbruket i jula. Det ligger en oppgave å venter der....
Kilde:Østfoldsavisa,nr.13 2014

Saturn (latin: Saturnus) er en gud i den gamle romerske religionen og mytologien. Saturn er en sammensatt figur på grunn av sine mange framtoninger og lange historie. Han var den første guden for Kapitol, kjent siden de eldste tider som Saturnius Mons, og ble sett på som en gud forgenerasjoner da folk levde lykkelige uten lover og regler, i rikdom og fred, med blomstrende landbruk, periodisk fornyelse og frigjøring. Senere kom han også til å bli guden for tiden.I templet hans på Forum Romanum ble statskassa og kongejuvelene oppbevart. Hver desember ble han feiret på det som kanskje er den mest kjente av alle de romerske festivalene. Originalt pågikk festen i bare et døgn, men senere utvidet til en uke. Festen var munter, veldig lik den nordiske julefeiringen. Rettergang og skoleundervisning ble stansa, og folk samla seg hjemme, slavene fikk fri eller for anledningen ble likestilt med sine herrer. Mange sendte hverandre gaver, spilte terningspill om bagateller, og det hersket et visst fritt språk. Gavene kunne bli betydelige som fra keiseren til embetsmennene, men var oftest små, av halvglemt symbolsk art som vokslys og småfigurer. 
Romerne identifiserte Saturn med den greske Kronus.Mytene om han ble tilrettelagt for latinsk litteratur og romersk kunst. Spesielt ble Kronus rolle i slektsforskning av de greske gudene overført til Saturn. Så tidlig som under  Livius Andronicus (3. århundre f.Kr.), ble Jupiter kalt sønn av Saturn.
Hovedtempelet for Saturn Ops lå ved oppgangen til Kapitol på Forum Romanum Dyrkelsen av Saturn ble i år 217 f.kr. omdannet etter greske riter. Saturn var far til Veritas.

Saturn hadde to hustruer som representerte ulike aspekter ved guden. Navnet på den andre kona var Ops, tilsvarende greske Rhea som betyr "rikdom, overflod, ressurser."  Ops var opprinnelig partneren til Consius (mulig en variant av Saturn). Den første kona var Lua, gudinne for "ødeleggelse, oppløsning", som fikk fiendenes våpen blodig ødelagt i krig. Soldatene ofra derfor krigsbytte til henne. Kilder
Han er ofte avbilda mens han spiser  sitt eget barn. Det kan være en allegori på rollen som guden for generasjoner.

Saturns føtter ble ellers i året holdt bundet i ull, men under festen han ble løslatt som en feiring av den gylne tida som var før Saturn ble styrta.

Jula i gamledager på landet i Østfold

En viktig regel gjaldt før i tida: til jul skulle det gjøres grudig husvask- over alt, fra innerst til ytterset, i  skap og skuffer.Tinnfat, kobber og messing skulle pusses og gnis skinnende blanke, og det skulle brygges  juleøl. Det kommer jeg tilbake til den 21. desember på bloggen.
Slaktinga skulle foregå å voksende måne. Skinka skulle saltes og og henges til tørk på stabburet, innmaten males og bearbeides til pølser og 
Lefser, flatbrød og grisla brød ble bakt på takker i bryggerhuset.
Sjølve julekvelden var ekstra travel. Alle sto opp i otta for det var mye som måtte gjøres klart for kvelden.
Kvinnene tok fjøsstellet og sto for matlaginga, mens gårdgutten og usmannen hodgde ved. I juledagene skulle det nemlig ikke hogges eller bæres ved ved, for mellom jul og nyttår rådde juleroa.
I løpet av formiddagen skulle rugbrød, hvetebrød og "godtebrød" bakes. De ferske brødene ble lagt på julebodet og fungerte som pynt hele helga.
Nyttårdagen tok de det øverste av brødet og gravde det ned i kornbingen hvor det lå til våren kom.
Sittende på plogstyret skulle da kjørekaren ete litt av godbrødet, og så gi resten til hestene.
Spesielt i Spydeberg ble denne skikken holdt lenge i hevd. Det skulle gi styrke og kraft til hestene i våronna.
Til dugurs juleaften serverte de mølje: flatbrød bløtt opp i suppekraft med ribbefett over, krydra med salt og pepper. Alle som var tilknytta gården, skulle være til stede under måltidet og det ble skålt i akevitt og de ønsket hverandre en god jul.
Husmannen fikk så årsoppgjøret og noe julegodt som han tok med hjem til sine.
Middagen besto som regel av fersk suppe med kjøtt og poteter i , og til ettermiddagskaffen skulle alle de sju kakeslagene smakes på.
Deretter ble treet pynta, alle badet og stelte seg før julefreden senka seg og kirkeklokkene ringte jula inn.

