Entrenøkkelen

De kan gjerne snakke pent om kjærlighet og ømhet og medfølelse,
men den virkelige lykken i livet er å oppdage at vi allikevel ikke hadde mistet entrenøkkelen!
B.S.

Fra Lykkeboka som jeg i 15-17 års alderen samla 

alt jeg kom over av poesi og annen tekst med

illustrasjoner om lykke. Jeg var nok mer opptatt av 

det da enn jeg er nå. Likevel synes jeg det er fint 

å dele bokas innhold med andre. Innholdet er bidrag

fra kjente og ukjente forfattere.

Våkna til et vintereventyr i dag

Fra kjøkkenterrassen...

Den kinesiske krukka og Sitat, ordspråk og visdomsord

Friheten er ikke mye verdt om den ikke omfatter friheten til å begå feil!

Mahata Gandhi

Jeg var så glad i denne fine krukka og ble veldig lei meg da jeg hørte et brak i det krukka med blomst gikk i flisegulvet. Planta var blitt for stor og skjev uten at jeg hadde tatt affere. Lærdommen er, ta aldri sjanser ved å sette store planter i en vakker, umistelig krukke på pidestall.

Til våren blir delene litt pynt i bedene. Klarer ikke å klaste dem!

Fugletelling

Foreninga Fuglevennen arrangerte fugletelling sist helg, og det gikk i glemmeboka pga en hektisk tid.
Likevel fikk jeg tatt et bilde av en gråtrost gjennom kjøkkenvinduet. Litt uskarpt og fra en mindre heldig vinkel. Jeg gikk ut for å få et bedre bilde der den koste seg med einerbær i buska, men da fløy den. Skitt au, her er´n og blir med i tellinga som må være ferdig registrert før 2. februar.

Mandagstema; Jeg ønsker meg...

Etter å ha lest en del ønsker, så sitter jeg her og ikke vet hva jeg ønsker meg, for jeg skal snart til varmere strøk, ikke for det.... er jeg riktig uheldig, kan jeg møte snøen og kulda der også.
Men hva står øverst på ønskelista under de mest eksistensielle ønskene som god helse, gode forhold, godt miljø, godt samfunn, gode relasjoner, gode hverdager og hva vi ellers er avhengige av?
Det er et luksusproblem å ikke vite det sånn umiddelbart! Og jeg kan ikke ønske noe jeg vet jeg ikke kan få....
for som jeg la inn på en post for ikke så lenge sida...

De lykkeligste menneskene er de
som ikke ønsker seg noe de aldri kan få!
Ukjent

Jeg har imidlertid et sterkt ønske om at dammen vår må bli som den var i 2012. Det nevnte jeg også på møtepalssen for Blommig fredag. Dere som har fulgt prosessen, vet at jeg er ikke alene om å ønske dette. Vi har fremdeles tro på at kommunen vil gjøre det eneste rette sjøl om troa blir svakere og svakere for hver gang vi får rapport om hva som skjer eller ikke skjer.
For dere som ikke kjener til hva som har hendt, kan lese det viktigste her:
https://www.facebook.com/StottegruppeforBjolstaddammen

Dette er Sommernatt av Eilif Petteresen, malt i 1886

Mandarin orange Monday; Ride, ride rank

This is different versions of an old Norwegian song for children.

Jeg ante ikke at det er flere versjoner av Ride, ride ranke før jeg skulle hente teksten opp fra nettet.
Men sånn er det jo med tekst som går fra munn til munn....

Ride, ride ranke!

Si meg hvor skal veien gå?

Bestefar besøk skal få.

Ride, ride ranke!

Ride, ride ranke!

Og når så vi stiger av,

sier vi: "Goddag, goddag!"

Ride, ride ranke!

Ride, ride ranke!

Bestemor, hun er så snill.

Vi får leke som vi vil.

Ride, ride ranke!

Ride, ride ranke!

Nå til onkel i galopp.

"Er han hjemme?" Ja! Så stopp!

Ride, ride ranke!

Ride, ride ranke!

Nå er hesten ornt`lig trett.

Rytteren er god og mett.

Ride, ride ranke!

Ride ride ranke til Møllerens hus.

