MASTIX, ABC-tema, X

.

X er helt ukjent som forbokstav i urteverdenen, men blikket mitt falt på navnet til en busk jeg kjenner da jeg bladde i Den Herlige Urteboka fra 1628 etter jakten på dagens løsning. Busken har et navn som slutter på x. Jeg gjør altså en liten helomvendig og bestemmer at denne gangen skal urtens navn slutte på x! Den friheten tar jeg meg. Da blir valget MASTIX.

I boka står det Ordforklaring
Mastix - Vellluktende busk som vokser i middelhavsområdene

Hvor det henvises til Mastrix ellers i boka er det helt umulig å finne ut av!

Første gang jeg så denne busken var da familien dro på ferie til Xios. Sønnene var henholdsvis 5,5 og 9,5 år gamle, og vi var blant de første charterturistene på øya.
Vi fikk vite at busken er øyas viktigste eksportartikkel. Av kvaen eller harpiksen lages det nemlig tannkrem, tyggegummi og søtningsstoffer.
Lista er for så vidt enda lenger:
* et lim for masker (kunstig skjegg, knapper, osv.)
* den siste fernissen for olje-malerier, i tempera maleriet - som en del av emulsjonen
* en del av fiolinfernissen

•    I Sørøst-Europa brukes det:
    ◦   til desinfisering av munnen og tennene
    ◦   til å forberede en raki eller Mastika brandy (
    ◦   som medisin internt for mageplager, eksternt for revmatisme eller for sårbehandling
    ◦   i desserter som for eksempel den greske Loukoumia og i Tyrkia Turkish Delight
    •   historisk som et krydder for conditum paradoxum, se matkultur i Romerriket
    •   som et lim for glass og porselen
    •   som syrefast medium i etsing
    •   i dufter som røkelse, og i litt duftende pistasjenøtter også.
    •   som smakstilsetning i kosmetikk
    •   som ingrediens i parfymebaser

Barken rispes i juni og ut siver det et stoff som inneholder ca 40% harpikssyrer, ca 50% harpiks og 2% eteriske oljer. Av ti trær blir det en kilo harpiks.

Dette er meg i et nøtteskall. Denne boksen med mastix-søtstoff har jeg tatt vare på siden 1988 - og datoen 'Best før' utløp i 1990. Nå kom den til heder og verdighet igjen.
Moralen er: Kast ingenting, for du aner ikke når du får bruk for det neste gang...


Flere ord på X i ABC hos Petunia:

Fornminner fra Blomsholm

.

Rett over grensa til Sverige finnes det mange graver fra jernalderen. Noen har form som skip, andre sirkler.

Skipssettinger er de vakreste formene på graver fra jernalderen, og Blomshols er Sveriges største.
Den er 40 meter lang og inneholder 49 steiner. I staven og akter er steinene 3-4 meter høye. De avtar inn mot midten. Rundt skipet ligger det et titalls gravhauger som  har inneholdt urner og brente bein.
De kan dateres til folkevandringstida mellom 400 og 600 f.Kr. Sannsynligvis er skipet blitt til på samme tid.

Gravens størrelse tyder på at det har vært gravlagt en betydningsfull person her. Skipssettingen ligger dramatisk i landskapet. Åkeren som nå ligger opptil, har vært en grunn havsvik under eldre jernalder, og man kan nesten forestille seg at mannskapet på skipet er i ferd med å hive loss.
 

Utsikt mot gravhaugene ved innkjøringen til Strømstad.

De nærmeste gravhaugene er samla på et område litt nordøst for skipssettingen.

Yrkesfaglig studieretning med vinsmaking

.

Det er flere interessante fordeler ved å være anstatt ved en skole som har mange undervisningstilbud og ulike studieretninger.
Hva med et seminar der det er innlagt vintesting?
Det er ikke dagligdags kost, men når du er tilsatt på en skole der Restaurant og matfag er en avdeling, eller heter det Hotell og næringsmiddelfag, kan anledningen by seg.  

En liten fortvila innskutt replikk: Navnene på linja skifter like fort som reformene, og dem har vi hatt mange av de siste åra. Skrekk og gru. Svenske skoler skal i gang med en ny reform til neste år. Følger vi etter som vi alltid har gjort, eller vil norske myndigheter nå ta til fornuften og la oss få ro til å drive undervisning og sette elevene i fokus for en stakket stund?

