torsdag 5. mars 2015

Hva er skjønnhet?




Skjønnhet, betegner generelt en egenskap ved naturen og ved kunstgjenstander som er opphav til en følelse av velbehag - et sentralt begrep i estetikken.Kilde

Skjønnhet har opptatt oss mennesker til alle tider uten at vi egentlig har noen felles referanser om hva det er, og hvordan vi oppfatter fenomenet.

Det er mange forskjellige kilder for skjønnhet - et vakkert ansikt, et pittoresk landskap, en stor symfoni er alle eksempler på skjønnhet som stammer fra sanseopplevelser. Men det finnes andre, svært intellektuelle kilder til skjønnhet. Matematikere beskriver ofte matematiske formler i emosjonelle vendinger og opplevelsen av matematisk skjønnhet har ofte blitt sammenlignet med opplevelsen av skjønnhet avledet av kunst.
Et attraktivit ansikt er et svært sterkt sosialt signal. Det kan påvirke partnervalg og andre sosiale relasjoner. I studien jeg viser til er det brukt event-relatert funksjonell magnetisk resonans imaging (fMRI) for å undersøke områder av hjernen som reagerer på attraktive ansikter. Det viser seg ellers som enten et nøytralt eller "mildt lykkelig" ansiktsuttrykk. Attraktive ansikter produserer en aktivering av medial orbitofrontal cortex (OFC) som er den delen av hjernen som påvirker stimulus / belønningenverdien. Responsene kan ytterligere bli forsterka av et smilende ansiktsuttrykk, noe som tyder på at et attraktivt ansikt gir økt medial OFC aktivitet hos den som smilet er retta mot.
Denne delen av hjernen "lyser opp" når vi opplever skjønnheten i et kunstverk eller et musikkstykke også.
Studien tyder på at en egenskap som alle kunstverk har til felles, er at de fører til aktivitet i det samme området av hjernen. Dette støtter synspunktene til David Hume og andre som mener at skjønnhet er knytta til betrakteren snarere enn til objektet.

"Spørsmålet om hvorvidt det er egenskaper ved gjenstander som gjør dem vakre eller ikke, har vært debattert i århundreder av kunstnere og kunstfilosofer, men uten at det har kommet en adekvat konklusjon," sier professor Semir Zeki fra Wellcome Laboratorium for nevrobiologi ved UCL (University College London).

"På samme måte har spørsmålet om vi har en abstrakt følelse for skjønnhet," det vil si en som vekker den samme kraftige følelsesmessige opplevelsen i oss uansett om kilden er, for eksempel, auditiv eller visuell. 

Til sammen 21 frivillige fra ulike kulturer og etnisk bakgrunn vurderte en rekke malerier eller utdrag av musikk som vakre, likegyldig eller stygge - så ble de ført inn i en fMRI-skanner som skulle måle aktiviteten i hjernen.

Professor Zeki og kollega Dr Tomohiro Ishizu fant at et område på forsiden av hjernen som kalles den mediale orbitofrontal cortex, den delen der gleden og tilfredsheten skapes, var mer aktiv når de lyttet til et musikkstykke eller ble vist et bilde som de tidligere hadde vurdert som vakkert. Derimot ble det ingen reaksjon når de ble vist kunstverk de tidligere hadde vurdert som 'stygge'.

Medial orbitofrontal cortex har tidligere vært knyttet til opplevelse av skjønnhet, men dette er første gang at forskere har vært i stand til å vise at det samme området av hjernen aktiveres for både visuell og auditiv skjønnhet. Dette innebærer at skjønnhet faktisk eksisterer som et abstrakt begrep i hjernen.




Medial orbitofrontal cortex var ikke den eneste regionen som ble aktivert av skjønnhet. Som forventa var den visuelle cortex (som reagerer på visuelle stimuli) mer aktiv når de så på et maleri enn når de lytta til musikk, og vice versa for den auditive cortex.

Aktiviteten i en annen region - nucleus caudatus, i nærheten av sentrum av hjernen - økte i forhold til den relative visuelle skjønnhet av et maleri. Nucleus caudatus er tidligere blitt forbundet med romantisk kjærlighet, noe som tyder på en nevral korrelasjon mellom skjønnhet og kjærlighet.

Professor Zeki legger til: "Nesten alt" kan betraktes som kunst, men bare verk som gir aktivitet i medial orbitofrontal cortex, vil kunne kalles vakker kunst.

