Regn i sløret

betyr evig lykke.....

I noen kulturer, symboliserer regn på bryllupsdagen fruktbarhet og rensing. Kilde

Wed on Monday, always poor,
Wed on Tuesday, wed once more,
Wed on Wednesday, happy match,
Wed on Thursday, splendid catch,
Wed on Friday, poorly mated,
Wed on Saturday, better waited.
(What happened to Sunday?) Kilde 

Sååååååå kom regnet!

Nå bøtter det ned, og det skal det fortsette med.... Jeg er blitt bønnhørt av værgudene!
Sitter tørt under markisa på verandaen....og skuer og lytter til tunge regndråper som faller tett i tett. Og det lukter nyslått høy. Får kanskje smake og kjenne på det også, så alle sansene får sitt.
Trenger ikke å gå ut å vanne den nyplanta rosa nå.

Preparing MoM 100 next week

I have plans in my head, but can not start the real handwork yet...

Ny Austin Rose

Henger litt med hodet ennå, men skjønn er den! Den er hardfør, og det er viktig, for det er ikke langt ned i jorda til fjellet der den står ved kjøkkenterrassen. Flere av rosene som var der, er borte, og de skal erstattes av nye. Ikke alle på en gang. Jeg må glede meg over hver enkelt, og det blir mer påfyll etter hvert. Et godt innhogg i lommeboka gjør disse Austin rosene også. Dette er langtfra å etterleve siste "lykkeinnlegg".

Egentlig har jeg bare gammeldagse og historiske roser igjen, men disse er jo på en måte av den gamle sorten. Det fine ved dem er gjenblomstringa.

Gamle skikker ved bryllup

Bryllupet er de seremoniene og den feiringen som følger med en inngåelse av ekteskap. Et bryllup består vanligvis av ektevigsel og en etterfølgende bryllupsfest. Ordet kommer fra norrønt brúd(h)laup, som antagelig inneholder tanken om «hjemføring av bruden i raskt løp», en referanse til en gammel tradisjon i forbindelse med brylluper.

Giftermål har vært feiret på mange slags måter opp i gjennom tiden, og forskjellige skikker og ritualer har vært praktisert. Den dag i dag er det flere forskjellige skikker som følges rundt om i verden. 

I Norge var det i eldre tider en rekke skikker forbundet med ekteskapsinngåelser som nå så å si er helt avleggs. For eksempel var det en rekke skikker i forbindelse med mottagelsen av gjestene og oppvartningen av dem. Det var også typiske rituelle handlinger under festen, som skyting med krutt og «brudesmellen», hvor en person slo igjen døren til festlokalet tre ganger. Noen steder kjenner man også skikker som ble fulgt før bryllupet, som for eksempel at brudgommen skulle løpe etter og fange bruden.Kilde

Fra gammelt av skulle brudens foreldre betale for datterens bryllup. Mannen skulle nemlig bruke sparepengene sine til å få seg en god utdannelse, slik at han resten av livet var i stand til å forsørge datteren. 

I følge tradisjonen bringer det ulykke om bruden og brudgommen forlater samme hus den dagen de skal vies. Skal tradisjonen følges, er det faktisk brudgommen som skal ordne med brudebuketten.

Brudebuketten kastes bakover av bruden når vielsen er over. Den kvinnelige bryllupsgjesten som fanger den, vil være den neste som gifter seg. Dette er opprinnelig en amerikansk skikk.

Klokkene som høres etter bryllupet,  skulle jage bort de onde åndene som antas å vøre tilstede under viktige seremonier i livet. Kilde

....den skik at kaste gryn paa bortdragende brudepar (hvilket if. overtroen bringer parret lykke).

