ABC-Skandinavia; Stemorsblomst

Den tidligere skrivemåten stedmor skyldes folkeetymologisk sammenblanding med en mor i stedet for den virkelige, mens den egentlig betydningen av ste- har vært noe i retningen av "berøvet". På latin heter stesønn privignus av privi og genus - og privare betyr "berøve", privatus egentlig "berøvet", men også "privat".
Det er ikke alle språk som kaller Viola tricolor "stemorsblomst", men Stiemütterchen finnes på tysk og suocera e nuora på italiensk - det betyr også en "bordoppsats til eddik og olje", men egentlig "svigermor og svigerdatter". Man har forsøkt å se stemoren i den store kronbladet nede, døtrene i sidekronbladene og stedøtrene i de to øvre kronbladene som bare har ett begerblad sammen og altså sitter på en eneste stol.

Kilde: Levende ord av Johan H Rosbach

Drivhuset; Ferskenblomstring

Er jeg heldig, vil jeg kunne høste de første fire, fem fruktene til høsten!

Da må hver bit nytes til fulle, dette er ikke hverdagskost!

Sort: Dvergfersken Bonanza

Vennskap

Noen vennskap kommer og går, noen vennskap kommer og går og -kommer igjen!
Vennskapet i dette innlegget er vennskap er av den siste sorten.
Vänner och Väninnor fikk jeg til jul 1964 av Lena. Vi hadde et tett vennskap med brev og besøk i fire år før Lena ble sporløst borte for meg. Takket være nye medier fant vi tilbake til hverandre for et par år siden, og vi har nå jevnlig kontakt. Det er som å finne en gammel skatt. Vennskapet er verdt sin vekt i gull! Det er som om alle årene i mellom er blåst bort  sjøl om mye er hendt, og vi er mange erfaringer rikere. Om to år har vi 50 års jubileum, og det skal feires som seg hør og bør.
Jeg hadde helt glemt boka, men mine leieboere fant den langt inn på den øverste hylla i skapet som ikke lenger er der. Skapet er lagra i kjelleren, og rommet er delt for å få plass til et hybelkjøkken og bad. I hele formiddag malte jeg det nest siste strøket på tak og vegger før Attityd fra IKEA settes på plass.

Litt mimring!
Fram til 1964 var jeg kanskje ikke så bereist, for Trondheim var svaret på hvor Min ängsta resa  gick till!
Jag vill helst bli: Sangstjerne eller motetegnerske, ja, det med sangstjerne var nok bare en fjern drøm siden jeg når sjølinnsikten vokste, skjønte at det var noe jeg absolutt ikke hadde noen sjans til å bli. Tegner er jeg jo blitt til tross for at det ikke er moter som er motivene.
Mitt högsta önskan är: Være frisk, litt snusfornuftig, men veldig sant og oppriktig av ei jente på 11 år!
Jag avskyr mest: Krig
Både være frisk og krig, kunne jeg like gjerne ha svart den dag i dag.
Blomma: Liljekonval
Färg: Gul og blå
Djur: Dådyr og fugl. Jeg så faktisk et lite dådyr i går, fra toget hjem fra Trollhättan. Det gjorde meg rørt!

Angående farve, så er fremdeles safrangul og himmelblå, den rett før nattemørket tar over, et par av de vakreste farvene jeg vet om.

Så Lena, jeg har ikke forandra meg så mye på alle disse åra. Underlig hvor mye av vår personlighet som alt er lagt før vi trer inn i ungdommens rekker. Vi er de samme gamle!
Ikke for det, litt lenger ut i boka har jeg skevet: Jeg har forandret mening!!!!
I mellomtida har jeg utvida min omkrets- jeg har vært i Køln på besøk hos onkelen min...
Arkitekt er kommet som aktuelt yrke -  som erstatning for sangestjerne. Det tok ikke lang tid før jeg innså at det var uoverkommelig... og arkitekt 'holdt jeg på' helt til jeg var over 20 år. Nå er jeg glad for at jeg ikke valgte å bli det med tanke på arbeidsmarkedet vi har i dag, men valgte å undervise i arkitekturhistorie i steden.

Mitt högsta önskan är: å snakke med Beatles. Beatlesfeberen satte for alvor sine spor etter seg i meg.
Jeg husker krangelen mellom en av venninnne mine (Ingerid) og meg på skoleveien hver dag om hvilken gruppe som var best: Beatles eller Rolling Stones! Nå har jeg også oppdaga deres verdifulle bidrag til popmusikkens historie. Jeg er ikke lenger så svart/hvit i min musikksmak, men Beatles står nå mitt hjerte nærmest også i 2012. Med åra blir vi jo litt slepne i kantene. I alle fall jeg...