Han etablerte i 2007 et program for forskning i det nye feltet 'neuroaesthetics' på jakt etter det nevrale og biologiske grunnlaget for kreativitet, skjønnhet og kjærlighet. Forskningen kombinerer vitenskap, kunst og filosofi for å kunne gi svar på grunnleggende spørsmål om hva det vil si å være menneske.

Selvom matematikk kanskje ikke synes å være en kilde til skjønnhet sammenligna med naturens undere, kan elegante formler være vakre for noen.
I en studie ved University College London ble matematikere vist en rekke likninger de tidligere hadde vurdert i forhold til en skjønnhetskala (Zeki et al., 2014).
Studiens hovedansvarlige, professor Semir Zeki, forklarte:
"Skjønnheten i en formel kan forbindes med enkelhet, symmetri, eleganse eller uttrykk for en uforanderlig sannhet. For Platon var, den abstrakte kvaliteten på matematikk, det ultimate høydepunktet for skjønnhet. "
Likningen kalt 'Eulers identitet' er konsekvent rangert som en av de vakreste:






Forskerne fant ut ved fMRI skanning at når matematikere så på de vakre likningene, ble den samme delen av hjernen aktivert som når folk ser på vakker kunst eller lytter til vakker musikk.
Funnene kunne bringe nevrologer nærmere forståelsen av det nevrale grunnlaget for skjønnhet, et konsept eller en sammensetning som er overraskende vanskelig å definere.

Granskingen av matematisk skjønnhet tillot forskerne å prøve ut en hypotese om hvilken betydningen kulturens rolle og læring i estetikk har. Forskerne hypotese var at mens folk uten musikalsk eller kunstnerisk erfaring, vil kunne sette pris på Beethovens og Michelangelos verk, ville bare de som forstår meningen bak visse matematiske formler, finne dem vakre.*

For å teste denne hypotesen, viste forskerne også likningene til en kontrollgruppe av ikke-matematikere. Resultatene viste en mindre følelsesmessig reaksjon i deres hjerner. Men studien viste at sjøl uten å forstå alle likningene, viste funnene at noen av deltakerne anså formler som vakre, kanskje på grunn av formen, symmetrien eller andre estetiske kvaliteter.

Matematikere sier de ikke er overraska over funnene. «Når jeg ser en vakker matematisk konstruksjon, eller et fantastisk intrikat argument med presise logiske slutninger som brikker i et bevis, føler jeg det på samme måten som når jeg ser kunst som forbløffer meg," sier matematiker Colin Adams fra Williams College i Williamstown, Massachusetts. Daina Taimina, en matematiker ved Cornell University i Ithaca, New York, sier at vakre matematiske resultater "høres ut som en melodi". For meg er likningene vakre hvis de har en elegant løsning eller kan føre til uventede, overraskende resultater."

Å forstå akkurat hva skjønnhet er, og ikke minst hva som gjør en ting vakker, er ikke lett. Skjønnhet er ikke bare noe behagelig som bringer lykke. Triste ting, tross alt, kan være vakre. "Det er opplevelsen av skjønnhet i smerte," sier Zeki. Ta Michelangelos Pietà, en statue av Jomfru Maria som holder den døde Jesus Kristus i armene. "Det er trist, men også veldig vakkert."

Noen forskere stiller spørsmål om skjønnhet er for komplisert til å bli fanget opp av en fMRI-skanning. "Begrepet skjønnhet er en distraksjon til moderne nevrovitenskapelig etterforskning", sier hjerneforsker Bevil Conway av Wellesley College i Wellesley, Massachusetts. "Den litt arogante bruken av dette begrepet i fMRI-studier viser en uvitenhet om studiet av skjønnhet gjennom filosofiens historie." Conway sier han er tilhenger av Zekis arbeid og at funnene i studien er interessante. Men samspillet mellom belønning, beslutningstaking og følelsesmessig reaksjon som utgjør hjernens respons på skjønnhet, er en for enkel idé. "At det bør være noen felles mekanismer for det komplekse samspillet som er ansvarlig for det å verdsette skjønnheten, er et verdifullt bidrag, men det gir ingen innsikt om hva som utgjør skjønnhet."
Zeki og hans kolleger innrømmer at skjønnhet er ikke helt definert, men mener at  studiene kan føre til en dypere forståelse av ideen. "Spørsmålene vi må stille er: hvilke nevrale mekanismer tillater oss å oppleve skjønnhet," sier Zeki. "og hvorfor er en likning vakker?»
Dette skal jeg komme tilbake til....

