G, ABC-Skandinavia

.

Galeistranda, vei på Isegran langs Nøkledypet. Navnet er fra 1985. Det henspeiler på Isegrans fortid som flåtehavn. En galei var en type krigsskip som ble brukt fra oldtiden av og opp i det 18. århundre. Den ble drevet frem av årer.

 

Gamlebyen, byen innenfor vollene, det opprinnelige Fredrikstad. Byreguleringen er i dag slik den har vært fra annleggstiden på slutten av 1500-tallet. En vesentlig forandring skjedde likevel etter en brann i 1672 ved at torvet ble flyttet fra sør i byen til sin nåværende plass. Gatenettet består av 4 langgater i nordøst-retning parallelt med Glomma, og 7 tverrgater i retning øst-vest. Dette gjør kvartalene rombeformede. Hjørnehus får dermed spisse eller butte vinkler. I Gamlebyen brukes ikke vanlige husnummer-serier for hver enkelt gate. Samtlige eiendommer går inn i en serie matrikkelnummer fra 1 til 90.
Et tidsskifte i Gamlebyens historie setter katastrofebrannen i 1764 som utslettet all sivil bebyggelse. En ny brann i 1830 la de sentrale kvartaler i aske. I 1850- og 60-årene gikk nye branner ut over sørbyen. De militære bygninger klarte seg bedre. Slik byen fremtrer i dag, er den derfor en blanding av mest 1700-talls bygninger i natursten og tegl for militært eller offentlig bruk, og forretnings- og beboelseshus fra ca. 1830-1870, ispedd enkelte eldre og noen ganske nye hus. I samarbeid mellom de antikvariske myndigheter, Fredrikstad kommune og Foreningen «Gamle Fredrikstad»  ble det i 1960-1970-årene utarbeidet en bevarings- og reguleringsplan som tar sikte på å bevare Gamlebyen slik den er overlevert. Ganske betydelige beløp brukes årlig til utbedring av bygninger, fjerning av nyere på- og tilbygg og tilbakeføring av fasader til sin opprinnelige skikkelse. For nybygging f.eks. etter brannskade gjelder forskrifter som skal sikre at nye hus glir harmonisk inn i miljøet

Gamle rådhus. Det har vært rådhus i Fredrikstad fra byens aller første tid. I tur og orden har rådhusbygningene gått med i bybrannene. Den bygningen på torvet i Gamlebyen som vi i dag kaller Gamle Rådhus, er reist av kommunen i 1783 til erstatning for den som gikk med i brannen i 1764. Huset som danner torvets nordlige vegg, har fått en vellykket arkitektonisk utforming. Det er oppført i tegl, tegnet og bygd av murmester Anders Bomgaard. Det rommet i sin tid rådstuesal, bytingssal, fengsel, og arrestlokale. Den kjente legpredikant Hans Nielsen Hauge satt fengslet her i to måneder 1797/98. På gaten foran huset var reist en gapestokk for «småsyndere». Da byen bygde det nye Rådhuset i 1860-årene. Bygningen eies nå av harald Zwart.

Glasshytta. Organisasjonen Plus innredet den gamle vaktstuen utenfor Vollporten til et verksted der det er adgang for publikum til å se den gamle glassblåserkunsten utfolde seg. Fra 1970 til 95 var den kjente glasskunstner og grafiker Benny Motzfeldt kunstnerisk leder. I Glasshytta samarbeidet hun med 2-3 glassblåsere om å skape stadig nye former, overflatebehandlinger og dekorative elementer innsmeltet i glasset. Nå er det glasskunstneren Abel Sawe som arbeider her.

Graffgården, Voldportgaten 72, ligger i tolvte kvartal i Gamlebyen i Fredrikstad. Bygningen er oppført i 1835 trolig for høker Johan Nils Hansen. Huset er oppført i tømmer i en senklassisistisk stil og han en særegen utforming. Det har en bred hovedfasade mot Voldportgaten og et halvvalmet mansardtak.
Gården har hatt mange eiere. Av dem som har eid den lengst er Kirsti Wilhelmsen og Engebreth Hansen og deres arvinger. De eide den fra 1868 til 1928 da den ble solgt til Johan Graff, som gården idag bærer navn etter.
Graffgården går også under navnet «Den gamle prestegården», men har aldri vært det. Den må derfor ikke forveksles med de to andre gårdene i Gamlebyen som har tjent som boliger for sognepresten i byen, Voldportgaten 69 og Færgeportgaten 78b.
I flere år frem til 2007 holdt møbelforretningen «Borg 7 små hjem» til i Graffgården, mens «Gamlebyen gjestestuer» åpnet hotelldrift i gården i januar 2009.  http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Graffg%C3%A5rden_i_Fredrikstad

