mandag 31. desember 2012

Godt nytt år!



Med et fyrverkeri av kristorn fra haven og de siste rosene som ble tatt inn i høst, 
ønsker jeg alle som er innom





Nyttårfesten hadde et imponerende kakebord!



Det ble servert Glomma cognac!



Vakre animasjoner; Vladimir Leschiov




Wings and Oars fra 2009 av Vladimir Leschiov, Latvia

En tidligere pilot ser tilbake på livet sitt - jorda, himmelen, kvinnen - alt som fant sted på reisen fra en luftstripe til et forlatt ...

Andre produksjoner:

Brevet (2002)
Bestefar's Honey (2002)
Insomnia (2004)
Lost in Snow (2007)


Se info om filmene

søndag 30. desember 2012

Vakre animasjoner




Jeg har laget ferdig mange av animasjonspostene for lenge siden - 13. mars faktisk, og med åra blir jo husken dårligere, så denne kan jeg ikke huske hva heter, før jeg pubiserer den og finner tilbake via linken! 
Gleder meg sjøl også til å se den igjen og få den estetiske opplevelsen det er å se vakre animasjoner.

lørdag 29. desember 2012

Vakre animasjoner, Princes et princesses


Trailer


Dette er en fransk 70 minutters animasjonsfilm fra 2000 av Michel Ocelot med blant andre norske Inni Karine Melbye som produksjons designer.
A group of animators are in their study trying to make a shadow puppet show with fables from different historical periods and come up with six sweet and naughty fairy-tales: The princess of Diamonds, the Boy and the Fig Tree, The witch, The Old Lady's Cape, The Crunch Queen and the Fabulo, and Prince and Princess. All the stories have a moral message but they are not as traditional as it might be thought. Written by Gitanilla OZ
«Prinser og prinsesser» byr på eventyrstund med historier fra ulike kulturer og tidsepoker. Dette er en ny og annerledes animasjonsfilm fra Michel Ocelot, mannen som laget den vakre tegnefilmen om «Kirikou og trollkvinnen».
Filmen er laget i en teknikk som kalles skyggeanimasjon, der figurer i svart papir gis liv på en bakgrunn av silkepapir som belyses. Dette kan høres kjedelig ut, men behøver slett ikke å være det.
«Prinser og prinsesser» er en sjarmerende film, der historiene som fortelles har både visdom og humor.
Her er ingen skremmende effekter. For teknikken skaper en rolig atmosfære. Filmen kan anbefales for de minste - en liten hyggestund kan man faktisk ha med «Prinser og prinsesser», som presenteres både i originalversjon med norsk tekst og i dubbet «norsktalende» versjon. Kilde: VG
Jeg har gått på kurs der Inni Karine Melbye var instruktør. Å lage animasjoner er utrolig tidkrevende, men morsomt.... mye morsommere enn å se tegnerfilm, faktisk! Ikke alle har tålmodighet nok til å lage tegnefilmer, heldigvis har jeg det, men mangler tid til å sette meg ned og komme i gang! Eller er det snakk om prioriteringer?