Julekveldsmaten besto som regel av risengrynsgrøt til forrett, så ble det servert ribbe, pølser, medisterkaker og surkål med øl og dram til. På bordet sto hjemmestøpte lys i en sjuarma stake, og aller helst skulle det også være sju vedslag som knitra i peisen. Bordet skulle være dekka av en linduk, og det fineste servise i huset settes fram.
Etter måltidet skulle bordet forlates som det var, ingen skulle rydde eller vaske opp. det hadde sin spesielle grunn. Det skrev jeg om i fjor!
Det var vanlig å avslutte dagen med å gå i fjøset og ønske dyra god jul. Hver av dem fikk en liten godbit  med hilsenen: "Et vel og drikk vel, for i kveld er det julekveld. Til slutt fikk nissen sin bolle med julegrøt, for folket gikk ut i vinternatta og inn under nyvaska sengetøy.

Kilde, Østfoldavisa, nr. 13, 2014

Julehuset på Skogsstrand

Bildet er fra 1925, huset brant i 1931

Huset ligger i Veumsskauen, langs kjerreveien som forbinder Kjølberg bru med Nordre Veum.
Navnet har slett ingenting med jula å gjøre.
Det har aldri heller bodd noen mann som har hett Jul der, men kanskje det har bodd en hjulmaker der og stedet har fått navn etter den virksomheten som har funnet sted. Yrkesbetegnelser er vanlige førsteledd i stedsnavn.
Det er på kart fra slutten av 1800-tallet at navnet dukker opp. Anders Larsen kjøpte et jordstykket på stedet i 1844. Han rydda jorda og bygde et hus på stedet. Anders Larsen kom fra gården Ingjulsrød litt lenger sør. Det er store muligheter for at det er nettopp her nøkkelen til navnetolkingen ligger. Ingjulsrødhuset er et langt og vanskelig navn. Mange stedsnavn er blitt til som et resultat av sammentrekkinger og uttalemessige forenklinger. Kilde:Fredriksstad Blad, Lars Ole Klavestad

En annen forklaing kan være at det har bodd en hjulmaker på bruket. Folk i området tror det.
Eller at det betyr et hus med hjul, altså ei mølle, men det er ikke noen bekk i nærheten, så det kommer nok neppe fra den betydningen.
Den første eieren av jordstykket var Johannes Carlsen Veumneset. Han solgte det til Anders Larsen Ingjulsrud i 1844. Bare ti år etter overtar Andreas Andersen eiendommen med stue og uthus for 87 spesidaler. Han bodde der til han døde i 1900. Husholderska arvet  
alt. 
Fram til 1923 hadde bruket flere eiere, men da kjøpte Olaf Larsen plassen for 12700 kroner. Hovedhuset brant, men ble bygd opp igjen i en litt annen stil. Han solgte det i 1937 til Asbjørn Hansen som igjen solgte det til Kåre Nysted på 60-tallet. Hvem som eier det nå, står det ingenting om i boka Turhåndbok for Fredrikstad- Rolvsøymarka 1.

