Norsk kultur; Gjerder og innhegninger

Skigard

Skigard er en av Norges eldste og største kulturikoner, som våre forfedre brukte til jakt før Kr. fødsel.Utgravinger i myr har vist at denne kulturarven har våre forfedre holdt i hevd. Bruken av skigard har forandret seg, men skigarden har beholdt det meste av sin opprinnelighet.
Skigarden er et vakkert og miljøvennlig gjerde med lange tradisjoner i Norge. Skigarden glir naturlig inn i kulturladskapet, og skaper et særpreget miljø. Kilde

Skigarden er tradisjonelt bygd opp av seinvokst staur, kløyvde skier og vierbinding. Staur er “underkuet gran” som er vokst opp i skyggen av tømmerskogen og som derfor er tynn og sterk. Skiene er kløyvde topper fra tømmerhogsten. “Sveig” er fersk grankvist som er hentet i skogene rundt Portåsen.Kilde

«Gardr er granna sættir» står det nedtegnet i Gulatingsloven. Oversatt til dagen språk betyr det at et gjerde skaper fred mellom naboer.
Man har faktisk funnet tegn på at skigarder har vært i bruk både som steng- sel og som fangstgjerde for å lede dyr ned i fangstgroper her i landet, helt tilbake til år 200-500 f. Kr. Kilde 

Gjerdetype trolig i bruk fra steinalderen av. Den ble avløst av enklere og mere vedlikeholdsenkle gjerdetyper, men er nå tatt i bruk som pyntegjerde i stedet for stakitt, gjerne i miljøer der det passer inn.

Den engelske presten Richard Carter Smith besøkte Norge i 1838 og skildra gjerdetypen slik (han laget også en skisse i margen):
Det er en ting som støter øyet i alle norske landskap, nemlig den uskjønne måten man innhegner eiendommene på, her hvor man ikke bruker hekker. Jeg sier uttrykkelig eiendommer og ikke jorder, for de omslutter store landområder, der det gror mange slags vekster, uten at det er noe skille mellom dem. Disse grenseskjellene er laget av smått tømmer, som blir vraket når skogen hogges, og delvis av de ytterste plankene av større tømmerstokker. Disse blir lagt skrått på hverandre, dog uten at de helt berører hverandre, og med ca. 10 fots mellomrom blir så to små peler (fra 7 til 10 fot høye) satt loddrett ned i bakken. Mellom disse plasseres deretter de skrålagte plankene og blir feste til pelene således (se margillustrasjon). Skråplankene legges omtrent til brysthøyde, og finnes i alle lengder og fasonger. Pelene rager inntil 5-6 fot over dem. Det hele har et ynkelig, tarvelig og uskjønt preg, noe som forsterkes fordi gjerdene sjelden står helt oppreist og er fulle av råtne bord. Prisen er ca. 3 d. pr tylft, hvis bordene blir lagt på den beskrevne måten, vil en tylft kunne gjerde inn ca. 20 fot grunn. Pelene råtner lett, og hver vår må de slås lenger ned i bakken. Det er av denne grunnen de ikke blir saget over i jevn høyde. Over klipper legger man lange vedskier med hull til å feste pelene i.
– Richard Carter Smith: Reise i Norge 1838 kilde

Har noen sett skigard andre steder i verden? Er vi alene og å gjerde inn på denne måten?

Stakitt
Jeg finner ingen god forklaring på hva stakitt er, så jeg forsøker etter beste evne å lage en. Gjerder i tre der stående spiler med lik bredde og tjukkelse og gjerne med en spiss ende oppe, er festa med likt mellomrom oppe og nede på to langsgående, parallelle emner av noe kraftigere type. Ved jevne mellomrom er plankene holdt oppe av pillarer, såkalt bærestolper. 

Stakittgjerde, ofte kalt "oldemorsgjerde", er en av de vanligste typer gjerde i Norge. Den vanligste utformingen er tettstilte spiler med rektangulært tverrsnitt og spiss øverst.Kilde 

Stein

Stein er et vanlig forekommende materiale i mange distrikter. Kvalitet og form på steinen tilsa imidlertid at gjerdet måtte bygges forskjellig, alt etter hvor man fant stein.

På Jæren finner man mange gjerder som trolig har lagt på samme steder fra førhistorisk tid. Steinen der var en del av moreneavsetting fra siste istid, og måtte dels ryddes unna for å få åkeren sammenhengende og dels kom stadig ny stein opp på grunn av temperatursvingninger og at landet fortsatt hever seg. Steinen som kom opp stammet fra mange kanter, men mye var avrundet under transporten. Gjerdene på sørjæren er brede og bygd med store hulrom.
Grunnen på Nordjæren inneholder mere skifer. Lagene er bølget og smuldrer lettere. Gjerdene er noe smalere og mere firkantet i profil. Dette går igjen oppover store deler av vestlandet, der man mange steder hadde tilgang til sandstein som lå lagvis og lot seg hogge opp til byggestein. Gjerdene ble bygd opp med flere lag innafor hverandre og stein på kryss og tvers for at det samlede byggverket skulle holde lenge. Kilde

Gjerde var mandagstema 26.november 2012
http://www.disenkolonial.no/userfiles/files/010912-Hvamstad.pdf
http://www.byggogbevar.no/media/334880/porter_og_gjerder.pdf
http://www.stfk.no/no/Tjenester/Kulturminnevern/Nyheter/Kyss-med-over-gjerdet---om-porter-gjerder-og-stengsler-i-norsk-hagekultur-/