Riskastning var en del av flere fruktbarhetsritualer i bryllup fra antikken. Frø som kan spire, ble et symbol på kimen til nytt liv. Skikken antas å ha sin opprinnelse fra det gamle Roma hvor man i tillegg til ris eller korn også kasta dadler, nøtter og mynter etter de nygifte til å bane vei for lykke og gode krefter. I dag går mange par ut kirkedøra i en dusj av ris, men risen er ikke lenger uttrykk for et ønske om at de kan ha mange barn, men rett og slett en god framtid. I Nord-Europa kom riskastning først på moten på 1800-tallet. Ris i bryllupskaka er en rest fra tidligere ritualer i bryllup: Både ris og kake ble brukt for å sikre fruktbarhet og beskytte mot de onde kreftene som de trodde var drev med gjønog skrømt i overgangen fra status ugift til gift. Mange andre tradisjoner har samme mål: Ved å bære bruden over terskelen unngikk man at hun falt ned i undergrunnen som hun kunne i overgangen mellom sitt gamle og nye liv, for det var i denne overgangsfasen at onde krefter ble antatt å være særlig aktive. Brudgommen måtte passe på at høyre foten tråtte over terskelen først! I samme ånd er skikken med å binde bokser etter brudeparets kjøretøy. Støyen skulle skremme bort det onde. Noen steder kan det også leses om at det var vanlig å binde en høyre sko etter bilen. Det skulle også bringe paret ekstra lykke.Kilde

Risen er trolig en erstatning for hasselnøtter som har vært ansett som et fruktbarhetssymbol i årtusener. I det gamle Roma kastet man nøtter ved inngåelse av ekteskap, og ennå i vårt eget århundre har det i romanske land vært vanlig å kaste nøtter på brudeparet – ofte mens de fremdeles sto ved alterringen. I vår egen tid har man på landsbygda i England kunnet se eldre personer møte frem i bryllup med en kurv hasselnøtter på armen. En tilsvarende skikk har vært kjent også i Norge. Så sent som i 1885 ble det solgt hasselnøtter på kirkebakken i Jølster.Kilde  

I Italia er også rosiner blitt brukt, confetti og roseblader er nå mer populært. 

En liten oppfordring

Paret skal skjære det første kakestykket sammen 
med brudgommens hånd over brudens, eller så vil hun etter gammel tro forbli barnløs. 
Bruden går ned på kne, smaker på kaken og gir deretter brudgommen en bit. På denne måten har kona tatt ansvaret for at kaka ikke er forgifta. Det er også en tradisjon at alle gjestene som deltar i bryllupet, må spise av bryllupskaka, eller så vil det bringe ulykke for både gjestene og for brudeparet.

Brudevalsen er den første dansen bruden og brudgommen har sammen som ektepar. Dansen skal danses før klokken tolv, altså innen 24.00. Skal tradisjonen følges, danner gjesten en ring rundt brudeparet og klapper i takt med valsen samtidig som de gjør ringen mindre, og dermed kommer nærmere og nærmere brudeparet. Kilde

I (gode?) gamle dager, skulle det faktisk på bryllupsnatta være vitner tilstede som etterpå kunne bekrefte at ekteskapet nå var fullbyrdet – ekteskapet var nemlig ikke juridisk gyldig om ikke den fysiske akten var gjennomgått. Morgengaven til bruden var alltid en pengesum som skulle sikre bruden i tilfelle hun forble barnløs, og dermed ikke hadde juridisk rett til å arve sin mann. 

Ettergangere kan være naboer/venner som er "fornærma" over at de ikke ble bedt i bryllupet og kommer dermed utkledd til festen. Man skal ikke kunne se hvem de er, og de er en liten stund, stjeler en dans med bruden og så drar igjen. Kilde

Bryllupsfestene varte i tre dager. Bryllupet skulle bare feires vielsesdagen i tillegg til ettermiddagen før og formiddagen etter som var ankomst og avreisedag.

Det skulle ikke være flere bryllupsgjester enn det som var nødvendig og sømmelig. I praksis kunne det bli ganske mange med bruden og brudgommens slekt og familie på begge sider i tillegg til de som bodde på gården og de nærmeste naboene, bli bedt. Det skulle serveres alkohol, men det skulle maksimalt brygges 1 tønne, dvs. 160 liter, malt eller øl.

Den vanlige skikken var at alle gjester sendte føring (gave) til bryllupshuset dagen før vielsen. Føringen var et tilskudd til bryllupsmaten og kunne inkludere både mat og drikke, den såkalte brudeskjenken. Dette var en måte for vertskap og gjestene å dele på arbeid og utgifter.

Fikk de brudeskjenk var det en oppfordring til mer «Tractement og Skienk» til gjestene. Verre var det at det i framtida var forventa at brudeparet sjøl ga like mye til andres bryllupsfeiring.

Hvis det fantes brudepar som var så fattige at de ikke sjøl kunne oppvarte sin nærmeste familie, slekt og venner med nødvendig mat, var det en "Christelig Kierligheds Pligt" å sende brudehuset de nødvendige matvarer uten å kreve skjenk eller gjengjeld.