fredag 28. desember 2012

Siste fullmåne i 2012 er i natt




Månen er helt umulig å se i kveld på grunn av tett skydekke.
Måne eller Máni. I nordisk mytologi skilles det mellom månen som kosmisk fenomen og som en mytisk person. Måne er broren til Sol og begge er barn av Mundilfare også kalt  Mundileføre.
Skapelsen av månen beskrives i skapelsesfortellingen. Denne forteller hvordan alt startet. Før noe annet fantes var det mot nord det kalde Niflheim og mot sør det brennende varme Muspelheim. Mellom disse var det en stor kløft, Ginnungagap, hvor urjetten Ymer ble skapt. Fra han stammer alt liv i verden. De tre gudene Odin, Vile og Ve drepte Ymer og skapte verden av legemet hans: jord, fjell, sand, hav mm. Hodet hans satte de opp som himmelhvelvingen over jorda og på denne kastet de glør fra Muspelheim.  Slik ble stjernerne til. De to største stykkene av Muspelheim ble til henholdsvis sol og måne. Både sola og månen trekkes over himmelen i vogner med hester spent for.
Mudilfare syntes at barna var så vakre at han kalte jenta for Sol og gutten for Måne. Gudene så dette og mente at det var skryt og uttrykk for hovmod. Som straff kastet gudene Sol og Måne opp i de to vognene som trakk månen og solen over himmelen, så de kunne styre hestene som var spendt for vognene.
De to vognene iler over himmelen for både Sol og Måne er sinte. For lengst mot øst i Jernskogen, en skog med bare trær av jern, i Jotunheim, føder jettekvinnen Hyrrokken jetter i ulveskikkelser, og to av hennes barn jakter oppe på himmelen. De to ulvene heter Skoll og Hate. Han som heter Skoll løper etter Sol og vil sluke henne, og han som heter Hate løper etter Måne med åpent gap. Hate er muligens identisk med jetten i ulveskikkelsen som kalles Månegarm (måneslukeren) som ved Ragnarok vil spise Måne. Når jorden gjenoppstår etter Ragnarok, vil Sol og Månes døtre i steden ta plassen på himmelhvelvingen.
De to hestene som trekker Sols vogn heter Alsin og Arvak, men hva Månes hester heter vites ikke. Disse hestene må ikke forveksles med Dags hest Skindfaxe eller Natts hest Rimfaxe
Måne følges over nattehimmelen av de to barna Bil og Hjuke som han tok da de var på vei hjem fra brønnen med vann.
Sol fra norrønt Sól eller germanske Sunnaer en gudinne, åsynje, og gift med Glen, norrønt Glenr, «skyåpningen». Sol er dokumentert i de skriftlige kildene i  Den eldre Edda, satt sammen på 1200-tallet fra eldre, tradisjonelle kilder, og i Den yngre Edda, skrevet på samme tid av Snorre Sturlason. I den ene av to gammelhøytyske merseburgerformler, skrevet på 800- eller 900-tallet, er Sunna beskrevet som søsteren til Sinthgunt. 
Det er forutsagt at Sol vil bli drept av fryktelig ulv under Ragnarok. Før den tid vil hun føde en datter som vil fortsette morens ferd over himmelhvelvingen. Som egennavn opptrer Sol i hele den norrøne litteraturen. Forskere av norrøn mytologi har fremmet teorier om utviklingen av gudinnen fra en mulig rot i den nordiske bronsealder og urindoeuropeisk bakgrunn.
Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Sol_(gudinne)

Vavtrudne kvad: 
23.
"Mundilføre heiter
far til Månen,
og til soli sameleis,
skiv yver himmel
kvar skapte dag
til årmåls méd og merke." 


torsdag 27. desember 2012

Sagas nissetøfler




Ikke helt lett å få på siden de var i trangeste laget, men de er ikke laget for annet enn bruk i romjula.
Litt julete skal vi være i denne tida mener Bestla!

Brudebukett og brudekrone



Jeg har skrevet både om brudebuketter og slør tidligere, men et par brudebilder av min svigermors mor og tante uten brudebuketter fikk diskusjonen til å gå rundt frokostbordet i går.

Og Svein Sandnes skriver om Design og håndverk i historismen på siden til Nasjonal digital læringsarena 
Mot slutten av 1800-tallet kunne brudebukettene være svært overdådige, slik at de flommet ned over kjolen.
På 1870-tallet slo brudebuketten igjennom. Før det hadde bruden en salmebok og kanskje et lommetørkle i hånden i stedet. Den første brudebuketten var liten, og besto som regel av engblomster. De skulle være hvite, uskyldens farge. Senere, på 1920-tallet, hadde brudebukettene forandret seg. Nå skulle de ikke lenger være små, men veldig store, og gjerne bestå av roser. Brudgommen skal i følge tradisjonen velge brudebukett til bruden sin. Kilde 
Hvorfor bar kvinnene på bildene ikke brudebuketter?


Av Sandro Botticelli
Brud, eller brur, i alle nordiske land betegnelse for kvinnen den dagen hun gifter seg. Hos jøder, grekere og en rekke andre folk var bruden etter eldgammel østerlandsk skikk helt tilslørt. Også den oldnordiske brud bar et slags slør, en sid hodepryd av hvitt lin (brúðar lín). Gjennom middelalderen frem til nyere tid ble bruden pyntet etter kirkens Maria-bilder, med fargede klær, gull- og sølvsmykker. Hos flere lands bondebefolkning har denne brudedrakt etter hvert fått et stedlig, nasjonalt preg.                                                                           Kilde: Store norske leksikon