Mens mange har pyntet hjemmene sine til jul, finnes det ekte Julehuset i Veumskogen. Stedet ligger i overkant av 2,5 km nord for Skogstrandbanen og langs kjerreveien som forbinder Kjølberg bru og Nordre Veum.Hva er så bakgrunnen for navnet? Høytider og årstider er enkelte ganger opphav til stedsnavn. Påskefjellet og St.Hansfjellet er gode eksempler på dette. Ofte har slike navn oppstått fordi det har vært knyttet spesielle høytidstradisjoner til plassen. Andre kjente stedsnavn som Vinterbro og Vårstigen knytter seg mer til ferdsel. Julehuset har trolig en helt annen bakgrunn, som ikke har noe med høytiden jul å gjøre. Det mest nærliggende vil kanskje være å tro at det er mannsnavnet Jul som er opphavet. En vanlig måte å konstruere et bostedsnavn, både i gammel og nyere tid, var at man tok utgangspunkt i fornavnet til den som brøt opp eller bodde på gården. Det dreier seg nesten utelukkende om mannspersoner, slik som Karlshus, Olseng og Gunnerød. Det er imidlertid ikke …Kilde

Jakten på julehuset

Vi gikk oppover Ingjulsrødveien for å lete etter Julehuset, men ga opp da vi ikke fant noe som kunne være likt huset fra 1934 jeg hadde sett bilde av. Dette var det som kunne likne mest:

Kartet viser en mindre vei nærmere Kjølberg bru. Det er nok her Julehuset ligger. Vi får ta en ny tur og finne ut av det!
Kanskje det blir vinterens Blogger´s Sunday Walk!

3.adventssøndag

Julekraven til Saga er straks ferdig. Den har en bord med små hjerter i vrangstrikk i kanten. God, varm te i julekoppen som var gave fra eldstesønnen i fjor, skaper en fin start på dagen.

Stjernegutter

Et stjernegutt- opptrinn eller stjärngossetåg er en populær dramatisering av Jesu fødsel, knyttet til historia om de tre vise menn som fulgte stjerna mot Betlehem før de endelig kom fram til stallen der Jesus ble født.

Det har sine røtter fra middelalderen med spill på kirketrappa. Fra 1500-tallet og utover utvikla det liturgiske dramaet seg. Fra å være framført av katedralens skoleelever, ble det mer og mer et sekulært mysteriespill som også kom til å inkludere noen vanlige julesanger og salmer.

Opptoget fant sted i perioden fra tredjedag jul (desember 27) til Epiphany (6. januar Epiphany eller Three Kings Day Saints). Følget gikk fra dør til dør, og de ba om få å komme inn og framføre spillet. Til gjengjeld fikk de litt penger og ble servert kaker, vin og punch. I Sverige har stjerneguttene  i løpet av 1900-tallet blitt en del av Lucia toget den 13. desember.
Kilde
Tradisjoner i Østfold
Spill i Halden
Stjernespill
Blogg: Nordic Thoughts

Dekorasjoner til jul

Vår dør

Julekransen kommer fra Tyskland som så mange andre juletradisjoner: kalender, gløgg og tre.
Den tradisjonelle kransen består av en bunn med kvister av gran, furu, einer, kristorn, oliven, laurbær eller annen eviggrønn plante. Grønn mose er også vanlig som kransebunn.

Søsteren mins dør...

For hundrevis av år sida skulle det evig-grønne i kransen symbolisere vår hardførhet til tross for vinterens mørke og kulde...

I England ble det tidligere ansett som lite klokt å bruke eføy alene for å dekorere til jul, for det ville gi kvinnen i huset overtaket! Kilde

Jeg har litt kristorn inneimellom eføykvistene!

Så fine bær det blir denne vinteren, maken til disse har jeg ikke lagt merke til før....

En skikkelig rose til jul!

Se Toms fantastiske julekranser her!

Fjøsnissen

Nissen er en skikkelse som i følge skandinavisk folketro særlig holdt til i uthusene på en bondegård. 