Färg: Rustrød og grønn. Rustrød har 'hengt ved' meg fram til dags dato i klesskapet. Grønt derimot er ikke så godt representert i gardroben. Jeg har fått med meg at det er vårens motefarve - annen etasje er av den grunn ikke nødvendig å male om: Allrommet er mørk blågrønt, soverommene er vårgrønt og lindegrønt og gangen er grågrønn - alt malt for mange år tilbake! Venter man lenge nok, blir hjemmet omsider topp moderne.

Åtte klassevenninner har skrevet inn sine svar på sidene mellom. Bestevenninna mi, Bente,  døde dessverre for noen år sida. To av de andre, Ingerid og Ida, har jeg fremdeles i nærheten, og vi møtes dann og vann. De andre er en saga blott.
Da vi var fjorten, skulle alle ha pennevenner. Ida fikk to gjennom Det Nye som var ukebladet framfor noe annet for oss da, navn og adresser på to gutter. Jeg overtok gutten med bosted Toulouse.
Vi fant fort tonen, og brevene ble sendt flittig med posten mellom Norge og Franrike.
Det er også et vennskap av andre sorten som varer. Nå erstatter mail brevene. Den siste fra Bernard fikk jeg på fredag sammen med disse bildene! Som alle skjønner deler vi interessen for stilhistorie - og det litt teatralske.

Litt moro å observere at også teknsike duppeditter har funnet sin plass hos 1700-talls entusiaster!

Jeg elsker filmen Caravaggio av Derek Jarman av den grunn, den er helt absurd! Del 1 og del 2 - hele filmen finnes oppdelt på Youtube.

Gammelt vennskap ruster såvisst ikke!

Blomstrende fredag; Vårens amaryllis

Åtte stilker står i full blomst nå- ett år siden sist det var så vakkert i vinduskarmen!

Frøtid

Jeg tok med meg en underlig frukt fra Madeira. I den var det 'hundretusen' frø. Nå har frøene utvikla seg og framstår som glitrende juveler med sine flotte, blanke skjermer.

Så merkelig det enn høres ut så heter det at å gå i frø, er å slutte å utvikle og fornye seg.
Stikk i strid med hva frøet i virkeligheten gjør!

Nå melder det store spørsmålet seg: Skal jeg ta sjangsen på å plante ett eller to. Hva om de sprer seg som ild i tørt gress og tar over hele haven!

Samme frukten fra et annet sted på øya.

Noen som kjenner til busken og frukten?

Krokushjerte

Dette vakre krokushjerte er planta av byens folk. Det ligger på en liten gresskledd plass på Kråkerøy rett ved bryggepromenaden til felles nytelse for alle som tar turen nedom Glomma. Kanskje litt vanskelig å se formen fra denne vinkelen.

Vikingsskipene fra Rolvsøy

Det er noen ganger tilfeldighetene spiller en et puss.
Hilde hadde vært på Blogger's sunday Walk til Tuneskipet, og i dag har elevene Mathias, Amalie; Jeanett, Hans-Marius, Lars-Herman og Martin på Rekhustad skole en notis på skolesidene i lokalavisa om hvorfor Rolvsøy heter det den heter.

Vikingen Rolv ga navn til Rolvsøy

De var fire brødre når de kom til Rolvsøy. Det var Rolv, Rikulf, Ring og Roar. Rikulf kalte gården sin Rekustad, Ring kalte gården sin Ringstad og Roar kalte gården sin Rostad. Rolv døde trolig i vikingferd.
I istiden lå alt under vann, men da isen forsvant steg landet, og etter hvert så vi den høyeste toppen av Rolvsøy. Da det ble sommer bodde befolkningen i huler som Hattehulene, for da var det mulig å bo der. I bronsealderen bodde det også ganske mange folk på Rolvsøy.
De vikingene som bodde på Rolvsøy, kaller vi for Rolvsøyslekta. Vi har funnet tre vikingskip på Rolvsøy, og det er Tuneskipet, Rostadskipet og Valleskipet. Det var veldig mektige vikinger på Rolvsøy
De eldste gårene på Rolvsøy er over 2000 år gamle. Svartedauen kom i år 1349, og da døde nesten hele befolkningen på Rolvsøy. På Rostad var det ødegård, og der bodde det ingen mennesker.

Nå fortsetter historien sånn at på slutten av 1800-tallet kom det flyttende en familie fra Backa i Sverige til Rostad gård. I familien var det ei 14 års gammel jente som het Justine. Det er min farmor!