Der var ingen hjemme, bare lille Kattepus

Og mølleren maler og hanen den galer:

Kykkeliky, 

Kykkeliky, 

og Kykkelikyyyyy

Andre bruker denne versjonen:

Ride, ride ranke, til møllerens hus
Der var det ingen hjemme uten en liten kattepus
Og tre små hunder som lå under benken og gnagde på lenken.
Den ene sa "Voff!"
Og den andre sa "Voff!"
Og den tredje sa "Voff! Voff! VOFF!"

eller

Ride, ride ranke, til møllerens hus
Der var det ingen hjemme foruten kattepus
Og tre små hunder som ligger under benken og gnager på lenken
Vovv Vovv Vovv! sier Storen
Vovv Vovv Vovv! sier Feium
Og Voff Voff Voff! sier Veslebikkja

eller

Ride ride ranke

hesten heter Blanke

hesten heter Abildgrå

satt en liten dame på

hvor skal hun ri

til kongsgår’n og fri

kongen var’ke hjemme

men fruen skulle bake

så Saga fikk en kake

Mange lokale varianter finnes her!

Hva har jeg sagt om oransje?

Divan Stamford  Canapé fra Mio

Denne hadde passet glimrende i stua vår!
Hva har jeg sagt om farven? Se og her og her og tilslutt her

Reklamebilder!

Mått

Bredd:

90 cm

Höjd:

88 cm

Djup:

92 cm

Alternativt djup:

208 cm

Sitthöjd:

50 cm

Sittdjup:

52 cm

Övrigt

Sittkomfort:

Delux

Artikelnr:

M1530283 / STAMCAAHMTEOR

Nærmeste butikk for sjeselongen:  Hitta hit

Herrestad, 500 m från Torpkrysset mot Uddevalla 

Adress

Norgårdsvägen 2

451 75 Uddevalla

uddevalla@mio.se

A propos kommentaren jeg fikk av Tove Steinbo i går, hør: 

NRK P1 Kveldsåpent om farger

søndag 26. januar ca. kl. 19.10.

Link

Oransje, også skrevet orange og kalt branngul, rødgul eller brungul, er en farve som inngår i favrespekteret. Fargen finnes naturlig blant annet på appelsinskall, og dette er også bakgrunnen for navnet.Ordet kommer fra fransk orange som kan bety både «appelsin» og «oransje farge», hentet fra italiensk arancia, et ord som igjen er omdannet fra arabisk, persisk og opprinnelig sanskrit. Den oransje delen av spekteret regnes omtrent fra 590 til 625 nanometer.

I estetikken regnes oransje til de varme fargene. Oransje er en sekundærfarve som fås ved å blande primærfarvene gult og rødt.

Oransje farge som symbol

I nasjonal symbolikk brukes oransje for å markere tilhørighet til Holland og Nederland. 

I Nord-Irland brukes den nederlandske nasjonalfargen av unionsvennlige protestanter til minne om Vilhelm av Oranien. 

I Ukaina ble fargen fra  Viktor Justsjenkos  presidentvalgkampmateriale symbolet på den fredelige revolusjonen  i landet. 

Og i Israel har jødiske nybyggere, inspirert av «den oransje revolusjonen» i Ukraina, valgt oransje som symbolfarge i sin kamp mot Sharon-regjeringens flytteplaner. 

I tillegg er oransje den offisielle fargen til Liberaldemokratene i England, de konservative partiene Partido Popular i Spania og sosialdemokratene i Portugal, og hindunasjonalistene Bharatiya Janata Patly (BJP) i India.Kilde

Buddhistmunker i Theravada-tradisjonen bærer ofte  safran- eller oransjefarvet tøy.

Det var på grunn av kjortlene til munskene jeg først fikk det sterke forholdet til denne farven.

Kirkens Bymisjon valgte også oransjefarven på skjerfene de hang opp i trærne og andre steder i byen sist høst for at folk som frøs, kunne ta et skjerf for å varme seg. Se og her

Oransje i interiør

Mangt kan sies

Vanessa Hugh Walpole: En føler lykke først når all frykt er forsvunnet.

Norman Douglas: Nøkkelen til lykke er vitebegjær.

Ronald Russel: Barn som er vant til lykke, vil finne kjærlighet og skjønnhet.

Johs. Jørgensen: Ikke livets lek, men livets alvor - er lykken.

Alexander Pope: Fornøyelse er lykke for dem som ikke kan tenke.

Albert Schweitzer: Lykken er ikke annet enn svak hukommelse forbundet med god helse.

Det er nødvendig for menneskets lykke at det forstår at det er trofast mot seg selv.