Brudefølget kunne ofte komme for sent til vielsen, og det måtte brukes lys i kirken. Det førte til at reisen tilbake til brudehuset før det ble mørkt, ofte ble svært farlig. 

Enkelte gjester kunne møte i "beskiænket Tilstand" og "der have gjort Tummel" under vielsen. Slike uskikker skulle avskaffes. For at ingen skulle komme beruset til kirka og vielsen, skulle den skje innen klokken 15 (i januar og februar innen klokken 14). Kilde

Frieri:  Fra gammelt av kunne skikken være at frieren sendte en kurv med matvarer til brudens hus. Kom kurven i retur, var det et tegn på at frieriet var avslått.

Lysning:  I gamle dager kunne det stå i kirkeprotokollen: Guds navn, Amen. La det være kjent for alle at denne mann tenker å søke lovlig ekteskapsbånd med denne møy/kone etter Guds og den hellige Kirkes Lover. Men dersom det finnes noen som vet om noen ekteskapsforhindringer, så at dette ekteskapsbånd ei må bindes med Lover mellom dem, da må han ha sagt ifra om det og lovlig gjort det kjent for Kirkens Dommere innen bryllupet. Må Jesus Kristus binde disse gode folk sammen. Må deres ekteskap fullbyrdes og fortsette, og få en sådan ende at det blir til heder og ære for Gud, til gagn og nytte for dem selv og til glede for slekt og venner.

Velstand: I gammel tid da gårdens forråd av smør var et ufeilbarlig bevis på velstanden, ble det satt "smørtopper" på bordet, gjerne pyntet med blad av mjødurt (Filipendula) som ble ansett som særlig potensfremmende.

Vielsen:  Vielse ved prest synes å ha vært vanlig fra forholdsvis tidlig kristen tid. Lovmessig ble dette innført med erkebiskop Jon Raudes kristenrett fra 1274.

Andre småting ved vielsen:   Brudeparet måtte stå tett sammen foran presten slik at ingen kunne se mellom dem, ellers ville det bli et dårlig ekteskap. Ifølge gammel skikk skulle klokkeren også passe på at ingen hunder kom i slagsmål under vielsen, "thi det foraarsager i Giestebudet mange og store Klammerier".  Heller ikke måtte de vende ansiktene fra hverandre når de skulle gå ned fra alteret. Det ville bety framtidig skilsmisse.

I eldre tider var det skikk at mennene satt på sydsiden av midtgangen og kvinnene satte seg på nordsiden, mens brudeparet sammen steg frem til alteret i den øst/vest-orienterte kirken.

Fra kirken:  Når vielsen var over, spilte spillemannen brurfolket ut, og han spilte dem inn ”som rette ektefolk” etterpå, og da brudefølget skulle begi seg på hjemtur, skulle mannen ri først som tegn på at han nå var "herre i huset". På hjemveien gikk det ofte i galopp, mens det ble avfyrt bøsseskudd til ære for de nygifte. Trolig har den opprinnelige mening vært å holde trollpakk unna. Dersom brudehesten skvatt ved salutteringen slik at bruden datt framover, var det et godt tegn. Mer betenkelig var det imidlertid dersom den rykket til slik at hun falt bakover. Ofte ble brudefølget skjenket både én og flere drammer underveis noe som ikke gjorde saken enklere.

Maten: Ved bryllupsbordet satt kvinnene opp langs veggene, og mannfolka satt på framsida av bordet. Brudefolket satt øverst for bordenden, men de satte seg sist. Spillemannen spilte når brud og brudgom gikk til bords, og han spilte også for hver rett som ble servert. På bordet var det satt fram brød og smør, ost og gomme, og folk forsynte seg først av dette. Så bar forgangskona inn sodd i store fat, med kjøtt og poteter oppi. Den neste retten var fisk, enten som pudding kokt i spann, eller også saltfisk. Kilde 

Brudedans:  Når bespisningen i bryllupsgården vel var over, skulle brudeparet danse brudedans alene. Da hadde bruden koneluen på for første gang som tegn på at hun nå var en gift kvinne. I enkelte østlandsbygder hører vi at brudeparet deretter gikk omkring blant gjestene og skjenket den såkalte "hettedrammen" som en slags bekreftelse på at koneluen eller hetta var satt på hodet. Denne drammen måtte alle drikke "ellers ble konelua skjev". Når glasset var tømt, ble det lagt penger oppi til brudeparet. Deretter danset alle "hettedansen". Kilde