Brudekrone, en krone, der sad på Mariafigurerne i middelalderens kirker. Brudekroner kunne ofte tages af og blev udlånt til sognets brude, der bar dem i forbindelse med vielsesceremonien som symbol på jomfruelighed. Skikken videreførtes i Norden efter Reformationen, visse steder til helt ind i 1900-t. I de ortodokse kirker krones såvel brud som brudgom ved ægteskabets indgåelse. Kilde: http://www.denstoredanske.dk/Kunst_og_kultur/Kunsthåndværk_og_design/Kirkeinventar/brudekrone
Brudekrone, er kjent fra flere europeiske land fra ca. 400 e.Kr. Den ble satt på brudens utslåtte hår som tegn på hennes jomfruelighet. Utslått hår synes også hos de germanske folk å ha vært kjennemerke på møy. Den brud som med urette bar krone og utslått hår, ble idømt strenge bøter. Brudekrone kom i bruk blant bønder og vanlige folk i Norden i nyere tid etter påvirkning fra adel og borgerskap. Det er antatt at middelalderens Maria-krone og kongekronen var den direkte bakgrunnen. På slutten av 1500-tallet begynte norske gullsmeder i Bergen å lage brudekroner på bestilling, og det økte på gjennom 1600- og 1700-tallet. Visse motiv går igjen i de fleste kroner, som Daniel i løvehulen, hanen (som vokter kyskheten hos bruden) og duen (det gamle møy-symbolet). Visse stilmønstre fra renessanse og rokokko lar seg påvise. 

Det ble sagt at kronen beskyttet
bruden, andre mente at hun ikke skulle
være alene ettet at kronen ble satt på.
Da var hun et interessant bytte for
onde krefter. Ikke under noen
omstendigheter må den kommende
brudgommen se henne med kronen .
Ringen på kronen er et evighetssymbol,
og de strålendekrystallene
på taggene leder tanken hen på
solens skinnende glans.
De åtte tagene på kronen har sin
betydning fra det nye testamentet
hvor Jesu Kristi oppfattes som den
åttende skapelsesdagen og som en
innledning til den nye tidsalder
for bæreren av kronen.

Kilde:http://www.soelvsmia.no/Default.asp?WCI=ViewNews&WCE=1541&DGI=98

Det er også en oppfatning av kronas opprinnelige form er lik formen på et granateple! Se posten om granateplet.


 Tideman, Bestemors brudekrone, malt 1867
Bestemors brudekrone er et nasjonalromantisk oljemaleri malt som en gave til Prinsesse Lovisa av Norge og Sverige da hun giftet seg med Kronprins Frederik VIII av Danmark



Tradisjonen med bruk av brudekrone begynte som en katolsk skikk i Norge og var et symbol på Jomfru Maria. Etter reformasjonen i 1537 skifta skikken karakter fra å være et katolsk helgensymbol til å være en ren bryllupskikk. Krona skulle bæres på utslått hår, og dette var et tegn på at bruden var jomfru. Her i landet tok bønder og vanlige folk krona i bruk som direkte påvirkning fra adelen. Kronene ble et investeringsobjekt for bøndene som viste at de var selvstendige og hadde rikdom og makt. Det kunne være en eller flere kroner i hver bygd, men det var sjelden mange. Kronene tilhørte kirken eller en storgårdsfamilie, som leide den ut til andre i bygda. Bruk av brudekrone er en tradisjon som har vært spredd utover store deler av landet. Tradisjonen gikk tidlig ut av bruk noen plassar og holdt seg lenge andre steder som i noen bygder på Vestlandet, hvor tradisjonen fremdeles er levende. Les mer: http://www.randsfjordmuseene.no/land/images/Brudekrona%20fra%20Land,%205.4.11.pdf
Brúdr kommer fra norrønt , og ordstammen finnes i mange indoeuropeiske språk i betydningen brud, nygift kvinne eller svigerdatter. Ordstammen er en hunkjønns passivform av verbet «si», og grunnbetydningen kan ha vært «den tilsagte, lovede».Mange kulturer har sterke tradisjoner om hvordan en brud skal kle og te seg. I Norge har det vært tradisjon at bruden er kledd i bunad eller i hvit eller lys pastell brudekjole. På 1800-tallet og tidligere var svart brudekjole vanlig.
Hva er brudelad og bruderull?
Det finnes hovedsaklig to typer brudehodeplagg i folkedraktskikken: brudelad og brudekroner. Ladet, som bestod av et underlag av tekstil som det ble festet pynt på, er eldst. Kronen, som består av metall eller et metallskjelett, kom i bruk på 1700-tallet. Bøkene ”Lad og Krone” og ”Draktsikk i Tinn i Telemark” skrevet av Aagot Noss inneholder mye interessant stoff om dette temaet. 