Gutt 22 år: Lykke er å gjøre andre glad.
Jente 20 år: Lykken er å ha en å være glad i.
Gutt 12 år: Lykken er å sette andre høyere enn seg selv.
Gutt 7 år: Lykkepengen bringer lykke!
Jente 3 år: Lykken er en stor elefant.

Fra Lykkeboka som jeg i 15-17 års alderen samla 
alt jeg kom over av poesi og annen tekst med
illustrasjoner om lykke. Jeg var nok mer opptatt av 
det da enn jeg er nå. Likevel synes jeg det er fint 
å dele bokas innhold med andre. Innholdet er bidrag
fra kjente og ukjente forfattere. Illustrasjonen er et 
gammelt utklipp.

Jula på nyåret 4, 25.januar

Nå må det være slutt!

Redemptoristene som bor på Papa Stronsay, feirer "Little christmas" på den tjuefemte dagen i hver måned, med unntak av desember, da den tjuefemte dagen selvfølgelig feires som første juledag.

Blomstrende fredag; Sommerens favorittbilde

Hva kan nå det være? Dammen står mitt hjerte nærmest, så det må bli et bilde av den!

Med vannliljer, siv, ender og øyenstikker. Velkommen tilbake i juni!

Alt

Lykke er ikke alt,
å elske er ikke alt,
livet er ikke alt,
å leve er ikke alt,
troen er ikke alt,
å bli kysset er ikke alt,
håpet er ikke alt,
et lite kjærtegn er ikke alt,
en hånd i din er ikke alt,
fred er ikke alt,
men lykken er alt dette,
og da er lykken alt.
Ukjent

Fra Lykkeboka som jeg i 15-17 års alderen samla 
alt jeg kom over av poesi og annen tekst med
illustrasjoner om lykke. Jeg var nok mer opptatt av 
det da enn jeg er nå. Likevel synes jeg det er fint 
å dele bokas innhold med andre. Innholdet er bidrag
fra kjente og ukjente forfattere. Illustrasjonen er et 
gammelt utklipp som viser Karen Blixensens 
hjem uteafor København.

En gla´sak

Hummmm.... dette tror jeg ikke på! Skal bli interssant å lese om saken! Kanskje jeg lar meg omvende....

http://www.nrk.no/livsstil/slik-blir-du-lykkeligere-1.11233377

Jeg har tatt testen - og skåra mindre enn en som ikke mener å være lykkelig!
Jeg er ikke mindre "lykkelig" av det, heldigvis.... i grunnen er jeg ikke lykkelig, men sånn passe tilfreds, er ikke det greit nok!
Er det mulig å være lykkelig når andre rundt en sliter?
Hva kan jeg lære? Bør jeg det?
Håper alle forstår ironien min i disse lykkeinnleggene som ikke er stoff fra den gamle Lykkeboka!
Stoffet derfra har også havna her på bloggen - muligens som en form for reaksjon på hvor stor oppmerksomhet lykke har fått i dagens samfunn.

http://www.kk.no/896105/dette-kan-du-laere-av-bikkja-di
http://www.klikk.no/helse/doktoronline/psykiskhelse/article292965.ece
http://www.side2.no/livsstil/article3318850.ece

På lette vinger

På lette vinger

flyr tiden av sted

fordi man

føler at

man er med

og får lov

til å være

og lytte

og se.

Nolo

Fra Lykkeboka som jeg i 15-17 års alderen samla 
alt jeg kom over av poesi og annen tekst med
illustrasjoner om lykke. Jeg var nok mer opptatt av 
det da enn jeg er nå. Likevel synes jeg det er fint 
å dele bokas innhold med andre. Innholdet er bidrag
fra kjente og ukjente forfattere. 

Filosofiske uttalelser om lykke

Hvor lykkelig jeg var da jeg uten å vite det plutselug så frescomaleriet på veggen foran meg da vi var på vei til det Sixtinske kapellet, har jeg ingen anelse om, men jeg husker jeg ble overbegeistra av synet. Maleriet kjente jeg igjen fra den gamle læreboka i historie. Etter denne opplevelsen er jeg svært påpasselig med å fortelle elevene mine om hvor de ulike maleriene de lærer om, befinner seg. Tenk om de reiser fra et sted og finner ut vel hjemme, hva de har gått glipp av!

Lykke, psykisk tilstand, filosofisk begrep, har siden antikken blitt betraktet som det største eller som en av de største verdier, men det har vært sterkt divergerende meninger om hva lykke er, fra ren lystfølelse, hedonisme, til det å fungere godt som menneske. Begrepet har bare spilt en underordnet rolle i moderne etikk, da det har vist seg vanskelig å oppnå enighet om hva det betyr.

