torsdag 3. desember 2015

Norsk kultur; Østfoldmat: Maltøl - juleølet



Det har til tider vært påbudt for alle større gårdsbruk å brygge juleøl og dele med naboene. Straffen kunne være så streng som å miste gården, og bli landsforvist. Maten var mindre viktig, og det het derfor tidligere å «drikke jul» i betydninga «feire jul» jfr. Haraldskvedet.
Maltøl er det tradisjonelle ølet som folk flest har brygget hjemme hos seg selv fra vikingtida og fram til i dag. Dette er en egen bryggetradisjon som er helt adskilt fra den moderne hjemmebryggingen.

 

Maltølet ble opprinnelig brygga i hele Norge sør for polarsirkelen, men døde gradvis ut i det meste av Norge. På Romerike døde brygginga ut på 1700-tallet, mens i resten av Norge døde den for det meste ut rundt århundreskiftet eller i de første tiåra av 1900-tallet. 
Brygging av maltøl er en tradisjon som går tilbake til førhistorisk tid, og som gradvis har endret seg i løpet av århundrene. I gammel tid var kanskje de viktigste endringene innføringen av kobberkjelene og at man tok i bruk humle. På 1900-tallet skjedde også store endringer, ved at man ofte sluttet å malte selv, begynte å kjøpe apotekerhumle og skiftet ut egne gjærstammer (kveik) med såkalt pressgjær (bakegjær). Likevel er mye av bryggeteknikkene og -utstyret langt på vei de samme som for flere århundrer siden.
Maltølet varierer stort fra brygger til brygger og fra område til område. De kanskje viktigste fellestrekkene er at man bruker einerlåg (avkok av einerkvister), metallkjeler over åpen ild, ikke filtrerer ølet og at ølet ikke er karbonert. I tillegg tilsettes humle typisk kun for å unngå infeksjon, og i svært begrenset grad for å gi smak.
Maltølet har fått et oppsving i løpet av 1990-tallet, og bryggingen som var i ferd med å dø helt ut, begynte å ta seg opp igjen flere steder i landet. De siste årene har mikrobryggeriene fattet interesse for maltølet, og en rekke øl som i varierende grad utgir seg for å være maltøl, f.eks med bruk av einerlåg, har kommet på markedet. Kilde
Her i distriktet har vi fått opp til flere mikrobryggerier de siste åra: Nøisom bryggeri, Ego bryggeri, Koefoed bryggeri, Ølportalen, Gjærhuset og Fredrikstad mikrobryggeri for å nevne noen.
http://www.matoppskrift.no/oppskrift/Maltøl



Fakta om juleølet:
* Bryggingen starter normalt en uke eller to før jul, i voksende måne og flo sjø, for at ølet skal bli      skikkelig godt i tillegg til å bli drøyt! 
* I norrøn tid skaålte folk føsrt til Odin, så til Njord, Frøy og Brage.
* Da Norge ble kristna, fikk juleølet og den rituelle drikkinga ny symbolsk mening, men tradisjonen forble på mange måter den samme.
* For 1000 år sida påla Gulatingsloven alle gårder å brygge øl til jul. Bønder som ikke brygga kunne straffes med bot. Bønder som ikke brygga på tre år på rad kunne fratas gården eller landsforvises. Øldrikking var en kristen plikt.
* Å hjemmebrygge maltøl var den mest høytidelige av juleforberedelsene helt fram til 1900-tallet.

I Ulstein var det, i følge kilder fra 1928, skikk at barna tok av seg skoene når ølet hadde gjæra en stund, og alle måtte være stille mens faren stelte med det. Kilde: Norvald Tveit
I Norden ble trolig det første "ølet" utvikla på surmelk - for det kunne gjære.
I førkrusten tid ble ølet sett på som en hellig drikk. Ølet hadde en hovedrolle i alle livets store markeringer. Derfor het det f.eks. å "drikke gilde", "drikke bryllaup", "drikke gravøl".
Fra middelaleren og helt fram til 1800-tallet var det ikke uvanlig å døpe barn i øl. I Telemark hadde de også en skikk med å vaske nyfødte i varmt øl. Tanken var at ølet s kraft skulle overføres il de små. Kilde: Hus & bolig

http://ostfoldmuseene.no/ukategorisert/juleforberedelser-og-tradisjoner-olbrygging/


1 kommentar:

  1. Så morsomt! Jeg har lest mye historie i min tid, men dette har jeg ikke fått med meg! Ha en fin adventstid :)

    SvarSlett

Hyggelig at du tar deg tid til å legge igjen en hilsen.
Det setter jeg veldig pris på!