Eller: Andre kvelden i bryllupet ble det servert brudegraut. Nå ble brudekrona skifta ut med koneskaut eller svart konelue, og håret ble satt opp. Gifte koner gikk ikke omkring med håret løst hengende! Etter at brudegrøten var servert andre kvelden i bryllupet, ble det ”stabbdans”. Da ble hoggestabben båret inn og plassert midt på gulvet. Når spillemannen starta å spille, steg brud og brudgom opp på stabben. De fikk ei småkake mellom tennene. Denne kaka skulle brudefolket spise opp – fra hver sin ende. Dette ble kalt å ”bit’ mus”. Kanskje ble kaka spist med små ”musebitt”? I hvert fall måtte leppene møtes til slutt – til stor fornøyelse for alle. Etter på dansa brudefolket en dans og ga spillemannen ”spellpeng”. Etterpå sørga ungdommene for å få hverandre opp på stabben par etter par, helst de som en visste likte hverandre ekstra godt. Det ble mye moro av dette. Hvert par som hadde vært på stabben, skulle gi ”spellpeng” til spillemannen. Kilde

Enda mer underlige tradisjoner her. 
Og noe til her
Bryllypstradisjoner
Planlegging

A coin in her left shoe

For the bride 'something old .... something new'

For the bride a universal custom is the 'something old, something new, something borrowed, something blue' .... The next line is often forgotten, but is "and a sixpence in her shoe"- of course the 'something new' can be the bride’s dress! The 'something new' at the wedding can become the 'something old' or ‘something borrowed' at the next generation’ s weddings. The bride sometimes wears a blue garter (symbolizing love) which plays a part later at the wedding reception. It was as mentioned traditional in some areas for the bride to put a small silver coin in her shoe to bring her good luck. Source

A week ago we had my sons´ playmo-bag brought from the attic to the living room for my little granddaughter.

Inside the bag I found these coins. The oldest is from 1971. This coin is no longer in use and has no value.

BUT it might bring my daughter in law good luck if she has the coin hidden in her left shoe on Saturday!

The whole treasure

Bees have always been a popular symbol of our civilization. In many cultures they were a symbol of immortality, fertility, prosperity and cooperation. More and more

It is said that the bees will help a man find the right woman.

Source

There are some differences about where to put the coin, in the left or the right shoe... Victorian brides carried the sixpence in the left shoe.

A silver sixpence in the bride’s shoe is a traditional good luck wedding gesture and customarily, it is the father of the bride who places the sixpence as a symbol of him wishing her prosperity, love and happiness in her marriage.
Sweden has its own variation of this tradition. Before a wedding, the bride’s mother gives her a gold coin to put in her right shoe and the bride’s father gives her a silver coin to put in her left shoe. The coins represent their wish that she will never be without. Source

A silver sixpence in the bride's shoe represents wealth and financial security. It may date back to a Scottish custom of a groom putting a silver coin under his foot for good luck. For optimum fortune, the sixpence should be in the left shoe. Source

Her shoes should be old and well worn... Source

Lavendel i cookies

Cookies er godt sommerknask!

Det koster ikke noe

Mye lykke blir oversett fordi den ikke koster noe.
Gammelt ordtak

.... Akkurat som de ville og vakre!

Historien til eføy
Eføy var et symbol på troskap og ekteskap, og ble ofte fletta til en krone eller krans. Det fungerte også som et symbol på velstand og veldedighet, og dermed ble det for de første kristne en påminnelse om å hjelpe de mindre heldige. Kilde

Eføy har en lang kulturhistorie. Fra tidlige tider har de vært symbol for lystighet, fest og udødelighet. I Egypt var de knyttet til Osiris-kulten, og i det gamle Hellas brukte en kranser og ranker til utsmykking under Dionysos-feiringene.Kilde

Eføy symboliserer vennskap i keltisk tradisjon.

Keltisk kalender

Skriv ordet brudebukett og brudeslør i søkeboksen og flere poster om samme tema dukker opp!

