søndag 28. februar 2010

Ett motiv, en bild - sex månader: dammen 3. mars

*
 



Vi kom ikke hjem fra Marokko før 2. mars - men siden det bare er 28 dager i februar i 2010, vil det si at det er nøyaktig like langt tidrom mellom dette bildet og de andre bildene, så på den måten passer det helt utmerket.
Sola har heldigvis begynt å varme til tross for at kulda holder taket. Det drypper fra takene, og det er vannpytter i veien. Det er vår med andre ord. Snart kan snømerkene mine forsvinne!
*
Andre bidrag:


 Mia
Timian och akleleia
André

Brødrene Limbourg, februar

*




Illuminasjonen til almanakken brødrene Limbourg hadde fått i oppdrag av de Berry å illustrer, er den eneste som ikke viser et av slottene til herugen. Direkte oversatt heter almanakken "De meget rike timene", men jeg vil tro at en bedre oversettelse er "De vakre tidene på året".
Denne er malt mellom 1412 og 1416, måler 22,5x 13,6 cm og henger på Musée Condé, Chantilly.
Motivet er to kvinner og en mann som sitter på en benk inne i et åpent rom og løfter opp klærne sine så mer eller mindre eldlere deler av kroppen kommer til syne. Det er første gang jeg studerer motivene så nøye at jeg oppdager hva som skjer! Det er tydelig at de varmer seg foran bålet. Vått tøy henger til tørk på stokker festet til veggen bak dem. Rundt føttene deres svinser en hvit katt. Lengst til høyre i bildet, ved døra til siloen, kommer en person springende med et sjal over hodet. Det er kaldt! Midt på gårdsplassen er det bygd et skjul for sauene. De står tett sammen for å holde varmen mens kråkene forsyner seg av kornaksene som er slengt på bakken. Foran tre store tønner ligger det fire bunter med kvister. Det er snø på bakken. Et par kjerrehjul er plassert opp til skulet, og bakenfor det er det fire små høyballer (?) på et bord som står inntil innhegningen som gjerder inn hele gårdplassen. Foruten et enslig tuntre er det en skog av løvtrær på åsen til høyre i bildet. Der står det en mann og hugger kvister, og  noen bunter med kvister ligger på bakken rett foran han.
Midt i bildet, på veien mot landsbyen i bakgrunnen, går det en mann og driver et elsel med en bør av litt tjukkere stokker på begge sider av ryggen. Følget har nettopp passert en stor høyball med snø på toppen.
I det fjerne ligger en bondgård på en liten høyde. Himmelen er mørk og tung en vinterdag i februar.
Brødrene har tegnet et typisk bilde av en kald arbeidsdag på landet i starten på 1400-tallet i travle Midteuropa.
http://www.lib-art.com/artgallery/375-limbourg-brothers.html
http://www.britannica.com/EBchecked/topic/341267/Pol-de-Limburg


 
*

lørdag 27. februar 2010

Mine favoritter i arkitekturen: Ekheim

*
 


Ekheim er den mest staselige bygningen i nærheten av der jeg bor. Dette bildet tok jeg i høst. Da var smijernsgjerdet nytt og hekken netteopp planta av den nye eieren. I fjor sommer ble huset malt hvitt.
Bygningen var opprinnelig et sveitzerhus fra 1896 som ble påbygd i 1900. Huset har panelte flater, innslag av myke jugendformer og dragehoder over gavlene. Dette eventyrslottet blir betegnet som et monument over byens såkalte plankeadel.


Inngangen til den tidligere administrasjonsboligen til Røeds Bruk


Bildet fra 2001 er tatt av Bjarne Tvete. det viser huset i sine opprinnelige kontrastfarver slik sveitzerstilen er kjent for. Ekheim ble tegnet av Arkitekt Ole Sverre (1865 - 1952) fra Fredrikstad.
Rundt huset er det en engelsk have med lysthus og en dam med en såkalt kinesisk bro over.