Uansett - vintesting sto på programmet til stor fornøylese for de fleste seminardeltakerne. Det ble ganske lærerikt. Vi ble ført inn i en verden av smaker og deres påvirkning på hverandre. En helt ny og ukjent verden for en som kjenner kun to typer vin: God og slett ikke god.
Det er ikke nok kunnskap hvis man skal kalle seg kjenner, og en entreprenør skal ha basiskunnskapen i orden på flere felt! Forentingsmiddager og representasjoner er ikke ukjent i markedsforingsøyemed, og hvor mange lønnsomme avtaler er ikke skrevet under på i løpet av en finere middag med derftil passende viner, og avslutta med en skål og et håndtrykk som takk for god business?

Vi testa vinene 'Chardonnay, Pinot noir', til røkt laks,'Villa Puccini Chianti' til parmesanost, 'Alpha Zeta Amarone della valpolicella' til sitron,  'Nederburg noble late harvest' til blåmuggost og 'Muscatell de Setubal' til mørk sjokolade.
At det virkelig var mulig å få den ene smaken til å påvirke den andre i den grad vi opplevde det, det var nesten ikke til å tro. En smak er ikke lenger én smak!
Vi opplever også smaken forskjellig alt etter hvilken tid på døgnet vi smaker. Det har sjølsagt ikke noe med trøtthet eller utmattelse å gjøre, men etter hva vi har fått i oss av smakspåvirkinger i løpet av matinntakene eller måltidene tidligere på dagen. De sitter i kroppen eller rettere sagt på tunga - lenge!

Vi har fire smakskategorier: søt, syrlig, salt og besk eller bitter.
For å få best mulig harmoni i smakssansen, bør disse balanseres.
Strävhet (seminaret var også for svensker) balanseres med fett eller olje.
Fruktsyre med sitron, altså surt skal surt fordrive. Noe vil smake mindre surt hvis noe enda surere blir servert til.... det samme gjelder det søte. En søt dessert skal serveres med enda søtere vin til!
Min gane syntes det ble i søteste laget til tross for at jeg elsker både sjokolade og marsipan. Ett sted går tydeligvis også en grense for søthet.
Jeg fikk smaken på å smake vin og absolutt lyst til å lære mer, og da er målet nådd. Hensikten helliger midlet. Glassene var tomme ved vintestingas slutt.

Klikk

Vinuttrykk
Tannin: Bitterhet/struktur
Syre: Smakes, tørt først, saftig etterpå
Restsødme: Måles i gram pr. liter
Bunnfall/sedimenter: Partikler som dannes i vin på flaske
Dekantere: Helle vin fra flaske til karaffel. Stoppe bunnsfall i flaskehalsen med hjelp av lys under.
Lufte: Vin uten bunnfall som trenger luft for å bli bedre. Flaske til karaffel uten lys.
Blindsmaking: Vurdere en vin uten å se eller vite hva du får servert.
Korksmak: Fra naturkork, binder frukten og ødelegger/forvrenger aroma og smak.
Oksidert: Mer lufttilgang enn produsenten ønsker, forvrenger aroma og smak.
Bunnfall: Samling av produksjonsrester i flaska, ikke skadelig, men gir ofte bitter smak.
Krystaller: Sukker, syre som danner sammen krystaller ved for lav temperatur under fire grader og lav luftfuktighet.
Vitisvinifera: Vinplante som brukes til å produsere alle kjente viner. I viniferafamilien finnes druer som Chardonay, riesling, Merlot og alle andre. 
.

Snart tid for løksetting

 .

Kjøp av blomsterløk
Det lønner seg å kjøpe løkene tidlig mens de ennå er friske og har god kvalitet. En sunn løk skal være skadefri uten myke flekker, mugg eller insektangrep. Den skal være fast å ta på, ikke virke hul eller myk. Spissen skal ikke ha begynt å spire, og røttene skal heller ikke ha begynt å vokse ut. Noen ganger har likevel rotveksten så vidt begynt. Se da etter at rottrevlene er faste og friske.
I år har jeg kun kjøpt løk på Plantasjen. Utvalget er stort, og jeg slipper å vente på at forsendelsen skal komme i posten. Kjøpt, betalt og rett i jorda!
Planting

