tirsdag 25. august 2015

Planta Vaid





I kveld har jeg hørt om historien til vaid, en plante som ble brukt til farving av tøy og garn i ull, lin og silke fram til slutten av 1800-tallet.
Anne Sagberg, en dame som bor ikke så langt fra meg, har skrevet en bok om plantas betydning opp gjennom tidene. Det er en spennende kulturhistorie!




Vaid (Isatis tinctoria) kan bli over 150 cm høy. Den hører til krossblomfamilien med opphav på steppene i Vest-Asia og i Nord-Afrika. Planta har siden antikken blitt brukt til å farve ullgarn og ulltøy blått med. Planta ble derfor innført og dyrka i de fleste land i Europa og har spredd seg som villplante som følge av dette. Den foretrekker tørre bakker og grunnlendt mark.

Frø av vaid som er funnet i vikingskipet fra kvinnegrava på Oseberg i Vestfold, kan tyde på at planta har vært dyrka og brukt til ullfarging i Norge i vikingtida. To varianter av vaid vokser nå i Norege her og der, men er sjeldne.
Planta er toårig. Første året gror det opp en rosett av om lag 30 cm lange, pilforma hårete blad. Andre året komer blomestanden. Blomstene er gule, og skulpene er avlange og henger. På den ene av de to varieantene som gror i Norge, blir skulpene svarte, på den andre lyse.
I middelalderen kunne vaid ha stor økonomisk verdi som plantefarve, men ble senere utkonkurrert av plantefarven indigo fra India, og fra slutten av 1800-tallet har kunstige farveemne overtatt.
De første arkeologiske spora i Europa etter vaid skriver seg fra  yngre steinalder (neolittikum) fra ei grotte (grotte de l'Audoste) i området Bouches-du-Rhône sør i Frankrike. Fra jernalderener det funnet avtrykk av vaidfrø i keramikk i restar etter en busetting i Heuneburg i Tyskland, og på jarnaldergravplassane Hallstatt og Hohmichele er det funnet tøy farva med vaid.

Bladene inneholder det farveløse glykosidet indikan. Dette spaltes ved hjelp av enzymer til sukker og indoksyl som ved gjæring oksideres til indigo.
Julius Væsar skriver i boka om gallarkrigane at britene farva og tatoverte kroppen ved hjelp av «vitrium», og dette har blitt tolka som om de brukte  et blått farvestoff utvunnet av vaid. Men siden ordet «vitrium» ikke kan omsettes med «vaid», er det mer sannsynlig  at Cæsar mener at de tatoverte seg ved hjelp av en type grønnblått glass som har vært vanlig på den tida. Romerne kalte folket for piktere.

I  tradisjonell kinesisk medisin er vaid en viktig legeurt. Av røttene framstilles et middel som brukes både mot influensa, meslinger, kusma og hepatitt. Kilde

Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Vaid



Produsjon i England
Info

1 kommentar:

Hyggelig at du tar deg tid til å legge igjen en hilsen.
Det setter jeg veldig pris på!