Hvis jeg skulle få bestemme, ville farvene ha forblitt som på bildet over, men det er det mange som ikke er enige i.
Her er det flere interiørbilder fra de staselige stuene da huset haddet sin storhetsid.
*

fredag 26. februar 2010

Blomstrende fredag, Tante Karens potteplanter

*
 
Utsnitt av maleriet Vår fra 1889


Tante Karen er søsteren til moren til Edvard Munch. Etter at moren til Edvard døde av tuberkulose da han var fem år, tok tante Karen over omsorgen for barna og hjemmet. Det ble ingen enkel oppgave. Faren til Edvard var en myndig mann med travel legepraksis. Det medførte lange og slitsomme dager. I tillegg slet han med sorgen over tapet av Laura.
Han hadde en eldre søster som het Sofie. Hun var et år eldre enn Edvard. Etter Edvard kom lillebroren Andreas, lillesøsteren Laura og til sist lillesøster Inger.
Da Edvard var liten gutt var det mest storesøsteren Sofie han lekte med. De var nesten like
gamle, det var bare et år i mellom dem.
Alle barna var glade i å tegne og male. Ofte satt de sammen om kveldene omkring et stort
bord i stuen og laget bilder. Mens barna tegnet, leste gjerne faren høyt for dem. Han var
veldig flink til å fortelle spennende eventyr og historier – også spøkelseshistorier.
Klipp: www.munch.museum.no/.

Edvard hadde også tuberkulose som barn. Han var ofte alvorlig sjuk, og flere ganger var han nær ved å dø. Sofie døde av tuberkulose 9. november 1877, bare 15 år gammel. Han var veldig sterkt knytta både til moren og til søsteren, og disse opplevelsene av døden tett innpå familien bli et sentralt motiv i kunsten hans.

Tante Karen malt av Edvard


- Min tante tok levende del i våre tegneforsøk, og det var sannsynligvis hun som mest bidro til at jeg ble maler, i alle fall så tidlig, sa Edvard Munch.
Broren døde i 1895, bare 30 år gammel. Søsteren Laura ble rammet av sinnsykdom og innlagt på Gaustad sjukehus i ung alder. Søsteren døde i 1928. Den yngste søsteren døde 2. mai 1952, 84 år gammel. Edvard selv døde i 1944, 81 år gammel.

Aftenposten morgen 3. mai 1952



Jeg klarer ikke å identifisere potteplantene. Kan det være hvite julegleder? Fantes det da? Et alternativ er kamelia, men de har ikke så store blader...

Flere fredager som blomstrer:


*

torsdag 25. februar 2010

Tom og Mette hula

*



Den store steinhytta på Fuglevik er datert til ca. 5000 år f.Kr.. Vanligvis har folk i steinalderen bodd på åpne boplasser, i gamle strandtufter, på terrasser i kanten av koller eller på tørre rygger nær den gamle stranda. Men iblant, og der hvor naturen har gitt muligheter, finner vi spor etter bosetting i huler og i heller. Denne helleren ble undersøkt i 1948 av Erling Johansen.
Den har to rom som nok har vært bebodd samtidig, men kan ha vært til litt forskjellig bruk. De fleste funnene ble gjort i det største og ytterste rommet. Mange flintavslag konsentrert rundt den store steinen nordøst i rommet forteller at her har noen sittet og laget til redskaper av flint. I utkanten av det største rommet ble det funnet kull i bakken som viser hvor balplassen var. I rommet mot bergveggen ble det gjort svært få funn.






Det har bodd folk i helleren i vår -og sommerhalvåret. Om høsten og vinteren trakk folket vekk fra skjærgården og innover i landet. Havet sto på denne tida ca. 40 meter høyere enn i dag.


 


Oversikt over funnene som for det meste er pilspisser i flint.
Noen stusser kanskje over overskriften, men det har seg sånn at det var en filminnspilling her på femti-tallet der ei jente som het Mette og en gutt som het Tom, var hovedrolleinnehaverne... derav navnet på hula!