Skrevet til mine sønner

Og så må jeg ta tilbake det jeg skrev i en kommentar til Hilde at mange elever ikke kjenner sin lokale historie. Det er min erfaring som kunst - og kulturhistorielæerer på videregående skole, men disse elevene kan den såvisst.
Rostadskipet som ble funnet i 1751 er sannsynligvis det første  viktingskipet funnet og dokumentert i Norge.

Jeg hadde et innlegg om Tuneskipet i 2009:
http://viltogvakkert.blogspot.com/2009/10/lokalhistorie-tuneskipet.html

Blogger's Sunday Walk; Spring 2012 - summary

Eldbjørg had a false start on Saturday when she and her sister were skiing from Dombås to Fokstugu and back. The condition for skiing was marvelous, and the mountains were covered with snow like in winter wonder land!

Birgitte from Sweden was the first blogger to walk on Sunday. She visited Sundsby  Säteri, an old place with  farmer's cafe and shop från 1300-talet på ön Mjörn i Tjörns kommun with scenic surroundings.
Especially the flowers 'black eye' grow in droves on the slopes near by.

On another island, Helgøya, in Mjøsa at the same time a Norwegain blogger Ingun had almost the same experience. She visited the farm of my colleague's sister, Charlotte. This I did not know before reading Ingun's BSW-post! (Think of what blogging can reveal of discoveries - a Norwegian term). This is one of the largest farms in Norway located in a beautiful, poetic landscape.

Like many Melusine had bad weather on Sunday, and the walking plan had to be changed. On her way by car in the night she passed the old church of Fana which is a splendid sight in front of the dark sky.

Monica's natural pattern and abstract design are wonderful resting for the eyes. As I already have written: So great pictures  .... No need to have nice weather in order to capture such great motives by a camera lens!

Hilde went to the farm where an old vikingship was excavated in the late eighteen century. This is one of three ships exhibited at Bygdoy near Oslo. Do you want to know more? Click on the photo! The farm is near the river Glomma not far from where Hilde and I live.

Villrose leads us in to a fairy tale garden and forest where the ground is covered with different flowers blooming in April, their crowns welcome us!
Clip from Villrose's blogg: Easy to participate, when the path starts in my own garden. Buds like folding hands... Daphne's last flowers.

 The rare flower, one of my favorites

At last a photo from my post. Utgårdskilen is a local, and the most famous, harbour for small fishingboats.  The view is Skagerak.

Christine and Susana had no chance to walk on Sunday- there will be another Blogger's Sunday Walk in July, so be prepared! Welcome to walk with us!

et lite ØYEBLIKK

Dette ble en kobling i steden for kommentar. Det må være et eller annet som gjør kommentarfeltet på bloggen til et lite ØYEBLIKK umulig å bruke!

Heisann!


Så fantastiske bilder da.... det bør jammen ikke være finvær for å få de rette motivene fanga av ei fotolinse!
Veldig hyggelig at du tok turen til tross for regn... og du trenger ikke vente helt til høsten på neste Blogger's Sunday Walk- en tur for hver årstid, så i juli arrangerer jeg Blogger's Sunday Walk; Summer.
Det ble bare noen få deltakere på denne, men vi vokser kanskje smått om sen!

Ha ei fin uke ;:OD)

Her er feilen:

Fremdeles står den i blomst

Noen planter tar lang tid på å utvikle seg. Det er denne julerosa et godt eksempel på. Det er en del år siden jeg planta den. Først i år kommer den med blomster. Fem i alt. Og de trenger også tid på å springe ut. Det betyr at gleden over å se den, er langvarig!

Blogger's Sunday Walk; Spring

Stangholmen, Vesterøy, Hvaler

It is always great to walk by the sea - especially on a bright sunny day!
From Stangholmen on the south coast of Vesterøy we have a view to the wide ocean where the sky meets the sea and small islands are 'hanging in the air'.

Clip from an article in the newspaper Østfold, number 3 in 2012.

We followed signs to Stangholmen and Sauvika, waked the road up the hill to a gate where we took the path up the hill, into an open forest and further into the pasture landscape with scattered juniper bushes and small trees.

Then we crossed to the east and forced a hill with a stone cairn on the top. Here is the great view towards the sea. We followed more or less visible tracks across the mountains to a well-used path. We stayed on the ridge all the way out to the sea and eventually climbed down the rocks that separates the island from the mainland. From here it was easy to go on the edge of the mountain all the way to the outer cairn.

To be completely honestly, the walk was not as planned. The weather can have a large part of the blame for that. The morning started grey. At noon the sun barely shined through the dark clouds, then suddenly buckshots fell down.The shots turned into heavy, dense rain drops, the sun appeared again for a shot time.... It is generally good weather on Hvaler and the weather cast on yr.no had a sign showing the sun behind a white cloud from twelve o'clock. At one o'clock we drove towards Vesterøy. On the road it began to sleet! It has rained steadily for some days now, so the soil is moist and full of water.

