Å holde på i haven er terapi. Der får jeg energien tilbake, og tankene er frie.
Der nyter jeg sola, ospa som rasler i vinden og jord under neglene. Haven vil alltid være litt vill og ustrigla uansett hvor mange timers arbeid som legges ned. Det er stilen!
Til tross for sin skjønnhet, fikk de ikke lenger stå der de sto. Her skulle det renses. Som en trøst, kom noen i vase...
Og til syne kom to epler og en stikkelsbærbusk full av kart. Dessuten en elecampane ved siden av telekiaen!
Kraftig vind, men sol og fint vær til å være ute i inntil tunge, grå skyer kom fra sørvest.
Da var det meste av breiner, nestler og annet fjerna fra overflata. Røttene under jorda vil bli hakka opp ved neste anledning. Og jeg har veldig lyst til å gjennomføre idéene mine som jeg har hatt i minst tre år, å lage elvesingelganger rundt drivhuset og en liten plass foran og frukttrehave bak.
Kirsebærtreet har ikke klart fjorårets flytting fra drivhuset til ut i det fri.
Første observasjon over dammen av øyenstikker i år.
Før og etter, nyperosa til høyre på begge bilder!
| Beer Sten AS | Habornveien 56, 1630 Gamle Fredrikstad | 69 38 41 10 | firmapost@beersten.no |
.JPG)
Jeg liker stilen din jeg! Trenger slett ikke å være så striglet for å være vakkert. Mer spennende når det er vilt og vakkert, syns nå jeg :)
SvarSlettSå fint å lese. Det er så frodig hos deg sammenlignet med 660 m.o.h. ved foten av Dovrefjell. Jeg liker også vilt-og-vakkert-stilen, men det blir mest gress her... Trivelig lell. Terapien er viktigst. Jeg har hatt to dagers terapi gjennom Rondane.
SvarSlett