*

onsdag 24. februar 2010

W for Wadi rom, ABC-tema

*



Wadi Rom er ørkenen bare noen timer kjøretur unna Akaba i Jordan. Med sin røde sand, spisse fjell og vidstrakte sletter er den en naturopplevelse av de sjeldne. Her er det mulig å klatre, dra på ørkensafari i Lawrence of Arabias fotspor og spiste et herlig måltid  i et "ekte" beduinertelt. Maken til måltid er det lenge mellom hver gang jeg smaker! Det var sang rundt bålet som varmet godt langt ute i den kalde ørkenen. Nattehimlen var dyp fløyelsblå overstrødd med blinkende små stjerner.
Det som gjør Wadi rom så spesiell er den store variasjonen i landskapet. Fjellformasjonene skiftet karakter fra utsiktspunkt til utsiktspunkt, og mellom "øyene" snodde det seg åpne daler eller trange smug mellom stupbralle fjellvegger. Farvespekteret strakte seg fra rustrødt og okergult til brent umbra med lilla toner. Merkelig at et så goldt og karrig landskap kan være så vakkert for øyet!






 Flere innlegg på W finnes hos Katarina:
*

tirsdag 23. februar 2010

Mine favoritter i arkitekturen: Den kinesiske muren

*



Den kinesiske muren, også kjent som Den store mur, er etter nye målinger 8 851,8 km lang. Forsvarsverket er bygget av både jord og stein langs nord- og nordvestgrensen av det egentlige Kina, og muren er den kinesiske arkitekturens eldste bevarte monument.



 
 Klipp av en lokal kunstner


Den kinesiske mur regnes som jordens største byggverk. Den har 24000 vakttårn og ble bygget ferdig under Ming-dynastiet på slutten av1300-tallet til begynnelsen av 1600-tallet. Muren skulle beskytte Kina mot plyndringer fra mongolske og tyrkiske stammer.
I 2005 innledet kinesiske myndigheter et ti år langt prosjekt for restaurering og bevaring av muren.
I en global avstemming som ble avsluttet 6.juli 2007 ble stedet valgt som ett av de "moderne" underverkene. Den står på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv.



 


Mandag 7. april 2000 gikk jeg på muren ved Badaling sammen med de to sønnene mine.I albumet har jeg skrevet:
Muren er veldig bratt med høye trappetrinn og blanlslitt stein. Det gjaldt å holde seg godt fast. 
Tankene gikk tilbake til de kinesiske soldater som skulle holde vakt på muren. Hvordan i all verden kom de seg raskt opp alle de høye trappetrinnene? Noen av dem kunne være en halv meter høye!



 



Støvlene jeg hadde på meg den dagen, vil aldri bli kasta så lenge jeg lever...Dette er noe av det største jeg har vært med på så lant i livet!



Alle skissene er av eldstesønnen!



 *

mandag 22. februar 2010

Dukkene mine, Rapunsel og Passopp

*



Rapunsel har langt lyst hår, og er kedd i hvit blondekjole som engang var mormors underkjole. Rapunsels underkjole er sydd av grønt forstoff. På hodet har ho ei fin, lita, helka lue og rundt armen en kurv til blomster eller hunden Passopp. Rapunsel har store, runde, blå øyne, dype som to små tjern! Munnen er liten og søt... Og nesa en artig oppstopper! Det beste Rapunsel vet, er å stå på scenen og kjenne teaterstøvet kile i neseborene.



 

 

Hodet er en isoporkule, halsen en halv dorullshylse, kroppen en kreppstrømpe i naturfarve, håret er brodergarn, og øynene blåmalte treknapper. Nesa er formet med vatt. Munnen er klipt ut av rød filt og limt på og rødfarven i kinna er gnidd inn med en vanlig rød farvestift.

Passopp er en litt engstelig hund av ubestemmelig rase. Han har brun kort pels, snille, bedende  øyne, lange ører og stor nese som er god til å spore opp ting Rapunsel har mistet.