Fjøsnissen kunne være til nytte på gården, for eksempel ved å stelle dyra, særlig hvis han fikk god mat og drikke på julekvelden. Men han var også lunefull og uberegnelig og kunne utføre pek og ugagn og skade folk og dyr hvis han ikke ble behandlet godt. Han var omtrent 30 cm lang og hadde stort, hvitt skjegg. Han er kledd for norske forhold. Han hadde grå eller blå jakke og brune eller grønne nikkers. Skoene var laget av bark eller skinn, og på hodet hadde han en rød lue slik de fleste bønder hadde i gamle dager (og som lever videre i skandinaviske mannsbunader). Folk på gårdene trodde at nissen hadde overnaturlige evner, og at den røde topplua var grå innvendig. Hvis nissen vrengte lua, mente de at han ble usynlig! Nissen kunne bli mange hundre år og levde rundt folk hele tiden. Han var rask som en loppe, lur som en rev, hadde syv manns styrke og en luktesans som var nitten ganger sterkere enn menneskenes.
Nissen i norsk tradisjon overtok for den norrøne gradvoden, et vette som passet på gården. Andre navn på gardvorden eller nissen kunne være «tuft», «tuftekall», «tomt», «gardsbonde», «godbonde», «haugebonde», «gardrud», «rudkall» eller «rundbonde». Fortellinger, julekort og historier fra 1800-tallet har vært med på å spre forestillingen om nissen i Norge og har i nyere tid knyttet han til jula.

Opp til 1800-tallet var det ikke uvanlig at man virkelig trodde nisser eksisterte og man tok derfor hensyn til nissen i dagliglivet på gården. Folk på gårdene ofret gjerne litt til nissen for at det skulle gå gård og budskap godt i det kommende året. De satte ut mat og øl til nissen som befant seg i en slags mellomverden mellom vår egen og den mystiske underjordiske verden. Flere steder var det skikk ikke bare å sette ut grøt til nissen julenatta, men også å la restene av julematen stå framme på bordet natta over for at nissen skulle forsyne seg. 
Det fortelles om en bonde i nød og måtte en gang stjele høy fra nabogården. Da han dro ut høyet, så han en grå tuftekall med rød topplue som også dro høy. Bonden sa til nissen at det lille lasset der var til lite hjelp. Det bonden ikke visste var at det lille lasset var mer enn nok for nissen. Men nissen følte seg kritisert og ble sint, og dagen etter var løa til denne bonden tom for høy! Da forstod han at nissen hadde straffet han ved å dra alt høyet bort i løa på nabogården igjen.
Tilsvarende ble tilsynelatende uforklarlige fenomener ofte forklart med at fjøsnissen hadde vært på ferde.

. Fjøsnissen bor blant oss hele året. Han kan være vrien og vrang, finne på skøyerstreker og gi oss lærepenger om vi ikke passer på dyr, hus og heim uansett årstid.... 

Teksten er en kombinasjon av informasjon funnet på: http://ostfoldmuseene.no/ukategorisert/juleforberedelser-og-tradisjoner-fjosnissen/
http://no.wikipedia.org/wiki/Nisse
http://www.uib.no/universitetsmuseet/66914/nissen-i-tro-og-tradisjon
http://www.julehuset-numedal.no/fjosnissen-forteller-en-annerledes-jul/
http://www.fantasifantasten.no/index.php?news&nid=12

Juleglans og innmatkake

”Sett dekk pent på senga nå, så skal de få sjå på,” sa kjærringa. Og vi klompe øss i hop oppi senga, skubbe og fløtte øss, så det skulle bli plass tel æille. Vi sa itte et ord, vi bærre såg. 

Det peneste juletreet je har sett i mitt liv, var juletreet i Svingen. Og det juletreet vart penere og penere får hårt år. Det rakk helt oppi taket og var dryssfullt ta glitter og glasskuler, papirkørjer og lys. 

Åtte daer før jul pynte dom juletreet i Svingen : Mæinn og kjærringa, den vaksne sønn og de tre onga. Og æille vi andre onga som bodde i grenda omkring Svingen, fekk vara med og sjå på.

”Sett dekk pent på senga nå, så skal de få sjå på,” sa kjærringa. Og vi klompe øss i hop oppi senga, skubbe og fløtte øss, så det skulle bli plass tel æille. Vi sa itte et ord, vi bærre såg. Helt tel det var noen som banke på ruta og ropte navnet våres. Det var utsendinger hemanifrå, store søsken som skulle få øss telbars att tel hverdagen. Tel vedhogginga og kveldsgrauten og skuleleksa.

Og da var det itte moro å fortælja at vi hadde vøri i Svingen. Ingen skulle gå dit, folket i Svingen var møkksamme og somme, som kunne itte hæindtere penger, itte hadde dom gris så det vart no julkveldsmat, vedtomt var det i skålen der nesten støtt. Og et nytt klesplagg hadde itte onga der fått på mange år. Hadde dom tjent litt ekstra tel jul, så kjøpte dom juletrepynt.