Brudeladen ser for meg ut som om den er blitt til etter inspirasjon fra Øst-Europa!

Avslutter med Kleppanrovas nydelige  brudekrone: Klikk på bildet!







Foreløpig er dette hva jeg har funnet ut, men også to bøker er bestilt fra skolebiblioteket!
http://www.bryllupsguiden.no/kristiansand/innhold.php?side=replesmer&id=55 
http://www.bunad-magasinet.no/bruderuller-fra-ovre-valdres.4478057-28793.html
12-11-21_716370_11/Magasinet_Bunad_Magasinet_BUNAD_nr_1_2006/
Rumensk side om brudekroner 
Bestemor brudekrone
Gamle brudebilder: 
http://bruderihundre.blogspot.no/2012/06/gamle-fotografier-tatt-pa-glassplate.html






Kronen kan hun ta på før hun stiger inn i kirka. Hun kan ta den på når hun kler på seg, eller vente til utenfor kirka. Fra gammelt av ble de satt på i kirkegarden om det var lang vei, og om de skulle ri, prestefrua hjalp gjerne til....







onsdag 26. desember 2012

Vakre animasjoner som er norske


Sinna mann


De fleste animasjonene jeg har lenka til bloggen min, er ikke norske. Dette er et unntak. Det kan bli flere etter hvert for det finnes en god del norske animasjoner med kvalitet.
Det er dessverre mange barn som har en far eller en mor som slår, eller på annen måte skader barna sine. Barn som opplever vold er redde og holder ofte disse hemmelighetene for seg selv. Nettopp i juletida har mange barn det grusomt hjemme, og organisasjoner som hjelper dem, melder om mange henvendeler i år også. 

Denne animasjonsfilmen handler om Boj, som er redd for pappaen sin. Men han har en venn i hunden, og når Boj betror seg til hunden, skjer det noe...


Himmelsk fra Telemark




Første og annen juledag ble feira med familien i Telemark. Her fikk vi servert tradisjonsrik julemat.
Herren i huset og sønnen samt svigerforeldre spiste lutefisk med søt lefse og pulversennep blanda i svart kaffe til frokost!
Naturen viste seg fra sitt beste, men idyllen varer ikke lenge. I morgen blir det plussgrader og snøen smelter.




Eirik måtte teste snøen med snøballkasting. Antrekket er kanskje ikke det rette til denslags, tøff jakke og hatt...
Vi så på gamle brudebilder av hans oldemor og grandtante, og ingen av dem hadde brudebukett! Det resulterte i en liten diskusjon om brudebuketter og brudekroner, samt slør som jeg har skrevet om tidligere. Det gjelder forresten brudebuketten også!
Neste tema vil bli hva jeg kan finne ut om tradisjoner angående brudekroner... det hører jo jula til siden Maria som Himmelens dronning bærer nydelige kroner på hodet.





Tasha Tudor; just one task left!


I had to wait until Christmas to pet a corgi. My son´s partner´s mother is the owner of Bernie, and we visited her family on December 26th. He was very happy to see me! 
This is the task number 12 on list of what I had to do to celebrate Tasha Tudor on her birthday August 28th. The previous post can be opened by searching for Tudor in the window on the right.





And the last task is:

Tasha Tudor; Visit a farm with goats and chickens

tirsdag 25. desember 2012

Yule



Hedensk navn
Fra norrønt jōl, en ikke kristen vinterfest. Først kjent i starten på 1100-tallet.