Kroppen er en grov kreppstrømpe foret med vatt, øynene hvite små perlemorknapper, og det er det...
Her er nesa farvet med svart farvestift.
Jeg husker jeg leste "Eventyrbladet" da jeg var ei lita jente, og eventyret om Rapunsel var en av favorittene.
Kom over denne lille, søte på Lesenett:
Forfatter:     Grimm, Jacob (Brødrene Grimm)
Tittel:     Rapunsel
Anmeldt av:   Adeline, 3a Os skole, Halden
 
Rapunsel ble holdt fanget i tårnet av heksa, men prinsen kom å reddet henne. Men når prinsen kom, åp i tårn da var det for sent for heksa hade sent Rapunsel langt bort men noen år senere red prinsen runt om kring men en dag så hørte han en vaker stemme. det var Rapunsel. Da giftet de seg - og levde lykkelig alle sine dager.


Jeg var vel på samme alder da jeg var fortapt... 
*

søndag 21. februar 2010

Frøyas mange skikkelser

*
 Gjevn

 Syr

 
 Horn

 
 Gullveig

 Heid

 
Mardoll

 
Vanadis

Menglad



Frøya hadde ikke bare mange måter å skrive navnet sitt på, men gudinnen framsto også i ulike skikkelser da ho dro ut i verden for å leter etter mannen Od. I tillegg til dem som jeg har med i animasjonen min, kommer også Gerd. For at det raskt skulle være mulig å kjenne igjen Frøya i animasjonene, har jeg laget en føflekk på venstre kinnet som alle har, uansett figur. Tegningene er utklipp fra Flash!
Animasjonsnuttene vil etterhvert bli lagt ut på bloggen, men ikke i den rekkefølgen de blir presentert her.
*

lørdag 20. februar 2010

Bjølstad gård-familien Edvard Munchs slekt

*




Dette er Bjølstad gård der familien til Edvard Munch bodde på 1800-tallet. Bestefar Andreas Larsen Bjølstad ble født her i 1806. Faren hans tok Aasgaardstranden til etternavn etter stedet der gården hans ligger nær Glomma på Kråkerøy.
Andreas Larsen Bjøtstad giftet seg i 1825 med Inger Marie Hansdatter Holm fra Fuglenebb gård i Tornes, og de fikk åtte barn før Inger døde da datteren Laura var sju år. Bare Laura og søsteren Karen vokste opp.
Ett år etter giftet hans seg på nytt med Marie Berggrav, og de fikk seksten barn.
Laura giftet seg i 1861 med den 44 år gamle tidligere marinelegen Christian Munch. Foreldrenes bakgrunn og miljø var forskjellig. Faren til Laura var en framgangsrik skipper og trelasthandler som senere mistet hele formuen sin. Flere i familien var smittet av tuberkulose og døde unge.
"Min mor var av bondeslekt, en viljesterk slekt, men ormstukket i roten av tæringsbasillen, " sa Edvard til livlegen sin. 


"Jeg er et åndelig og legemlig produkt av den nervøse Munch-slekten og den urkraftige Bjølstadslekten"

Edvard Munch


 

Munch var svært opptatt av arven fra morssiden, og hadde et komplisert, dobbelt forhold til den. På den ene siden mente han at den brakte med seg ”svake bryst”, en disposisjon for tuberkulose og andre livsfarlige sykdommer. Samtidig var han stolt av sin morfar, den gamle skipper som bevarte sin fysiske styrke høyt opp i årene. Det var ikke fritt for at han henviste til ”gamle Bjølstad” når noen kommenterte hans egen evne til å tåle strabaser.  
http://www.munch2013.com/side2.html





Laura Bjølstad ble født i Storgata. Huset er revet for lenge siden!


*

fredag 19. februar 2010

Blomstrende fredag: Morsdagsnellikene - søtt for øyet

*



Nellikene jeg fikk av Herren i Huset på morsdagen står like fine!