Therefore, we took only a short walk down the pier in Utgårdskilen. On the way home we stopped in Bjornvaagen to look at this year's black eye. They grow so nice on the hillside among the moss-covered stones. Hepatica is on the wane and white anemones have taken over the decoration of the landscape.

In the distance the edge we planed to walk!

Utgårdskilen

Stangholmen på Vesterøy

Uansett årstid er det alltid fantastisk å ferdes ved havet - særlig på en strålende solskinnsdag!
Fra Stangholmen lengst sør på Vesterøy ser vi rett til havns, dit ut hvor himmelen møter hav og små holmer 'henger i løse luften'.
Sitat fra en artikkel i Østfoldavisen, nummer 3 i 2012.

Vi fulgte skiltingen mot Stangholmen og Sauvika, gikk veien opp bakken til en port der vi tok stien opp lia, inn i en åpen skog og videre innover i beitelandskapet med spredte einerbusker og små løvtrær.
Så skrådde vi mot øst og forserte en åskam med en steinvarde på toppen. Her er det flott utsikt rett mot havet. Vi fulgte mer eller mindre synlige tråkk over fjellet til en tydelig godt brukt sti. Vi holdt oss på høydedraget hele veien utover mot sjøen og klatra til slutt ned i ura som skiller Stangholmen fra fastlandet. Herfra var det lett å gå utover fjellet helt ut til den ytterste varden.


For å være helt erlig, turen ble ikke som planlagt. Været får ha en stor del av skylda for det. Morgenen starta med overskya himmel, så titta sola så vidt fram. Deretter satte det i gang med å hagle. Det gikk over i tunge, tette regndråper, så kom sola fram igjen.... Det er som regel fint vær på Hvaler, og yr.no viste 'sol bak en liten, hvit sky' fra klokka tolv.
Klokka ett satte vi kursen mot Vesterøy. På veien begynte det å sludde! Og bedre ble det ikke. Det har regna jevnt i noen dager nå, så jorda er fuktig og full av vann.
Derfor tok vi bare en liten spasertur ned på moloen i Utgårdskilen. Den nevnte turen får vi ta en annengang, i oppholdsvær!
På hjemveien stakk vi innom Bjørnvågen for å se på årets blåveiser. De vokser så flott der i fjellskråningen blant mosekledde steiner. Blåveisene er på hell, og hvitveisen har tatt over landskapet.

When I'm writing this, the sky is blue without coulds and the sun is shining, what a day! But there should be written 15-18

Siden været ble bedre, gikk jeg til barndomshjemmet mitt for å male tak i hybelkjøkkenet. Her er noen bilder fra den turen!

På hjemveien skya det litt mer til igjen...

Mot Gamlebyen

Blogger's Sunday Walk; Spring

Walked today? Send me a comment and I will incorporate all of you in one post!


My contribution will be posted in the afternoon!

ABC-Skandinavia; Ranunkel

Smørblomstenes latinske navn ranunculus er tydelig diminutiv til rana, frosk. På gresk heter frosk bátrekbos og ranunkel batrákton, liten frosk. Det froskelignende hos smørblomsten må være nøttene, som kan ha vorteliknende urtvekster.

Klipp fra boka levende ord av Johan H Rosbach

Hybeleiligheten

Nå går vi inn i siste fase, men det har ikke vært helt uten problemer. Rørleggeren som skulle legge rørene i badet, hadde hatt dårlig kommunikasjon (les nærmest ingen) med han som hadde gitt han jobben.
Firmaet hadde fått tilsendt tegning over hvor dusjkabinett, toalett og vask skulle være.
Så viser det seg at han snur toalettet 90 ˚, og dermed er toalettet ubrukelig. Hvilket menneske klarer seg med 15 cm plass til beina? Duskabinettet til venstre skal være på 80 cm, toalettet 70 cm og veggen 165 cm- og da sier det seg sjøl at det blir ingen plass til beina.
Støpen var alt lagt siden jeg hadde fått beskjed om at rørleggeren var ferdig. Så oppdager jeg fadesen!
Nå er støpen pikka opp, nytt rør på plass og ny støp på toppen er blitt lagt i dag. Godt jeg ble klar over feilen i noenlunde tide!

Varmekabler lagt 18.april

IKEA-kjøkkenet Atityd er kommet, men står ennå innpakka, og veggene i soverommet er ferdig mala og tapetsert.

Jeg er veldig fornøyd med tapeten kjøpt på nettet!
Se: http://www.sprossa.no/3_tapeter.php