Å du søte plommetid

.

Hilde i Hagen på Granheim spurte meg hva jeg skulle gjøre med alle plommene. Det blir vel en eller annen konservering, svarte jeg...

Ved en tilfeldighet kom jeg over en side om plommer på viivilla.no. Det er en kjempefin side med masse tips som jeg vil kunne dra nytte av. Jeg vil ta vare på dem på bloggen min, først og fremst for egen del, men det kan sikkert komme andre til glede også. Så etter hvert ut over høsten, vil det dukke om saker og ting på bloggen min derfra, litt klipp og litt bearbeida stoff som er lurt å samle på!

Her presenterer jeg siden fra viivlla.no 'Plommetid' - nå blir det spennende å se hva jeg ender opp med ... blir det plommelikør eller plommepai?

Gylne eller med en dyp lillafarge. Myke og søte under et skall som gir etter for ingen ting. Plommer smaker himmelsk. Enten det er de små gammeldagse som ligner cherrytomater, store saftige Reine Claude eller den litt syrlige gule Victoriaplommen.
Når plommene er modne, inviterer vi venner til bugnende fruktfat. De er så gode som de er. Kanskje med noen vellagrede oster og litt kjeks. Eller vi serverer dem stekt (!) sammen med kjøtt og kanskje med en plommepai til dessert. Men det meste fryser vi i passelige porsjoner etter først å ha fjernet steinene. Så kan vi ta frem en smak solgyllen sommer når vinteren er på sitt aller verste.

Stell
Plommer – prunus domestica – har vært brukt i Norge siden 1700-tallet. Trærne kommer fra Vest-Asia, men dyrkes over store deler av verden. Plommetrær kan leve lenge om de får godt stell. I blant kan det komme villskudd på gamle trær som faktisk bærer frukt når ”mortreet” dør. Selv fikk vi i år nydelige, søte små plommer som lignet cherrytomater på et villskudd fra et svært gammelt, nesten dødt plommetre. I gamle dager podet man ofte på viltvoksende plommer eller små plommetrær som spirte fra plommesteiner. Så kanskje disse lekre, søte fruktene stammer fra en plommestein som noen plantet tidlig på nittenhundretallet?

Plommer kan oppbevares i kjøleskap i 1–2 uker. De kan gjerne fryses.
Plommetrær trenger ikke mye ettersyn. Gi dem gjerne næring på vårparten, og sørg for å fjerne ugress, busker og kratt rundt treet. Og pass på å skjære vekk døde og kryssende grener slik at det kommer lys og luft i kronen.
Vanligvis beskjærer vi plommer rett etter høsting. Er du helt uerfaren, bør du alliere deg med en nabo eller bekjent som kan kunsten. Eller kjøp en bok som forklarer hvordan du beskjærer frukttrær.
Det er også aktuelt å tynne ut karten slik at de enkelte plommene får større plass, særlig hvis det er masse kart på forsommeren.

Søte, gode
Som mange andre frukter og bær, har plommer et stort bruksområde både som dessert og tilbehør til middagen. Eksperimenter deg frem med plommesauser, der du lar plommer koke inn sammen med buljong og/eller rødvin. Eller prøv deg på chutney, som er en slags krydret syltetøy som brukes sammen med kjøtt. Du kan bruke like deler plommer (uten steiner), epler, tomat og løk som skjæres i små biter og kokes møre i eddik sammen med litt sukker, malt ingefær og hvitløk. Smak deg frem. Fyll chutneyen på rene glass og oppbevar dem kjølig.
Plommer smaker ellers herlig når de har ligget en stund på sprit. Ha i sukker og kanskje en slump madeira og en vaniljestang – så har du julens beste likør.

De små røde ”villskuddplommene” ligner cherrytomater av utseende. Smaker kjempegodt.

Å plante et tre
Det finnes en rekke sorter i handelen. Noen er selvbestøvende, mens andre er avhengig av bestøvning fra et annet plommetre. Pass på at du får et som passer til klimaet der du bor. Og hvis du har en liten hage, bør du velge et plommetre som ikke blir for stort. Et plommetre kan forresten være lekkert spaliert opp mot en sørvendt vegg. Men vær klar over at slike trær må ha noe de kan støttes eller bindes til. De krever dessuten en del stell og beskjæring.
Ikke vær redd for å spørre om råd i hagesenteret. Og en ting til: Det kan ta noen år før et plommetre bærer frukt, avhengig av sort. Så ikke vent med å plante et tre.

Plommepai er raskt å lage og smaker godt.
Plommepai
Du trenger:

Paiskallet
150 g smør
2 dl hvetemel
1 ss sukker
1,5 ss vann

Fyll
Ca 1 l. plommer
1,5 dl sukker
2 egg
2 dl matfløte
1 ts vaniljesukker

Slik gjør du:
Arbeid smør og hvetemel sammen
(Det går lettere hvis du høvler av smøret i skiver med en ostehøvel før du har det i bakebollen)
Tilsett sukker
Arbeid inn vannet når deigen er blitt smidig
OBS! Du bør trykke/presse vannet inn i deigen med raske bevegelser, ikke kna
Sett deigen kjølig 1 times tid
Kjevl den ut
Det går lett hvis du kjevler deigen mellom to bakepapir
Ha deigen i en paiform (skjær til kantene så de blir jevne)
Prikk med gaffel
Forstek paiskallet cirka 10 minutter ved 200 grader

Del plommene i to, ta ut steinene
Legg dem tett i tett i paiskallet
Hell over litt av sukkeret
Pisk eggene og fløten sammen med sukker og vaniljesukker
Hell det over plommene
Stek paien ferdig på ca 180 grader i 30–45 minutter
(Steketiden kan variere avhengig av stekeovnen. Se på paien fra tid til annen, den er ferdig når fargen på eggeblandingen er blitt gyllenbrun)

Server lun med vaniljeis.


Plommelikør

Du trenger:
Ca 1,5 liter fine plommer
2 dl sukker
Ca 3,5 dl sprit
6–8 plommesteiner
1 vaniljestang

Del plommene i to, ta bort steinene
Fyll et litersglass med plommene
Hell over sukker og sprit til glasset er fullt
Legg i åtte knuste plommesteiner og evt. en splittet vaniljestang. La glasset stå med lokk i 2– 3 måneder. Sil av likøren.
Plommene som er gjennomtrukket med sprit, smaker deilig som dessert til juleselskapet med pisket krem, eller du kan bruke dem i en pai.



Plommesaus

I asiatisk kjøkken er det ikke uvanlig med plommesaus. Plommer gir en frisk, sterk smak, og sausen kan brukes til både fisk, fjærkre og lyst kjøtt

Til plommesaus til 4 personer trenger du:

4 store plommer
1 dl. buljong (du kan bruke buljongterning av fisk, kjøtt eller høne)
1 dl. rødvin
Litt sukker
Litt smør

Del plommene i båter
Fjern steinene
Ha plommebåtene i en gryte med litt sukker og smør
Tilsett buljong og rødvin
Kok plommene møre (pass på så de ikke blir brent)
Tilsett en klump smør som skal jevne sausen, rør rundt

Kilde/klipp: http://www.viivilla.no/plommetid.aspx