Flere blomstrende fredagsbidrag finnes på

*

torsdag 18. februar 2010

Urplantene 1

*



Fra gamle utklipp har jeg samlet og bearbeidet tekster til disse innleggene om de første plantene på jorda. Det er artikler som sto i HAGEN FOR ALLE nummer 5 i 1995 og 1 i 2000, av Gorm Palmgren (!!!!) og Marie Hansson, fotografen er Gill Mermet.

Blomstenes mor
Slekta Magnoliaceae var de første blomstene (angiospermnene) på jorda. De dukket opp i krittperiode for mellom 100 og 90 millioner år siden. de første magnoliablomstene var riktignok mindre og enklere, men de var bygd opp på samme måte som dagens magnoliablomster. I dag finnes det om lag 80 ulike arter av slekten Magnoliaceae.
Blomstene er tvekjønnete. De sitter en og en i toppen av et skudd. De er store, beger- eller stjerneformete. Frukten har en vedaktig kapsel med sterkt farvete frø. Frøene spres ved hjelp av fuglene fodi den inneholder et rødt kjøtt som de liker. Det rare er at det fantes ingen fugler i krittperioden, så hvordan frøene ble spredd da, vet vi ikke!
Men magnoliua var ikke de aller første plantene, men de første som hadde blomster.






De blomsterløse er enda eldre.
Jorda ble dannet for ca. 4700 millioner år sida- et svimlende tidsperspektiv.
Da planeten omsider var blitt avkjølt og jordskorpa formet, fjell og hav danna og liv hadde oppstått, var det allerede gått 4100 millioner år!
Primitivt liv på og under vannoverflata forkom riktignok tidligere, men for 600-500 millioner år sida, i den perioden geologene kaller kambrium, oppstår det liv som vi delvis kjenner i dag.
I det veldig milde klimaet trivdes virvelløse vanndyr som for eksempel østers, maneter og blekkspruter.
I de neste 60 millioner årene, i ordovicium, oppsto den første fisken, samtidig som landmassene ble invadert av mikroskopiske planter. Disse stammet i sin tur fra en veldig spesiell, blågrønn alge som inneholdt klorofyll og som biologene regner som alle planters opphav.

Nakenfrøplantene oppstår.
I løpet av den neste perioden, silur, for 435-395 millioner år sida, oppstår de aller første nakenfrøete plantene, gymnospermene, som formerer seg ved hjelp av sporer.
I devon som følger etter silur, opptrer for oss kjente karsporeplanter som bregne, snelle og kråkefot som i løpet av perioden utvikles til gigantiske trær.
vegetasjonen ble stimulert av at klimaet stadig ble varmere og fuktigere. Så da neste periode, karbon, inntreffer for ca. 345 millioner år sida, minner klimaet mye om det vi i dag finner i subtropiske strøk.
Store deler av landmassene dekkes av enorme sumper og grunne hav. Reptiler og insekter gjør sin entre, i likhet med kjempestore sumpskoger, der primitive trær av bregner, snelle- og kråkefotplanter vokser sammen med de første bartrærne og andre for lengst forsvunne trær.
Sumpskogene eksisterte i hele 65 millioner år, og den enorme mengden trær som levde, døde og ble formuldet i denne perioden, dannet de fossile stoffene kull og olje, råvarer som er uhyre viktige for dagens økonomi!





Skjulte frø og dinosaurer
For 280 millioner år sida kommer en kjøligere og tørrere periode, perm, som varer i 55 millioner år.
De store sumpskogene klarer ikke klimaforandringen og bukker under. I stedet kommer mer utviklete
bartrær og sannsynligvis de første angiospermene, dekkfrøete planter eller, sagt på enklere måte, blomsterplanetene.
Etter hvert dannes nye skoger, nå av dekkfrøete planter, bregner og de viktige konglepalmene som av uteende nettopp minner om palmer. Samtidig begynner gran, sypress, barlind og andre bartrær å bli stadig vanligere. Dette skjer samtidig som de første dinosaurene tramper rundt på jorda, i trias-perioden som varte fra 225 til 195 millioner år sida.
Påfølgende periode, jura, fører med seg mildt klima. Dinosaurene hersker på på jorda, og flyvende reptiler dominerer himmelen, der også de aller første fuglene viser seg. Floraen domineres fremdeles av bregner, konglepalmer og ginkgoer.

