Nazaret

Det er snart 41 år sida jeg var i Natsrat som navnet uttales på hebraisk. 
Det ble sagt at jødene var sterke, robuste mennesker. Jorda var tørr. Og selv om landet ofte manglet vann, og ingen visste fra ett år til et annet om det ville falle nok regn eller om grådige gresshopper eller skogmus ville ødelegge avlingene deres - fortsatte folket å jobbe trutt og trofast. De hadde sin lit til at gud beskytta dem til en hver tid...
En naturlig kilde la forholdene til rette for at folk kunne slå seg ned her. Et klippejuv stiger ned sørover til en slette mellom to bratte bakker. Fjellsider med mye sol og en kalkrik, godt drenert jord, skapte ideelle forhold for stor vinproduksjon som var en viktig næring i gamle Galilea. Blant de arkeologiske funnene som er gjort i åssiden i Nasaret, er terrasser, vanningsystem med kanaler i grunnfjellet fra kilden, tre vakttårn, en vinpresse og et steinbrudd. Den lille byen Nasaret var en av de vakreste stedene i hele Galilea.

Da Jesus var en liten gutt, var det en ubetydelig, avsidesliggende jordbruksbygd med rundt 50 fattige jødiske familier. Den gangen levde folk i store familiegrupper der alle arbeidet sammen.
Faren var snekker, og Jesus ble lært opp i det yrket. Folk kjente hverandre. De samlet seg i synagogen, holdt møter med bønn og feiret helligdager.
Stedet hadde ingen handelsruter og hadde liten økonomisk betydning for landet.
Grenda var så lite kjent at den sannsynligvis aldri ville ha blitt nevnt i noen gamle skrifter om det ikke hadde vært for at toller Levi Matteus, Markus, legen Lukas, fiskeren Johannes og hans kollega Simon (som alle var bosatt i Galilea noen mil fra Nazareth) var blitt overbevist om at Yeshua ben Yosef (Jesus) som tilfeldigvis vokste opp i området, var den  Messias de venta på.
Byen ble bygd av den hvite kalksteinen fra bruddene i de kalkholdige fjellene som omkranser sletta.
Quaresimus skriver at det gamle navnet var Medina Abiat som på arabisk betyr el-Medinat el-baidtah, "den hvite byen". 

Det er en referanse i Mishna (Menachoth viii.6) til " de hvite husene i åsen hvorfra vin for drikkoffer ble brakt".

Harpers antyder at navnet kan bety "kronet"!

Navnet kan også bety "å blomstre", "å holde vakt" eller "det beskyttede stedet" noe som passser godt for den geografiske plasseringen av byen.
Det var en bortgjemt landsby omgitt av høye kalksteinsklipper godt beskytta mot angrep. 
- I nord platåene Sebulon og Naftali og fjellene i Libanon med snødekte Hermon 
- I vest kysten ved Tyrus og det blå Middelhavet.
- I sør Megiddo og hele Esdrelon-sletta til Tabor og åsene i Gilboa, Ebal-fjellet og landet Sikem i bakgrunnen med høylandet Gilead og Samaria.
- I øst, over Genesaretsjøen og Jordandalen, Gilead og Jaulan med Tabor og fjellet Basan.

Ved foten av fjellet passerte den romerske veien som koblet den antikke byen Damaskus med havnebyene rundt Middelhavet. I sør var det en vei som gikk helt til Egypt.
Arkeologiske utgravninger viser at det var bosettinger der mellom 900-600 f.Kr. Etter en fraflytting som varte i 200 år, har det bodd folk der fram til i dag.

Nasaret
Noen spørsmål om Jesus sin barndom og unge liv
Mannen fra Nasaet - Tomm Kristiansen
Fakta
Historie
Utgravinger
Utgravinger 2
Oldtidsbyen