2. desember - Jul og juletradisjoner

2.desember, advent

Sauene til hyrdene på marken lå og sov

Det ble så sent og langsomt gry

og tidlig mørkt i hus og by

med alle lamper tente.

Og der kom sne og akevær.

Da måtte julen være nær,

og det ble hardt å vente!

Første vers av Jul, skrevet av Arnulf Øverland.

Jula er opprinnelig det hedenske midtvintersblot, germansk yule og romersk saturnalia. «Juleblot» eller «midtvintersblot» ble markert ved Midtvintersnatten 12. januar.
Jul er et norrønt ord,  jól,  som egentlig refererer til jólablót.
Ordet géol på anglesaksis avledet av det gotiske ordet géola er det samme som jul. På latin er ordet for spøk, jocus, og tysk joli som er lystig og engelsk jolly. 

Betegnelsen "jul" skriver seg fra førkristen tid. Jol var en hedensk fest som ble feiret over hele Nord-Europa i desember-januar, og ølbrygging var en av de mest høytidelige juleforberedelsene. De eldste av våre juleskikker stammer fra de hedenske festene - skikker som i hovedsakelig dreier seg om mat og drikke.

Kristne misjonærer på 1000-tallet våget ikke ta fra nordboerne denne populære ete- og drikkefesten til åre for fruktbarhetsgudene. De lot derfor feiringen fortsette, men nå med Kristus som hovedperson. Likevel levde mange av de hedenske tradisjonene videre, og jula er i dag en merkelig blanding av hedenske, kristne og folkelige motiver.
Jula var også et innslag av magi. Udefinerte makter styrte. På grunn av gammel norsk folketro ble julen også en tid for frykt. Folk var opptatt av det ukjente, og de tjærekorset dørene for å verne gården, folk og fe mot onde ånder. Årsaken til dette var at folk mente at alle onde makter var nærmest når det gode var på sitt sterkeste. Særlig fryktet man overnaturlige vesener som dro fra gård til gård for å stjele øl og mat og man fryktet at vesenene tok mennesker med seg…
Den norrøne "vættr" kan bety overnaturlig vesen som levde i jord, skog og vann. Mange av dem kan likne på mennesker. I jula og ved andre høytider var de mer nærværende enn noensinne.
Landvetter ble ofte kalt underjords eller huldrefolk, men vannvettene levde i tjern og vann. Vettene kunne være både beskyttere og fiender.
Underjordsfolket var med på å regulere arbeidslivet, og kunne til og med anvise hvor hus burde bygges for ikke å skade vettenes egne boliger.  
Julen er første gang beskrevet i en kvae til Harald Hårfagre fra rundt år 900 der det heter seg å «drikke jul». Med ekstra god mat og med juleøl hyllet man gudene og solens gjenkomst i den mørkeste tiden på året. Juleølet skulle være av sterkeste sort så det ble en skikkelig rotbløyte.
Den hedenske julen handlet om å godgjøre gudene for sin egen del.

På  Haakon den 5 befaling ble jól lagt til 25. desember.Den første norrøne kilden som nevner noe om innholdet i denne julefesten er Haraldskvedet, etter hirdskalden Torbjørn Hornklove rundt år 900. I strofe seks står det:
Ute (på havet) vil han (kongen) drikke jul? og ta opp Freys lek.
Man vet ikke sikkert hva Freys lek refererer til, men uttrykket "å drikke jul" er synonymt med å feire jul, og skal ha vært et seremonielt drikkeoffer til de gamle gudene.
Den kristne julen er en feiring av guds godhet og kjærlighet til menneskene, som bevises ved Jesu fødsel.
Den kristne julefeiringen satte virkelig fart under Håkon den Gode. Julen ble med innføringen av kristendommen til minne om Jesu fødsel.
Dette minner mennesker på sin medmenneskelighet, som Jesus skulle bli et godt forbilde til.

"Kristmesse" - Christmas - erstattet aldri jól i Norden. Her feirer vi fremdeles jul!

I nyere vest-europeisk tradisjon er datoen for juledagen den 25. desember. I Norge er høydepunktet for julefeiringen lagt til juleaften, det vil si kvelden 24. desember som tradisjonelt blir markert med familieselskap, og for enkelte også kirkegang.
På engelsk brukes navnet Christmas eller «kristmesse» og tysk Weihnachten eller «vienatt».
I dagens samfunn har det kommet til noen nye skikker, men nesten samtlige har utspring fra den kristne tradisjonen, bl. a. julenissen, juletreet, og gaveutvekslingen.

Juletradisjonene
Mens karene brygget øl, hadde kvinnene det travelt med å strikke votter og sokker til hele familien. Nyttige gaver som "bare" kostet tid og omtanke var vanlig.
"Mærkeligst er her Jule-Badet. Det har aaenbart vært overlevert fra en fjern Fortid, nemlig at berede seg til Julen med et Bad. Dette var det sidste Led en lang Række af Forberedelser til Festen, og naar man saa steg renset op af Badet og iførte seg de rene Klæder, som vare lagte tilrette, saa måtte det hele gjøre et Indtryk, som ret svarede til og beredede for Høitidens Stemning."
Etterpå ble det bedt på laugardram.

Husdyra ble også påvirket av juleønsker. Budeia måtte rope "God jul" inn i øret på hver ku både julemorgenen og til kveldsmaten.

Skikken med å sette lys på gravene kom til Norge i 1920-åra fra Tyskland. Etter første verdenskrig fikk denne skikken en voldsom oppblomstring. Med lysene minnes vi de døde, og det skapes et fellesskap i julefeiringen på tvers av sted og tid.

http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/fuvmaria/jul/Symboler/jul_symbol.htm#juletreet
http://www.brookswreath.com/wreathhistory.html

xxx