”Åffer kæin itte vi ha slikt juletre som dom har i Svingen da?” kunne vi onga seia der vi satt i tjukke gensera og åt blodklubb.

”Jo – ville du heller sitta her og fryst og itte ha noe mat så -.”

Og det var forklaring nok for øss. Vi godtok den. For da skjønte vi at vi hadde det bedre enn folka i Svingen. Vi hadde det bedre enn mange andre og, hu mor delte ut en fleskebæta og litt mjølk tel dom som itte hadde. – Slik var det å ha god råd, tenkte vi onga der vi gikk i tusmørke og delte ut tel dom som satt ”trångt i det”. Den gamle kjærringa inni skauen folde henda og gret da vi kom, vi følte oss nesten som engler der vi sto ved døra og hørde å snille vi var. Og den giktbrøtne kæillen oppå loftet i Svestugua, hæin sa både takk og ære.

Så hadde vi bære Svingen att. Hu mor hadde sendt med ei pølse som vi skulle levere der og. 

”Men det er vel itte stort hjelp i det, som greie itte å gjømme noe tel julkvelden kjem,” sa hu mor da hu putte pølsa i kørja. 

”Vi kjæm med litt julemat vi,” sa vi da vi kom inn.

”Takk for det, legg pølsa på bordet,” sa kjærringa. Mæinn sette fram stol ått øss, vi belaga øss på såmå takksamheten som vi hadde møtt hos de andre som fekk julesmak.

Men så flaug den vesle dotter der over golvet og slo opp døra ut i den kæilde stua.

Der sto juletreet med den peneste og blankeste juletrepynten som tenkjes kunne.Og så var vi onga like fattige att. 

Det var oppi Svingen dom hadde juleglansen, tenkte vi. 

Og så gikk vi sakte hematt og åt innmatkaker.

Alf Prøysen

I dag har vi Prøysendag på skolens bibliotek med kåring av elevenes beste illustrasjon til en tekst skrevet av Prøysen, og det blir musikk og sang, gløgg, småkaker og noko attåt til alle.

Elevenes bidrag

 Ut mot kantina

Julepynta bibliotek - elevene i utstillingsdesign hadde ansvaret for det.

Se det flotte bokjuletrret vårt!

Maling av rammer til illustrasjonene

Fra julekortverkstedet

Bibliotekets facebookside

Julealpefiolene

Alpefiol, Cyclamen persicum, tilhører nøkelblomstfamilien. Den kommer opprinnelig fra Midtøsten og Hellas, og den har blitt foredlet til mange ulike varianter. Det finnes rundt 20 ulike arter av alpefiol, med et vell av fargevariasjoner innen for hver art. 
I opprinnelseslandene vokser den i eikekratt og blomster om vinteren. Allerede på 1600-tallet begynte man å kultivere planta, men først på 1900-tallet ble den alminnelig i norske hjem. Bladene og blomstene vokser opp fra en knollformet jordstengel. Stengelknollen skal visstnok være en yndet matrett blant griser i Frankrike og Italia. Bladene er grønne, med mønster i med ulik kontraststyrke fra sølvgrått og grågrønt . Bladene er runde og nesten hjerteformede. Alpefioler finnes i mange farger, fra hvit, rødt,rosa og tofargede. Blomsten har til og med gitt navn til en farge, nemlig cyklamenrødt.

De småblomstrede er fremstilt ved å krysse storblomstrede alpefioler med den opprinnelige ville arten. Enkelte av de småblomstrede alpefiolene har duftende blomster.Kilde

Tips til stell

Trikset med å få alpefiol til å trives, er å la den akklimatisere seg. Jo svalere den står, jo lettere vil du få den til å trives. Alpefiol bør settes så lyst som mulig for at knoppene skal utvikle seg, men ikke i direkte sol. 

Under blomstring skal planten vannes en godt hver gang, men det er viktig at jorden rekker å tørke lett ut mellom vanningene. 

Det kan være lurt å vanne på skåla framfor i jorden. Med riktig stell kan alpefiol leve i mange år.