Lånt bilde- Skolen i Aten av Raphael, klikk

De greske filosofene
Størsteparten av den greske etikken beskrives gjerne som eudaimonistisk. Eudaimonia oversettes som regel med lykke, men betyr snarere «det å være besatt av en god ånd». Platon og Aristoteles skiller mellom lykke og lykksalighet. Ifølge Platon består lykken i harmoni i sjelen. Hver av sjelsevnene har sin dyd eller «dygd» (arete). Tenkningens dyd er visdom, viljens dyd er mot og begjærets dyd er måtehold. Når alle disse dydene er i harmoni, blir man et rettferdig menneske, og et rettferdig menneske er ifølge Platon et lykkelig menneske. Aristoteles har beslektede tanker. Lykke er noe langt mer dyptgripende enn nytelse. En nytelse er alltid kortvarig, mens lykken er noe som utfolder seg gjennom et helt liv (eller i det minste store deler av livet). Lykken er knyttet til at man er i virksomhet og får utfoldet sine evner til det ytterste.
Senere filosofer
Augustin forstår lykke som sjelens tilstand i det hinsidige, i en ikke-sanselig skuen av Gud. Ifølge Kant er lykken så intimt forbundet med den enkeltes personlighet at den ikke lar seg definere allment. De britiske utilitaristene (Bentham, Mill) forbandt lykke med følelse av velvære og fravær av lidelse.
Kilde

Den gang

Den gang jeg lykken ville eie,
fløy den fra meg på alle mine veie,
men da jeg lykken ville bringe,
kom den til meg på englevinge.

Fra Lykkeboka som jeg i 15-17 års alderen samla 

alt jeg kom over av poesi og annen tekst med

illustrasjoner om lykke. Jeg var nok mer opptatt av 

det da enn jeg er nå. Likevel synes jeg det er fint 

å dele bokas innhold med andre. Innholdet er bidrag

fra kjente og ukjente forfattere. Illustrasjonen er et 

foto fra 16. januar.

Nå er Lykke blitt seriøst debattema på Litteraturhuset vårt også, det tar om seg - og en av våre nærmeste venner har påtatt seg oppgaven å sitte i panelet. Du også nå, sa jeg til Richard. Jeg er kommet i det gode selskap!

Temaet lykke ligger tydeligvis i tida, jeg var bare sånn noen og førti år for tidlig ute med å samle tekst om det!

Jeg har flere lykkeinnlegg på lager, så fortvil ikke, det er ikke slutt ennå! Lykken kommer...

Det gjelder å smi mens jernet er varmt!

Etterskrift:

Det var rett og slett til å bli ulykkelig av å høre proffesorens innlegg. Maken til kjedelig og upedagogisk presentasjon skal man lete lenge etter. Litt bedre ble seansen etter  - da humor og kjappe replikker krydra diskusjonen i panelet, takket være Fedon og Richard.

En annerledes juletrefest

Is this kind of celebration typical Norwegian or do you have them in your country, as well, walking around the christmas tree singing christmas songs?

Er juletrefest typisk norsk... eller har andre land også denne type juletrefester?

Juletrefest på jobben, en fest alle gleder seg til!

Et eget orkester spilte til gang rundt juletreet. Vi sang og dansa blant andre På låven sitter nissen, 

Så går i rundt om en enerbærbusk og Jeg gikk meg over sjø og land.  

Etterpå var det snekkerverksted der alle barna i år fikk snekre en flott taktor. På neste verksted bakte vi kakemenn, og for de største var det pølselaging til slutt. Vi spiste pølser og drakk brus før nissen kom med poser.

En stor del av deigklumpen gikk korteste vei til magen! Hvem husker ikke hvor godt deigen makte rå!
Sønnen min har tatt de bildene jeg er med på!

 

 

Juletrefestene viderefører en veletablert festtradisjon som ble innført i Norge midt på 1800-tallet. Skikken ble utviklet i kjølvannet av at juletreet ble en del av den norske juletradisjonen. Det var først og fremst lærere, men også en del prester som etablerte juletrefester her til lands. Når det første juletreet ble pyntet i Norge, vet vi ikke, men Studentersamfunnet i Christiania arrangerte juletrefester med juletre i 1840-årene.

