søndag 21. august 2016

Landøyda og feen




Det som er så fint med internett er at kunnskap erverves, uten den databanken hadde jeg ikke visst hva denne planta heter eller hva den kalles på engelsk. Jeg ser den hver dag i mengder langs veien - og vet nå hva den kan brukes til og at den må brukes med stor varsomhet fordi den er veldig giftig. Den bør helst bare stå og spre sine intense gule blomster utover landskapet.
Jeg hadde heller ikke blitt kjent med Barkers nydelige illustrasjoner. Fra før hadde jeg bare en vag fornemmelse av bilder med feer og blomster. Nå vet jeg hvor stort omfang det er av disse. Skulle tro at alle blomster har fått sin fe. Ingen er for stor, ingen for liten, ingen for prangende, ingen for unnselig!




"Landøyda, Senecio jacobaea, har  fått navn etter Den Hellige Jakob fordi Jakobsmesse var 25. juli, og da begynner den å blomstre. Den er altså ganske sent ute. Når man har festet seg ved denne planten, skyldes det naturligvis dens slående utseende, dens giftighet, og også det at den har vært anvendt medisinsk, det siste har vi dog ingen tradisjoner om fra Norge". Kilde




Den greske legen Dioskorides (c.40-90 CE) anbefalte urten. De to "fedrene " av herbalism, Gerard og Culpeper, anbefaler også urten. Culpeper var en astrologisk botaniker og trodde planta var "under innflytelse av gudinnen Venus, og at den derfor renser og fordøyer - og forløser...." 
Dikteren John Clare hatt en mer positiv oppfatning av planta, slik det er åpenbart i dette diktet av 1831:

Ragwort thou humble flower with tattered leaves
I love to see thee come and litter gold...
Thy waste of shining blossoms richly shields
The sun tanned sward in splendid hues that burn
So bright and glaring that the very light
Of the rich sunshine doth to paleness turn
And seems but very shadows in thy sight.

Under navnet Cushag er den kjent som nasjonalblomsten til Isle of Man. Ifølge en historie valgte kong Orry blomsten som emblem. De tolv kronbladene representerer øyene i kongeriket: Isle of Man, Arran, Bute, Islay, Jura, Mull, Iona, Eigg, Rum, Skye, Raasay og ytre Hebridene. Planta har faktisk vanligvis tretten blader. 
Josephine Kermode (1852-1937) skrev følgende dikt om Landøyda:

Now, the Cushag, we know,
Must never grow,
Where the farmer's work is done.
But along the rills,
In the heart of the hills,
The Cushag may shine like the sun.
Where the golden flowers,
Have fairy powers,
To gladden our hearts with their grace.
And in Vannin Veg Veen,
In the valleys green,
The Cushags have still a place.

Vannin Veg Veen er Manx kjælenavn på Isle of Man...

Donald Macalastair, Druim-a-ghinnir på Isle of Arran, fortalte en historie om hvordan alvene reiste sammen til Irland. Landøyda var deres "transportmiddel". Hver og en av dem plukket en plante, satte seg skrevs over og ankom i Irland på et øyeblikk....







5 kommentarer:

  1. Interessant. Kan ikke minnes at jeg har sett den her nord.Er den her nord også? Mange av plantene brukes jo til medisinsk bruk. Nå kom jeg på at jeg har kamillete, som skal være bra for søvnløshet, men kun brukes en uke av gangen.

    Vakker høstkveld til deg!

    Varm hilsen i fra nord.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei, Urtekilen oppgir: "I Norge vokser arten på Østlandet nordover til Mjøsa og i kyststrøkene fra Oslofjorden til Møre og Romsdal. Den er særlig vanlig i Rogaland og Hordaland."
      Godt et er noe som heter Internet som vet svar... Nesten alle ville planter ser ut til å blitt brukt som medisin i en aller annen sammenheng! Ha en fin kveld du også ;:OD)

      Slett
  2. Den planta trur eg ikkje eg har sett.
    Men spennande innlegg om den.

    SvarSlett
  3. Jeg hadde ikke våget å bruke den som medisin når den er så giftig! Jeg har heller ikke sett denne blomsten før, som jeg kan huske.
    Litt av en gulfarge! Vær forsiktig! Hilsen Tove

    SvarSlett
    Svar
    1. Heisann... jeg trenger heldigvis ikke noen form for medisin bortsett fra foreskrevet mot pollenallergi. Jeg nyter bare blomstene og hygger meg med kunnskapen....

      Slett

Hyggelig at du tar deg tid til å legge igjen en hilsen.
Det setter jeg veldig pris på!