Dette er et nordisk ord som typisk nok også finsk har tatt opp. Allerede på 300-tallet finner vi ordet jiuleis i Wulfilas bibel, men betydningen "julemåneden". Man vet ikke egentlig hva ordet kommer av, men regner med et fellesgermansk ord jehwla som må ha vært betegnelsen for en hedensk vinterhøytid.
Sitat fra Levende ord av Johan H Roshbach
Som jeg har skrevet tidligere, kan ordet være forbundet med glede/jolly. Se her og lenger ned i teksten.
Fra middelalderengelsk yol, fra gammelengelsk geōl, men engelskmennene sier nå Christmas (Kristus-messe) og tyskerne sier Weihnacht (Hellignatt). Men i Norden sier vi altså fremdeles jul. Hva det egentlig betyr, er som nevnt uklart.
– Ordet er rett og slett så gammelt at vi ikke vet betydningen, sier språkeksperten Sylfest Lomheim.
– Det som er helt sikkert, er at ordet skriver seg fra hedensk tid, men vi vet sikkert hvor gammelt det er. Det eneste vi vet, er at ordet er av indoeuropeisk opprinnelse.
Selv om andre land i Europa bruker kristne navn på jula, har det nordiske ordet satt sine spor også i Frankrike og Storbritannia. Det franske adjektivet joli og det engelske jolly skal begge ha samme rot som jul.
De eldste høytidene vi har, er for å ære folk som er døde. Slike høytider fantes både i det gamle Egypt og i Romerriket. De levende satte fram mat og gaver til de døde. De døde sørget til gjengjeld for å ta vare på folk og gode avlinger.
Sentralt i feiringa av Yule eller Solsticefestivalen sto i henhold til tradisjonen, en vedstubbe som enten var blitt henta inn av husbonden fra egen skog eller gitt som en gave ... Når den var tatt inn i huset og plassert ved peisen, ble den dekorert i med eviggrønne kvister, dynket med cider eller øl, og bestrødd med mel før den ble satt fyr på med et stykke av fjorårets vedstubbe, (tatt vare på for nettopp dette formålet). Stubben skulle brenne gjennom hele natta, så ulme i 12 dager før seremonien var over. Stammen ble betrakta som en del fra den hellige verdensasken, Yggdrasil. Det ble et bilde på at solens urt gjenskaper lyset i peisen på Solstice, og det symboliserer den nyfødte Sol.

En annen måte å bruke stammen på var å ha den som lysestake for tre stearinlys. I stammen ble det også boret hull til å feste pynt i rødt, grønt, sølv og hvitt (vinterfarven), grønn, gull og svart (solgudens farver), eller hvit, rød og svart (den Store Gudinnes farver).
Våre forfedre tok et eviggrønt tre inn for på en mystisk måte sikre at det ville være lys hele året. De eviggrønne misteltein, kristorn, eføy, balsam og gran minnte folk om at livet og lyset alltid ville komme tilbake.


Yulestamme fra vår tid


Da jeg var barn, hadde vi alltid en trestamme pynta med granbar, mose og kongler til adventsstake. Godt den tradisjonen ikke er lenger. Ville aldri ta sjansen på at jeg til enhver tid hadde kontroll på lysene. Stammen på bildet over er en gave fra en hyggelig nabo.

Noen guder hadde mer sentral rolle i yule enn andre: solgudinner, morgudinner, fruktbarhetsgudinner og trippelgudinner. De mest kjente var Dagda og Brighid, datteren til Dagda. Brighid lærte smedene hvordan de tente ilden og hemmeligheten å smi metall. Brighid forbindes med flammen, som flammen av nytt lys, den skjærer inn i mørke sjeler og sinn, mens Dagdas herlige gryte og kurver med frukt og nøtter forsikrer at naturen alltid ville  sørge for alle barn.

Disse steinslagene hører yule til:
Rubiner, bloodstones, granater, smaragder, diamanter, bergkrystall, jet, rubin, granat, alexandrite, kunzite, citrin, grønn turmalin, blå topas, perler.
Røkelse: bayberry, furu, gran, furu, krydder, sedertre, kanel
Vår julefeiring er fulle av hedensk symbolikk.
Ved vintersolverv er i årets syklus sammenfallende.Yule (fra norrønt iul, som betyr hjul, her kommer det kanskje en forklaring) markerer død og gjenfødelse av solguden. Det markerer også beseiring av Kristornkongen, guden for året som er i ferd med å ta slutt.
Julenissen er Eikekongen, sleden er solas vogn, de åtte reinsdyra er de åtte punktene på tidshjulet, hornene representerer Hornguden, Nordpolen symboliserer Skyggelandet, og gavene er ment til ønske Eikekongen velkommen tilbake.
(Referanser: _Green Witchcraft_ av Moura, The 1998 Witches Kalender, _Sabbats_ av McCoy)






