.
er kommet vandrende over til oss etter at naboen felte alle ospetrærne i fjor. Nå har det grodd opp et lite ospetre på vår side og fiolene følger etter.Skogfiol (latin: Viola riviniana ) er en art av fiol som vokser i næringsrik jord i skogs- og kystterreng av lauv- og blandingsskog, kulturmark, eng og beitemark over hele Sør-Norge og nord til Tromsø, observert helt opp til 980 m.o.h. Den blomstrer tidlig, allerede i april/mai.
Skogfiol er 5-15 cm høy og har blekt mellomblå til lilla blomster. Sporen er hvit eller lilla og ikke kløyvet, bladene er lett hjerteformede.
Den beslektede arten engfiol (Viola canina) har tynnere blader, dypere blå blomster og gulhvit, kløyvet spore. Den kan krysse seg med skogfiol. På engelsk kalles skogfiol og dens nært beslektede arter enten Wood violet eller Dog violet, for å skille dem fra de søtlig duftende fiolene (f.eks marsfiol). Gruppen omfatter da normalt:
• Viola riviniana – Skogfiol (common dog violet)
• Viola canina – Engfiol (heath dog violet)
• Viola labradorica (syn. V. conspersa)- Alpefiol
• Viola reichenbachiana – Vårfiol (early dog violet)
Kilde: Wikipedia
Dette er vel noe som kan kalles plaster på såret for de små fadesene du har skrevet om tidligere.
SvarSlettFioler er noe av det vakreste som finnes.
Klem