Glemmen gamle kirke ligger på Kirkeberget på Glemmen gårds grunn. Den er en romansk stenkirke bygd på 1100-tallet. Grunnplanen er den vanlige med rektangulært skip og et smalere kor. Et senere tilbygd gravkapell ble i 1929 omgjort til sakristi. Glemmen gamle kirke var sognekirke for Glemmen og Kråkerøy inntil Glemmen kirke ble bygd i 1853. Gudstjenestene ble da overført til den nye kirken, og den gamle lite brukt. I 1930 kom den imidlertid igjen i regelmessig bruk som annekskirke.
Kirkens nåværende himling er lagt i 1693. Den bæres av åpne bjelker, som noen tiår senere ble dekorert med rankemotiver. Takrytteren er fra 1760, bygd av daværende kirkeeier Søren Klæboe. Fløyen har hans og hans hustru Alhed Buch´s  initialer. Av middelaldersk inventar eller utsmykning er det lite igjen: Kleberstens døpefont fra 1200-tallet og vakre, men nokså medtatte skulpturer fra senmiddelalderen, en Kristusfigur over korbuen og St. Tomas på korveggen.
I kontrast til det i seg selv meget enkle kirkebygget står de rikt utsmykkede sentrale enhetene: Alter og prekestol. Alteret er fra 1708. Det har to malerier, korsfestelsen og nattverden, i portalformet innramning med rik treskurd. Englefigurer på sidene symboliserer troen og standhaftigheten. Toppstykket viser Jahve-merket og lammet som symbol på Kristus. Alteret er sannsynligvis et svensk arbeid. Det ble skjenket til kirken av daværende eier av Nygaard, Thomas M. Arthur (d. 1737) og hustru Deborah, som forøvrig senere ble eiere av kirken. Prekestolen med malt akantus-skurd er utført av den fremragende billedhugger og treskjærer Torsten Ottersen Hoff (1688-1754) og gitt til kirken i 1731 av oberst Christian Ulrik Hausmann (ca. 1684-1732) og hustru Sophia f. Reichau, daværende brukere av Trosvik. Familienes våpenskjold pryder frontene av stolen. Den eksakte byggetid for kirken kjennes ikke, men i 1983 feiret man dens 800-årsjubiléum i nærvær av kong Olav V.
Foran inngangen ble det i 1991 reist et våpenhus og dåpssakristi, bryllupssakristi, garderobe og toaletter. Bygningen er utført i tre etter tegning av arkitekt Lars Gabrielsen, inspirert av det våpenhuset kirken hadde i forrige århundre.

I denne kirken gifta 'Herren i huset og haven' og jeg oss. Det var stemningsfullt med full kirke. Ute skinte sola varmt fra en dyp blå himmel i begynnelsen av august.
Dette bildet er tatt mens det var minus 12 grader!

Glemmen videregående skole, tidligere Fredrikstad yrkesskole, ble startet av Fredrikstad kommune og omegnskommunene i nybygg ved Rolvsøyveien i 1955. Første skoleår hadde den 49 elever.Skolen har hatt en rask vekst både når det gjelder omfanget av undervisningen, antall elever og ikke minst når det gjelder utbygging av skoleanlegget.Dette har nå et gulvareal på 17 000 m2 fordelt på 8 blokker hvorav den siste ble ferdig i 1984. Ytterligere utvidelse pågår.

Skolen har ca. 900 elever fordelt på bortimot 100 klasser. Fagplanen omfatter studieretning for håndverks- og industrifag, studieretning for husholdningsfag (grunnkurs 4 linjer), studieretning for husflid og estetiske fag (grunnkurs og v.g. kurs), og studieretning for sosial- og helsefag (grunnkurs og v.g. kurs). I tillegg har skolen en omfattende deltidsopplæring: Lærlingskole, perfeksjoneringskurs, voksenopplæringskurs, fengsels- og sykehusundervisning). Linjer og kurstyper kan varierer fra år til år.
      Østfold fylke overtok skolen i 1964.Den fikk sitt nåværende navn i 1976.Forløperen til skolen var Fredrikstad tegneskole, opprettet av kommunen i 1875. Den ble et par tiår senere utvidet tilTeknisk aftenskole (senere Lærlingeskolen). En kommunal Maskinistskole kom til i 1904 og Kvindelig fagskole i 1909.Maskinistskolen var egen instistusjon inntil den ble overtatt av Yrkesskolen i 1970.

