Skjærtorsdag

Navnet har dagen sannsynligvis fått etter det gammelnorske ordet skira som betyr å rense, men også å døpe fordi dåpen opprinnelig ble betraktet som en renselse fra synden.
Fasten ble brutt, og folk tok et bad etter å ha gått i "sekk og aske" hele fastetida. Badet skulle også symbolisere sjelens renselse.
Natt til skjærtorsdag samlet alle heksene seg etter gammel folketro å regne, for å ri på sopelina til Bloksberg for å feire sin årlige sabbat. Det ble fortalt at heksene først dro avgårde til kirketårnene for å skrape rust og irr av klokkene for å bruke det til heksebrygget. Satan sjøl var visstnok tilstede på disse samlingene.
I Sverige kledde småjenter seg ut som påskekjerringer og gikk fra dør til dør og banket på for å levere påskebrev. Disse skulle beskytte folket mot hekseri. Til gjengjeld fikk kjerringene påskegodt!
Tradisjonen har sin bakgrunn i at folk i tidligere tider gjorde det de kunne for å verne seg mot heklstenes fanteri. De tente store bål, skjøt opp fyrverkeri og malte hellige symboler på dørene for å nevne noe. Dyra måtte også verges mot trolldom og fanteri, og bonden malte derfor kors over stall- og fjøsdørene.
På denne dagen trodde folk Jesus´sitt kors ble laget, og nåde den som brukte øks på skjærtorsdag. Bare det å tråkke på en trebit som var hugget på denne dagen, var forbundet med fare. Man kunne bli halt livet ut!
I folketroa hadde det første man fikk øye på under åpen himmel skjærtorsdags morgen virkning på livet videre: Så man en ku, ble man dum og tullete, var det en hest, ble man sterk, og var det en katt, ble man doven. Småfugler var herlige varsler, for da ville man bli glad og fornøyd. Men det var ille å møte en skjære, for da ble man sladreaktig, og verst var det for den stakkaren som så ei kråke, for han ble full av lus!
Hengte man klær og sengetøy ut denne dagen, ble man kvitt all møll, og loppene hoppet ut av dynetrekk og putevar.

Mer om påskedagene