De fleste løker skal plantes i hull som er tre eller fire ganger så dypt som høyden av løken. Se etter på pakken. Det er lurt å legge flere løk sammen i et stort hull, i stedet for å legge ned en og en. Det sparer tid, og resultatet blir penere.
Drenering
Pass på å ha god drenering. Tett og tung jord, skal ha  et 2 - 3 cm tykt lag med grus i bunnen av plantehullene. Er jorda svært tørr, forbedres den med fuktig kompost i bunnen.
Plant i plenen

Krokus, blåstjerne (Scilla), botaniske tulipaner og påskeliljer tar seg nydelig ut i plenen under frukttrærne eller på gressbakker under andre løvtrær. Spesielt er det vakkert med buketter av påskeliljer under blomstrende frukttrær. Spa opp passende stykker av plenen. Legg løkene ned i riktig jorddybde (ta tykkelsen på gresstorva med i beregningen), fyll over med jord og legg torvstykket tilbake på plass. Til våren vokser løkspirene opp gjennom plenen, og liker de seg vil de etter hvert spre seg utover.
Løk i krukker og kasser

Alle slags kar kan brukes, bare de har drenering og hull i bunnen. Dessuten bør de være minst 15 cm brede og 20 cm dype. Ellers gjelder de samme regler for plantedybde. Løkene kan imidlertid stå litt tettere enn ute i hagen. Når blomstringen er over, tas løkene ut. Det går også an å jordslå dem, det vil si dekke løkene med et tjukt lag jord eller kompost, på et skyggefullt sted. På balkongen gjør  en kasse i et skyggefullt hjørne samme nytta.
Jeg har malt en gammel søppelbøtte i plast i samme grønnfarve som vanntønna, en skammel, hyller og bord til drivhuset. I den skal jeg først plante noen løker, senere en dekkrose som forhåpentligvis vil velte seg utover kanten. Bøtta skal stå ved inngangen til drivhuset.
Overvintring

Ute i haven kan det være lurt å dekke løkblomstene med et lag løv eller granbar hvis det er mye barfrost. Kasser og krukker med løk kan graves delvis ned på et lunt sted i hagen og dekkes med løv eller granbar. En kjølig, men frostfri kjellerbod eller et kjølerom er et godt alternativ.
Skal løkene overvintre ute på balkongen, må kassene og krukkene pakkes godt inn i en isopor – eller trekasse som fores med isolerende materiale. Dekk godt til med granbar på toppen.

Kilde og klipp: http://www.viivilla.no/snart-tid-for-loksetting.aspx

Duftende i sølv

.

Duftende planter har en plass også i høstbildet. De hører ikke bare sommeren til. Ennå  er det mulig nyte godt av plantenes berusende aromaer. Duftende planter med sobre sølvfargede bladverk er elegant dekke til de mer fargesterke blomstene. I samplantinger er de sølvfargede plantene med på å skape spennende komposisjoner. Mange av dem kan godt plantes sammen med høstlyng og pyntekål. De flotte komposisjoner tåler litt frost. Også krysantemum, alpefiol, og eføy klarer noe kulde, men disse plantene vil helst ha en gradvis tilvenning til lavere temperaturer.
Sypressurt (Santolina chamaecyparissus og Asteráceae) er en flerårig plante som har et vakkert sølvaktig bladverk og gule, runde blomster. I Norge dyrkes sypressurt først og fremst for sitt spesielle bladverk og brukes ofte som kontrastplante i samplantinger om høsten. I tillegg har sypressurt en helt spesiell god duft. Planten tåler noe kulde, men vil ikke kunne overvintre uten tildekking.

Karriplanta (Helichrysum augustifolium italicum) blomstrer med små, sennepsgule blomster midt på sommeren. Bladene er grå, sølvaktige, og de både smaker og dufter karri. Planten er relativt ukjent som krydderplante hos oss, men brukes en del sørover i Europa som krydder og te. Hos oss kommer den i salg på sensommeren og tidlig høst, og er en typisk samplantingsplante. Tåler noe frost, men overvintrer ikke.

Sølvkrans (Senecio cineraria) er en mye brukt utplantingsplante på gravsteder og i rabatter. Den er godt egnet som kontrastplante i blomsterkrukker, og særlig om høsten, i og med at den tåler frost. Det finnes også flere typer Helichrysum på markedet, og mange har kanskje brukt sølvgirlander/sølvtråd (Calocephalus brownii) i krukkene. 