I kritt-tida som inntraff for 135 millioner år sida, var været stadig mildt, og de dekkfrøetet plantene forekom nå i store mengdernover hele jorda. På den ordlige delen av kloden vokste for eksempel
velkjente trær som manglia, eukalyptus, kanel og kamfer. I de kjøligere områdene vokste eik, bjørk, bøk og pil. Mot slutten av perioden forsvinner dinosaurene sporløst, og det er et av naturhistoriens store og uløste gåter.

Magnolia på Grønnland
Neste periode, teritær, ble innledet for 65 millioner år sida og varte til omtrent 2 millioner år sida.
Teritærtida kjennetegnes av de store klimaforandringene. I begynnelsen av perioden var klimaet i Europa tropsik-subtropisk, og så langt nord som til Grønnland og Spitsbergen vokste varmeelskende planter som kastanje, magnolia og laubær.
Mot midten av perioden holdt varmen seg stadig i sentrale deler av Europa, og kamfer sloss om plassen med platan, palmer og fikentrær. Derimot var det et mer temperert klima i Baltikum og Skandinavia der bartrær som Pinus succiniferra (der kvaen er opphavet til dagens rav) trivdes.
Mot slutten av perioden hadde temperaturen sunket betraktelig. Mange løvtrær døde ut mens andre overlevde ved å spre seg sørover.
I de nordlige delene av Europa bredte store barskoger seg utover, og mange av de plantene som blomstret, kjenner vi godt den dag i dag for eksempel soleie, vassaloe og vannlilje.






Istid og mellomtid
Kvartær er den seneste og hittil korteste perioden i jordas historie. Perioden som begynte for cirka 2 millioner år sida, varer faktisk fremdeles!
den klimaforverringen som begynte midt i tertiærperioden, fortsatte i kvartær. Middeltemperaturen sank, og den snøen som falt i nordllige strøk, rakk aldri å smelte i løpet av somrene.
På den måten vokste isbreene seg sammen og danna sammenhengende innlandsis som bredte seg ut og kom til å dekke store deler av jorda, deriblant Norge.
Mellom istidene forekom det varme perioder såkalte mellomistider som varte i 10-15000 år.
I mellomistidene, da det til og med kunne være varmere enn i dag, vokste eik, lønn, bøk og ask sammen med hassel, or, rogn og hagtorn i store, tette skoger i Sentral- Europa.
Den siste istida sluttet for 14000 år sida, og mange av de plantene som fantes i tidligere varmeperioder, er vendt tilbake.
Fossiler viser at ikke bare plantenes utviklingshistorie, men ved sammenlikning med plantenes nåværende slektninger gir oss verdifull informasjon om klimaet i livets vugge, og de underbygger også teorien om at de sju kontinentene som finnes i dag, en gang var samlet i ett superkontinent, Pangea.
DNA- analyser av vår tids planter viser at de første landplantene utviklet seg fra grønnalger , såkalte kransalger. Mens mesteparten av kransalgene ble værende i vannet, fikk en mindre gruppe feste på land for omkring 470 millioner år sida. Vi vet ikke hvordan de så ut, for først 50 millioner år senere ble en etterkommer av dem forsteinet, og den har tydeligvis hatt et svært enkelt utseende. Planta besto avnoen få centimeter høye nakne og forgreinete stengler som endte i et lite , kuleformet sporehus.
Stenglene lå flatt på bakken og hadde ikke røtter, bare noen små rothår som kunne suge til seg næringsstoffer og vann. Planta har fått navnet Cooksonia og for 400 millioner år sida var den enerådende på landjorda.



*