På mange av juletrefestene rundt om i landet holdes en del av de gamle julelekene i hevd. Det dreier seg blant annet om leker som var en selvsagt del av julefeiringa før juletre og juletregang ble allment, for eksempel Reven rasker over isen, Bro, bro brille, Kjerringa med staven og flere.

På 1900-tallet har julenissen som kommer med små gaver eller godterier til barna, blitt et sentralt dramaturgisk grep og et høydepunkt under juletrefestene. Kilde

Planlegging er halve turen

Reise til Romertiden. Det var overskriften på Side 18/19 Reise denne uka. Og siden noen av disse stedene står på reiseprogrammet i år, er tipsene verdt å ta vare på.

Første sted ut er Antalya.  Det lille museet er et must med statuen av Tykhe, men her kom et forslag til:

Det er verdt et besøk for en som har sans for kulturarv. Amfiteateret er bygd i år 155, og der det best bevarte fra antikken! Mer info (Rakk dessverre ikke å komme hit, men var like i nærheten. Neste gang vi er i Tyrkia, blir det en tur hit, garantert!)

Aspendos (gresk: Ἄσπενδος) er en gresk-romersk by i provinsen Antalya.  Under antikken var Aspendos en gresk by i Pamfylia på Lille-Asias sørkyst, fire kilometer nord for byen Serik. Byen ble grunnlagt omkring 500 f. Kr.

Byen er mest kjent for sitt godt bevarte romerske teater fra rundt 200 e.Kr. med 15 000 plasser og enestående akustikk, og det er fremdeles i bruk. Nær teateret ligger en av Lille-Asias største akvadukter,  og i området finnes rundt femten kilometer akvedukter bevart, og ruinene etter en basilika, et nymfum og en agora. Kilde

Nymfeum, grotteanlegg med fontene og skulpturutsmykning. Meget brukt som motiv i renessansens og barokkens hagekunst etter forbilde fra antikken.Kilde 

Til sommeren tas turstøvlene på, og vi tar fatt på stien ved Hadrians mur.

Mange av stedene som foreslås i artikkelen, har jeg allerede vært på som Ravenna, Pompeii, Roma og Arles i tillegg til Efesos.
Merkelig at ikke akvaduktene ved Nimes, Pont du Gard, er nevnt!
Men de romerske sisternene i Istanbul, Ostia Antica, akvadukten i Segovia og Mérida i Spania, Garni-templet i Armenia er ennå uutforska.
Det samme gjelder Bardo-museet i Tunis.
Disse må bli ført opp på ønskelista over steder å reise.

Og må ikke glemme: Antalya to host Europe’s largest botanic garden: 

Dunya - The Mediterranean’s most popular holiday destination will soon have the largest botanic garden of Europe, adding another sightseeing spot to the tour maps of millions of tourists visiting the Turkish Riviera.

The garden, which is to be founded by the Antalya Commodity Exchange (ATB) with the participation of various municipalities, NGOs, universities and trade bodies, will span over 263 hectares of land. The garden will be named Zeytin Park (Olive Garden), after the olive groves situated on the site.

The garden project will exhibit Antalya’s agricultural and botanical diversity, as well as its historical, cultural and ecological heritage to its visitors with various recreational activities.

Denne er visstnok under planering! Men dette ble skrevet i 2010, så kanskje noe er mulig å se. Tror alt skal være ferdig til EXPO 2016. Det er i alle fall det jeg kan finne av info på nettet!

Se her og her EXPO 2016
Generell info

Blomstrende fredag på en søndag; Mine beste frøtips

Å lykkes med frø er som å vinne i et lotteri, noen spirer, andre ikke, noen vokser og trives, noen vokser og dør. Det kan være mange grunner til det. En spire har dødd for meg i løpet av jula. En dfor sent vanning var det som slulle til. Og det var det eneste frøet i posen som spirte...

Jeg pleier alltid å ta med meg frø hjem fra reiser. Som regel lykkes jeg ikke med dem. Alle rammebetingelser for god vekst er brått blitt annerledes, og jeg må innse at ikke alt takler denne overganger fra full frihet til et liv i en potte.

Å år har jeg fått frø på julerosene. Dem skal jeg så ute når våren kommer. Kanskje hele bedet blir fullt av nydelige hvite "Wintergold". Det er verdt å prøve.

Fremdeles kommer det nye knopper blant de gamle, høstede blomstene. Frøene spretter ut og må sopes inn på gulvet i vinterhaven.