Etter blomstring, trenger alpefiolen en hvileperiode der den holdes nesten tørr. Kilde

Cheap chip life insurance

Wear a reflective piece on your right side and be seen in the dark....

Adventsfarven og utradisjonelle lys

Denne skjorta sydde jeg som student for nærmere 40 år sida 

- og den er fremdeles i bruk hver advent! 

Tove, bloggeren bak Fargene forteller, har hatt mange interessante innlegg om farver som jeg har lest med stor interesse, og jeg har fundert mye over hvorfor vi blander sammen betegnelsene for lilla, fiolett og indigo. Tove er konsekvent og en god formidler av de rene fakta. I hverdagen er det stor sammenblanding av hva som er hva, og folk generelt er inkonsekvente ved bruken av navnene. Det fikk meg til å gripe "pennen" og rydde opp i det som egentlig er den store forvirringa. Problematikken synes å berøre mange på nettet. Jeg kom over siden der dette spørsmålet dukka opp:

Why all the fuss about indigo?

Det passer godt å gå dypere inn i farveteorien i disse adventsdagene som har fiolett som symbolfarve.

Her noen klipp:

Lilla er en blek  (her tror jeg forfatteren av klippet mener en lys valør) fiolett tone som representerer den gjennomsnittlige fargen på de fleste syrinblomstene (som kalles lillac på fransk). Fargene på noen syriner kan være tilsvarende fargene vist nedenfor som blek lilla, rik lilla, eller dyp lilla (slike betegnesler er ikke eksakte, men mer basert på personlige erfaringer). Det er andre syriner som har fargen rød-fiolett.

Lilla

Purpur regnes blant lillafarvene

Den første registrerte bruken av betegnelsen lilla som opprinnelig er et engelsk fargenavn, var i 1775. 

Fiolett er fargen på ametyst, lavendel og glassbær (Callicarpa). 

I fargehjulet historisk brukt av malere ligger den mellom blå og lilla, (altså ingen lysfarve, men en farve blandet av pigmenter). Fiolett lys er i den øvre enden av det synlige spekteret, med en bølgelengde ~ 380-450 nanometer. Lys med en kortere bølgelengde enn fiolett, men lenger enn røntgenstråler og gammastråling kalles ultrafiolett.

Forskjellen mellom fiolett og purpur er at fiolett vises i det synlige lysspekteret, mens lilla er ganske enkelt en blanding av rødt og blått. Fiolett har den høyeste vibrasjonen i spekteret.

Konklusjonen er  - enkelt sagt, at lilla er alle nyanser vi finner på syrinblomstene og nyansene kun eksisterer som pigmentfarver... og at fiolett er farven vi kan observere i spekteret som ble oppdaga av Isac Newton i 1666.

Fiolett, ren i midten, valører og nyanser til sidene.

I Europa og USA er fiolettfargen oftest assosiert med ekstravaganse, individualitet, tvetydighet, det ukonvensjonelle og det kunstige. I Kina er fiolett assosiert med eleganse og adel, i Japan med renhet, skjønnhet og klarhet, og med eget navn 菫 (sumire, fiolett) -  紫花 "lilla, blomst", 純 麗 "renhet, nydelig", 澄 玲 "klarhet, lyden av juveler" , 澄 麗 "klarhet, lovely". 

I hinduismen og buddhismen er fiolett knyttet til Crown Chakra.  

Denne fargen er i vår kultur relatert til fantasien og åndelighet. Det stimulerer fantasien og inspirerer til høye idealer. Det er en introspektiv farge, med den kan vi komme i kontakt med våre dypere tanker.

Så vet vi det... Kanskje det er derfor jeg er så betatt av nettopp denne farven!

Mens fiolett er ikke fullt så intens (med intens vil jeg tro at forfatteren av dette klippet mener det vi kaller kvalitet i farveteorien, det har noe med hvor stor grad farven er "mettet" å gjøre) som lilla, er essensen lik.Vanligvis brukes navnene om hverandre og betydningen av fargene er forholdsvis lik. Begge inneholder energi og styrke: rød med åndelighet og blå med integritet. Dette er foreningen av kropp og sjel som skaper en balanse mellom vårr fysiske og våre åndelige energier. 