Dette er arbeidsplassen min. Skolen har over 1200 elever fra fjern og nær. Bildet er tatt fra avdelingen vår. Klikk på teksten over og kom til skolens web-side!

Glommastien. Etter teglverks- og sagbruksindustriens opphør er store strekninger på begge sider av elven blitt liggende ubrukt, skjemmet av utrasinger og forfalne rester av brygger og bygninger. Arbeid med opprydding og samtidig opparbeiding av en turvei mellom Fredrikstad og Sarpsborg begynte i 1992. Glommastien består dels av gamle fotstier og kjerreveier, dels av nylagte forbindelsesveier. På enkelte strekninger kan ikke stien gå ved elvebredden på grunn av industrianlegg e.l. Her må gang- og sykkelveier langs bilveiene tjene som forbindelsesledd. Fra Vestsidens fergested går Glommastien gjennom Lahelle, Lisleby, i bro over Råbekken til Evje, Valle og frem til gamle Rolvsøysund bro. På Østsiden går stien fra Gamlebyen gjennom Nabbetorp, Sellebakk, Torp, Moum, Vesten og Gretnes og videre til bygrensen på Årum.

Det arrangeres familiesykkelturer, såkalt 'Bytråk'k rundt Glommastien på begge sider en gang i året.
Det var alltid populært å delta da ungene var små!

Glomma er Norges lengste og vannrikeste elv, Nordens nestlengste elv (etter Trysilelva/Klarälven/Göta älv), 601 km lang. Glomma har sitt kildeområde i fjelltraktene nordøst for Røros i Sør-Trøndelag, og sitt utløp ved Fredrikstad i Østfold.
Glomma eller Glåma betyr på norrønt Gláma 'den bleikblå'. Elva er en meanderelv ved de flateste partiene av løpet, f.eks. gjennom Solør.

Bildet er fra det stedet Glomma deler seg i to. Østerelva er skipsleia for de store båtene fra Sannesund, og Vesterelva leder ned til dagens sentrum. Jeg har alltid hatt et nært forhold til elva.

Grønli haveby, villastrøk øst for Rolvsøyveien, mellom Hassingveien og Skogløkken, utbygd i 1930-årene.

 Georgs bastion

Gyldenløvs bastion, festningsvollens halvbastion ut mot Glomma og den nordlige enden av vollgraven. Den hadde i sin tid 13 kanoner. Ulrik Frederik Gyldenløve (1638-1704) var stattholder i Norge på den tid Fredrikstad festning ble utbygd.

Gule anstalt

Fredrikstad høiere almenskole, «Den gule anstalt» ved Fergestedet. Dette var Fredrikstads realskole og gymnas i tiden fra 1869 til 1962 da gymnaset flyttet til Frydenberg gymnas. Bygningen i mur, kneiser høyt over Fergestedsveien og har alltid vært malt i gult - som derved har gitt den navn på folkemunne. Den nye skolen ble tegnet av arkitekt Henrik Thrap-Meyer, oppført i to etasjer i mur med valmet tak. Skolen ble oppført i 1867 og innflyttet i 1869. Skolen hadde en rekke undervisningsrom, lærerværelse, kartværelse og bibliotekværelse. I tillegg var det bolig for pedel (vaktmester), og skolebestyrer. Denne ble tilgodesett med uthus med «Plads til to Kjør» (kuer). I 1900 ble bygningen betydelig påbygget og fikk sin karakteristiske form med sine spisse tak og avtrappede gavler. I 1924 ble anlegget utvidet med «gråbygget» langs Skolegata, en klasserromsfløy i tre etasjer tegnet av Arnstein Arneberg.

Her gikk jeg på realskolen i to år, det første om ettermiddagene, for skolekapasiteten var sprengt på formiddagen... Å gå her var som å tråkke i forsporene til Jakob Sande. Historien satt i veggene. Det er fremdeles skole i bygningene. I fjor ble den modernisert, og nye bygg er blitt oppført der vi hadde  skolegård.

Kilder: http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Forside:Gamlebyen_i_Fredrikstad