Drenering er essensielt
Det hjelper lite med planter som tåler frost dersom krukkene sprekker. Sjøl krukker som benevnes som frostsikker, kan sprekke dersom de fylles opp med vann som fryser.

Overflødig vann må ha mulighet til å renne ut av krukkene. Dette løses best ved å bruke lecakuler i bunnen, og gjerne et lag med filt eller tøy over for å unngå at jord kommer ned i bunnen og tetter hullene. Fyll krukkene med ny, god jord. Plantene trenger mindre vann når temperaturen går ned mot null.

Kilde og klipp: http://www.viivilla.no/duftende-i-solv.aspx
http://www.bygg.no/id/35809

Himmelkikk, over Tjeldholmen

.

My first post in the Norwegian Sky watch, called Himmelsk!
This is the island we visited this morning. The island is called Tjeldholmen. Today we went there by boat, our last tour this summer, but sometimes we walk for two hours, cross a pair of small wooden bridges and a swamps, climb a steep hill to finally reach to shore.
More pictures of the island can be seen in my previous post!

For more SkyWatch, check:

For more Himmelrike, check:

 

Årets siste tur på vannet

.

Dette er vår siste tur på vannet dette året. Sola skinte fra blå himmel med flotte skyer, og frokosten på svaberget smakte godt. På fjorden var det flere seilbåter. Et par, tre kanoer var også å se, ellers var det stille og fredelig.

Høstfarvene har  begynt å sette sitt tydelig preg på løvet.

Bildene viser en variert vegitasjon på Tjeldholmen i Ytre Olsofjord.

I en fjellkløft i vannet lå denne merkelige steinen. Den hører slett ikke hjemme i dette landskapet.

Sommer og høst møtes

Noen blomstrer ennå!

.

Sensommerhagen bærer ofte preg av et litt resignert forfall. Men ennå blomstrer det i haven sjøl om det ikke er like overdådig som i vår og sommer. Mange sommerblomster holder ennå stand, og noen stauder og busker blomstrer først nå. Til tross høsten er her, har haven ennå mye å by på av gleder.

Enkelte tøffinger, deriblant en del roser, holder det gående til langt ute i oktober – november. Det finnes faktisk en del andre også:

Høstblomstrende stauder: asters, astilber, klaseormedrue, kinasøte, høstfloks, praktsolbrud, solhatt, oktoberbergknapp og gullris. Høstblomstrende busker: røsslyng, hortensia, syrinhortensia og ulike sorter klematis.



Rosa Leonardo da Vinci har blomstra uavbrutt gjennom hele sommeren og har fremdeles mange knopper.

Høstplanting

Høsten er en fin tid for planting, og arbeidet går lettere nå som det er blitt kjøligere enn på hete sommerdager. Nåletrær og stauder plantes først slik at de får tid til å etablere seg før vinteren kommer. Blomsterløkene skal også settes nå.
Dette er dagens innkjøp. Gleder meg allerede til våren!

Tåler kulde: Kinasøte (Gentiana Sino-ornata) blomstrer med lysende blå blomster sjøl når gradestokken kryper under null.

Frøsanking

Mange sommerblomster og stauder har nå satt frø. Noen av de mest dekorative frøhusene får stå, men resten av frøene gjelder det å ta vare på til neste års blomsterflor. De ulike frøene blir lagt i merkede konvolutter og oppbevart kjølig og tørt. Noen frø trenger frost for å kunne spire til våren, mens andre ikke tåler så mye som en liten strek under null! Det siste bildet viser peonfrøkapsler med frø.

Rosebuskene gir tilgang til C-vitaminrike nyper som greit både kan tørke og lages puré av.
Ildkvede er en busk mange har i haven. Den får eplelignende frukter som kan brukes til gelé. Blir høsten lang og mild, modner også de små bærene på svarthyllen. De blir til den deiligste saft eller likør.

Og kos
..
Ta på en ekstra genser og gjerne et pledd med ut for å sitte ute i høstsola. Tenn mange stearinlys eller en lykt, fyr opp et lite bål i peisen eller grillen når skumringen senker seg, og nyt høsthaven din i fulle drag.
I dag trengte jeg verken genser eller pledd. Gikk i topp og shorts uten å fryse til klokka sju!

Teksten er noe omarbeida. Bildene er mine!

Kilde og klipp: http://www.viivilla.no/noen-blomstrer-ennaa.aspx
322