Lilla eller fiolett bistår de som søker meningen med livet og åndelig oppfyllelse - den utvider vår bevissthet, kobler oss til en høyere bevissthet. Av denne grunnen er de forbundet med transformasjon av sjelen, og filosofene i verden er ofte tiltrukket av dem.

Fargen fiolett rår i fantasiverdenen. Den oppfordrer kreative sysler og søker inspirasjon og originalitet gjennom sine kreative bestrebelser. Det gir følelse av å være unik, individuell og uavhengig. Kunstnere, musikere, forfattere, poeter og synske er alle inspirert av fiolett og dens magi og mystikk.

I betydningen av hva farger representerer, er lilla og fiolett fremtiden, fantasi og drømmer. De inspirerer og forbedrer psykiske evner og åndelig opplysning, men på samme tid "holder de oss på bakken".

Fra et farge psykologisk perspektiv fremmer lilla og fiolett harmoni i sinn og følelser, bidrar til mental balanse og stabilitet, fred i sinnet, en kobling mellom det åndelige og fysiske verdener, mellom tanke og aktivitet. Fiolett og lilla støtter praktisering av meditasjon.

Men et varsko: 

For mye av fargen lilla kan fremme eller forverre depresjon for noen. Det er en farge som bør brukes svært forsiktig og i små mengder av de som er utsatt for tungsinn, sykdom og allergier, sårbare for hverdagslige omgivelser.

Og slik fortsetter tolkningen av de ulike farvene, les mer på sidene som er lista opp under.

Men jeg vil komme med en liten opplevelse som bekrefter denne påstanden:  Denne følsomheten gjør fiolett utsatt for sykdom og allergier, sårbare for sine hverdagslige omgivelser.

Da jeg besøkte Moskwa som student på søttitallet, hadde jeg på meg en lue og votter hekla i fiolett P3 Rauma ullgarn. Det må ha vært noe i farvestoffet jeg ikke har tålt.

Over øynene fikk jeg utslett som små, fiolette prikker og dundrende hodepine. Jeg måtte rett og slett holde senga en dag - irriterende når resten av gjengen var ute på sightseeing.

Indigo

Farven indigo finnes i farvespekteret mellom fiolett og blå.
I Ittens farvesirkel som baserer seg på pigmentfarvene, kalles blandingen, sekundærfarven, 50% rød og 50% blå,  noen ganger for lilla og andre ganger for fiolett.

Vi har til tider store problemer med farvegjengivelsene på skjerm kontra utskrift fordi kalibering av skjermer er en fagkunnskap som ingen behersker i kollegiet. Derfor ber vi alltid elevene både levere en digital versjon i tillegg til en fysisk besvarelse for å kunne vurdere resultatet fullt ut. Lysfarver oppfører seg annerledes enn trykkfarver. Det er to vidt forskjellige farvemoduser med betegnelsen RGB og CMYK og som det må tas hensyn til i starten av prosessen. Hva skal resultatet brukes til? Skal det vises på skjerm eller skal det være en illustrasjon i en trykksak?
Det andre er at farvene på gjenstander, papirbiter osv lar seg påvirke av mange faktorer og omgivelser, såkalt simultankontrast -  størrelsen på farveflatene og lyskildene er også med på i forskyve inntrykket av en og samme farve. Altså er et utsagn om farve en sannhet med modifikasjoner når det kommer til praktisk anvendelse!

http://en.wikipedia.org/wiki/Lilac_(color)
http://en.wikipedia.org/wiki/Violet_(color)
http://www.empower-yourself-with-color-psychology.com/color-purple.html
http://www.color-wheel-artist.com/meanings-of-violet.html
http://facweb.cs.depaul.edu/sgrais/indigo.htm
http://colourware.org/2012/02/25/what-colour-is-indigo/
http://colourware.org/2009/07/20/indigo-a-colour-of-the-rainbow/
http://desktoppub.about.com/od/choosingcolors/f/What-Color-Is-Indigo.htm
http://en.wikipedia.org/wiki/Indigo
http://liberalismen.no/hvorfor-fargen-lilla/