Det er ikke ofte jeg finner tidshjul som dreier i den retningen jeg alltid har sett for meg at årstidene følger hverandre, kun en så langt! 
På den mørkeste natten i året samlet folk sammen tre tørkede blader av kristtorn og pulverisere dem til pulver. På et hvitt stykke papir skrev de et enkelt ord i rødt blekk. Ordet var den egenskapen de ønsket å få i det nye året. Kanskje er det fra dette våre nyttårsforsetter kommer fra!
Så ble pulveret drysset over og arket vridd sammen og påtent av flammen fra et rødt lys. Som det brant, ville ønsket bli oppfylt.

mandag 24. desember 2012

Julekalenderen; 24. adventsadag, julestjerna




Stjerne, himmellegeme som vanligvis består av meget varm gass og som stråler ut selvprodusert energi, hovedsakelig som lys. Solen er et typisk eksempel på en vanlig stjerne. På grunn av den store avstanden til alle de andre stjernene ser de, selv med de største teleskoper, bare ut som lysende punkter. Dette er også grunnen til at de tilsynelatende står i ro i forhold til hverandre, noe som ga dem betegnelsen «fiksstjerner» (i motsetning til planetene, som har en tydelig bevegelse i forhold til stjernene). Den nærmeste stjernen, Proxima Centauri, ligger 40 billioner km borte.
Kilde: Store norske leksikon 
Betlehemsstjerna, eller julestjerna, er det folkelige navnet på stjerna som i følge Matteusevangeliet førte de tre vise menn til stallen ved Betlehem der Jesus ble født. Dette himmelfenomenet er forklart på tre måter:
Som et mirakuløst lys, skapt av Gud for å fortelle verden om en mirakuløs fødsel.
Som et litterært virkemiddel, brukt av evangelisten Matteus, for å gjøre evangelieteksten mer spennende.
Som et astronomisk fenomen, enten en meteor, en supernova eller en konjunksjon, dvs en sammenstilling mellom flere stjerner på himmelen.
Kilde: Wikipedia 

Og snøen kom til oss også, juleønsket oppfylt!







Og nå venter vi bare på eldstesønnen og samboer som sitter på toget hjem...




http://www.dinjul.no/julestjerne-betlehemsstjerne.html

søndag 23. desember 2012

Julelykke


Dette kan ikke bety annet enn at dette blir en jul full av lykke:






Jeg lot den lille marihøna få en fornemmelse av være tilbake i sitt rette miljø. Kanskje det var med einerbuskene ho kom i hus.




Julekalenderen; 23. adventsdag, lys






I dag har vinteren virkelig satt sine spor, og veiene over fjellet er stengt pga av strek vind og stort snøfall. Kong Vinter har kommet. Noen tidsregninger sier at vintersolverv er den første dagen av vinteren. Den astronomsik vinteren er perioden fra vintersolverv til vårjevndøgn, og de sammenfallende astrologiske vintertegnene er steinbukken, vannmannen og fiskene.
Ordet vinter kommer fra vann og kan forbindes med vanntid eller regntid. Det er vel det det blir mer og mer av i åra framover.... i desember, januar og februar. Mer sjeldent i frossen tilstand. Det vi kaller snø. Det hvite som faller lydløst ned fra himmelen og som legger seg som et lett, mykt teppe over landet mens gradene kryper under nullpunktet.
Kilde: Wikipedia 
Tenn lys, og mørket vil forsvinne av seg selv.
Desiderius Erasmus
Det er bedre å tenne et lys enn å forbanne mørket.
Konfucius

Se på et levende lys, det skinner. Et symbol på håp og glede. Se på et levende lys, det skygger. Et symbol på sorg og savn. Se på et levende lys, det slukner. Et symbol på alt som var. Se på et levende lys, det gnistrer. Et symbol på det vi har.
Laila Oftedahl






lørdag 22. desember 2012

Julekalenderen; 22.adventsdag, julegave





Obs alle gavene er ennå ikke på plass - og nå er det bare lørdag, søndag og juleeaften igjen. Dette greier jeg aldri!!!
Tenk om det hadde vært så lett som da jeg var barn og pakka inn eske i eske i ekse i eske, og var mottakeren uheldig kunne den siste være tom som en russisk Matryosh. At jeg kunne være så grusom!






Julegaveforslag:
Til din fiende - tilgivelse. Til en motstander - toleranse. Til en venn - ditt hjerte. Til en kunde - service. Til alle - nestekjærlighet. Til hvert barn - et godt eksempel. Til deg selv - respekt.


http://en.wikipedia.org/wiki/Matryoshka_doll

http://www.lakhsmitaindira.com/2011/02/layer.html