Plantefarving, Dyeing by flowers

Anthemis tinctoria, Dyer’s Camomile

Denne blomsten er en av de beste til å farve garn gult med.
This flower is one of the best to dye wool yellow.

https://seagreenandsapphire.wordpress.com/tag/coreopsis-tinctoria/

http://www.biologiportalen.net/filer/gul_gaaseblom.html
http://www.mn.uio.no/bio/tjenester/kunnskap/plantefys/leksikon/p/plantefarging.html

Waiting for the rain

No rain has fallen since.... I don´t remember when... Today coulds with tunder and lightning passed in the distance... we seldom have this problem, leaves turn into red and yellow in June! And the lawn is "burned".

I prepare for a party in the garden next weekend... and my granddaughter would like to hide in this little Pippi-house my sister´s granddaughter used twenty years ago, but some poles are missing! I have repaired the broken ones.

One week to have everything fixed. Hope the roses will bloom wonderful then!

PS Det har aldri før regna så mye i Oslo som denne dagen. På én time falt det like mye som normalt i hele juni - og på Rølvsøy hølja det ned... det er de mørke skyene på bildet som ga den nedbøren!DS

Ei tønne kan´kje vara evig, veit du...

Like kort som en skigard...
Den gamle vasketønna har gjort sitt, først som vasketønne, så som blomstertønne.
Kanskje ikke akkurat så egna til blomstertønne, for ingenting har verken blomstra eller grodd i den tønna. Bare maur har trivdes der! Jorda var full av egg og desperate maur som prøvde å redde mesteparten av avkommet.
Så ser jeg at jeg også i bunnen her har ei blomsterpotte akkuart som i sinkbalja. Får håpe plantene trives bedre i den. Og maurene gyver ikke løs på sinken!

Hvor ble de av alle disse blomstene? Kransvakkerøye/Coreopsis, Sunny Ingrid, Verbascum phorniceum, Cape Daisy African summer, Gypsophilia paniculata, Heliathemum som jeg fant navnlappene til - og alle de andre jeg ikke fant navnlappene til?

Trodde jeg hadde fått fjerna all jorda fra fjellet... men da jeg kom tilbake med tom bøtte, fikk jeg se Sia bade i den tørre jorda som var igjen. Tørrsjampoonering bokstavlig talt!

Floral Love; Purple beauties

Fransk lavendel pryder en av kassene i dufthjørnet på verandaen. Denne blomsten er det nærmeste jeg finner i purpur for øyeblikket.
Purpur er en nyanse av fiolett, kanskje ikke alltid så lett å skille fra alle de andre nyansene, men her er et farvekart lånt fra nettet:

Purpur (gresk πορφύρα, porphyra; latin purpura) er et lilla farvestoff som sannsynligvis først ble framstilt av oldtidas fønikere fra purpursnegla (murex). Det er blitt kalt for tyrisk purpur fordi stoffet kom fra den fønikiske byen Tyr, og kongelig purpur fordi det var så kostbart at ble det assosiert med de kongelige. Farvestoffet var en naturlig purpurrød farve som ble verdsatt høyt i antikken ettersom det ikke bleknet, men faktisk ble mer skinnende og intens i fargen med værpåkjenning og sollys.
Ifølge legenden ble fargen oppdaget av Herkules. Da hunden hans kom tilbake med munnen farva av purpur etter å ha tygget på en snegle. Utgravinger tyder på at minoerne på Kreta kan ha framstilt purpur-  i så fall flere århundrer før fønikerne.

Purpurfarven var umåtelig populær blant den romerske overklassen, og purpurfarvet stoff var en av de dyreste luksusartiklene som fantes. Farven ble framstilt ved at snegler ble samlet i store fat og satt til å råtne. Man vet lite om den videre prosessen, men stanken fra millioner av råtnende snegler som må ha gått med til purpurproduksjonen, var ille nok til at det ble særskilt nevnt av antikkens forfattere. Farvesubstansen besto av slimsekret fra en kjertel i de store rovsneglene som ble funnet i den østlige delen av Middelhavet. Disse er sjøsneglene Bolinus brandaris, tornet farve-murex, (opprinnelig kjent som Murex brandaris (Carl von Linné, 1758)), den stripete farve-murex Hexaplex trunculus, og steinskallete Stramonita haemastoma. Farvestoffet er en organisk sammensetning av brom, en klasse sammensetning som ofte finnes i alger og en del annet sjøliv, men langt sjeldnere i biologien til landdyr.

_________

_________

Dette er sRGB farge #990024, påtenkt for å bli vist på en skjerm med en gammakorrigering på 2,2. Det er en representasjon av RHS' fargekode 66A som har blitt likestilt med «tyrisk rød», et begrep som ofte benyttes synonymt med tyrisk purpur.

Kilde

Puprpur er en rekke nyanser av farven oppstår mellom rødt og blått. The Oxford English Dictionary beskriver det som en dyp, rik skygge mellom Crimson og fiolett. Lilla er halvveis mellom magenta og fiolett på RGB (HSV) farvehjul.Kilde

Plante i balje og krukke

I mangel av lekakuler, satte jeg tomme plastpotter på hodet i bunnen av sinkbalja og strødde litt bark i bunnen. Steviaplanta som ikke tåler å stå ute om vinteretn kan lett tas ut av jorda og settes inn på denne måten. Etter hvert skal den få selskap av også andre mindre herdige krydderplanter.

Balja har blitt blomsterpensjonat for blomster som skal flyttes, trenger ekstra forpleining eller ennå ikke har fått noen permanent plass i et bed. Så mangler bare et par gjester til og servering av jord på toppen!

Stevia er en "sukkersøt" urt. Den inneholder et søtningsstoff som er 100 ganger søteren enn sukker. En teskje hakka stevia tilsvarer minst en dl sukker! Den kan er statte sukker i vaffelrøre, fruktgrøt og smootie.

Stevia er ekstremt søtt, hele 200–300 ganger søtere enn sukker. Derfor må du dele sukkermengden du vanligvis bruker, med 200 når du skal bruke det i en kake.
Eksempel: 250 gram sukker = 1,25 gram Stevia.

Stevia skal kunne regulere blodsukkeret. 
Stevia er i virkeligheten navnet på planten som såkalte steviolglykosider, vanligvis kalt stevia, er utvunnet av. Naturmiddelet Stevia er ikke bare fritt for kalorier, det påvirker også blodsukkeret i svært liten grad sammenlignet med vanlig sukker som får blodsukkeret til å stige. Kilde

Det var en gang en stor sitronmelisse i maturtebedet.... nå var det bare en skudd histen og pisten som jeg planta i den ødelagte hollandske krukka. Et par skår i bunnen er fjerna for at vannet skal renne ut og røttene få mer jord å vokse i. Jeg har forhåpninger om at den blir stor igjen!  

En enslig ....

For noen år tilbake sådde jeg mexicansk kryddertagets i maturtebedet. I fjor kom en enslig blomst av dette slaget opp av jorda... og da lurte jeg på om det var en slik vekst som hadde sjølsådd seg. I år har det kommet enda flere til tross for mye roting i jorda mellom bergmynte, gressløk og timian og en del andre urter.
Er det en kryddertagetes eller ikke? Jeg er veldig i tvil. Det lukter ikke noe når jeg gnir bladene mellom fingrene!

Bladene anvendes som krydder. Urten kalles også mexicansk estragon eller lakrids tagetes.
Duft og krydderurt som setter smak på sauser, salater, råkost, kjøtt og kyllingeretter. Friske som tørka blader kan også brukes til å gi kakao og te en finere smak. Skal plantes på et sted med mye sol eller halvskygge. Næringsrik, løs og veldrenert jord. Høyde 40 cm.
Såtidspunkt på friland fra april til mai måned.
Spiring fra frø: Greit
Kilde Frøtorvet

Dufttagetes

TAGETES LUCIDE ANISATA

Tagetes / Duft-Tagetes, Anisata

Urter - Foreninger Uio

foreninger.uio.no/.../vårtreffet/urtekatalog-2014.do

En blomstervillig kryddertagetes som trives i krukker, bed og som en liten hekk! Knip av visne blomster for å forlenge blomstringstida. Blad og blomster har en fin....

Til orientering så ser den type tagetes ut slik , bildet har copyrights, så gå via lenka!

Kjært barn har mange navn: Tagetes lucida Cav. Engl.: Mexican mint marigold, sweetscented marigold, Mexican marigold, Mexican tarragon, Spanish tarragon, sweet marigold, winter tarragon, yerba anis.

Her er impectas bilde:

Arr og støvbærere ser mer dyp gule ut, og bladene sitter to og to rundt stengelen.

Klikk

Norske blomster etter farve

Gule blomster

Siste link ga meg treff: Veikarse Rorippa sylvestris FEIL, stemmer ikke med bladformen!

Kanskje det er Berggull? nei, den har blomsterkurver oppover stilken (30 cm lang), mine har kun i toppen!