Studien fant, for eksempel, at skjønnheten i likninger ikke er helt subjektiv. De fleste av matematikere var enige om hvilke likninger som var vakre og hvilke som var stygge. Eulers identitet, 1 + eiπ = 0, ble konsekvent rangert som den mest attraktive likningen. 
På bunnen kom Srinivasa Ramanujan uendelige serie for 1 / π mest stygg.

Folk som setter pris på skjønnheten i matematikk, aktivere den samme delen av hjernen når de ser på en estetisk tiltalende formel som andre gjør når de verdsetter kunst eller musikk, noe som tyder på at det er et nevrobiologisk grunnlag til skjønnhet.
"Det er interessant å lære om at opplevelsen av skjønnhet avleda av en svært intellektuell og abstrakt kilde som matematikk, korrelerer med aktivitet i samme del av den emosjonelle hjernen som den som stammer fra mer sensoriske, perceptually baserte kilder."

Professor Zeki la til: "Vi har funnet ut at som med opplevelsen av visuelle eller musikalsk skjønnhet, er aktiviteten i hjernen sterkt knyttet til hvordan intense mennesker engasjerer seg - selv i dette eksempelet hvor kilden til skjønnhet er ekstrem abstrakt. Dette besvarer et kritisk spørsmål i studien av estetikk, det som har vært debattert siden klassisk tid, nemlig om estetiske opplevelser kan kvantifiseres.

Zeki og en kollega på Wellcome Laboratorium for nevrobiologi ville å se om de kunne finne felles hjernemønstre i mennesker fra ulike kulturer når de observerte ting som de beskrev som vakre. I studien med 10 vestlige europeere, fire japanske, tre kinesere, to indere og to amerikanere fikk de vurdere 60 malerier og 60 musikalske komposisjoner til å være vakker, stygge eller inspirerende ikke mer enn likegyldighet. Så ble de utsatt for stimuli igjen mens forskerne registrerte deltakernes hjernemønstre via fMRI (funksjonell magnetisk resonans).

Deltakerne fikk 16-sekunders glimt av maleriene eller høre 16-sekunders klipp av musikken de skulle vurdere. Reaksjonen på det de hadde vurdert som vakre samsvarte med en like sterk gnist av aktivitet, ca 15- til 17-millimeter.

Medial orbitofrontal cortex har tidlig vært knytta til oppfatningen av skjønnhet - så vel som til glede, verdi og vurdering. Men denne nye studien avdekker et mer nyansert bilde av den enkeltes oppfatning av hva skjønnhet er på tvers av ulike medier. Og funnene tyder på at selv om definisjonen av "kunst" kan være vairabel, er hjerneprosesser i forbindelse med "skjønnhet" uavhengige.

"Et maleri av Francis Bacon, for eksempel, kan ha stor kunstnerisk verdi, men kan ikke kalles vakkert," sa Zeki. Men 'Endelig kan man se på det forhold, at det heslige tilsynelatende kan fremstilles som skjønt." (.E Kant) Kilde
Vakker musikk syntes å anspore hjernens sentrum raskere enn hva visuell kunst gjorde, og hvert medium aktiverte sine respektive sensoriske regioner (de auditive og de visuelle).

Men billedkunst syntes å ha en spesiell effekt på hjernen. I tillegg til den mediale orbitofrontal cortex, utløste vakre malerier også reaksjoner i nucleus caudatus som regnes å være knytta til følelser av romantisk kjærlighet. Denne biologiske forbindelsen gir "en interessant nevrale kommentar på tradisjonell vektlegging gjort i verdenslitteraturen på forholdet mellom kjærlighet og skjønnhet," bemerka forskerne.

Paralleller til tidligere funn om den mediale orbitofrontal cortex tyder på at det kan være "en intim kobling i hjernebarken når det skal tas stilling til verdier, begjær og skjønnhet," skriver de.

Zeki og hans medforfatter, Tomohiro Ishizu, legger til at det som oftes er ansett som vakkert faktisk har felles kjennetegn (symmetri, balanse, harmoni, etc.). De har imidlertid ikke løst den flere hundre år gamle diskusjonen: "hvilke egenskapene er det som skaper skjønnhet?" - den vil fortsetter å være en gjenstand for debatt," skrev de.
Opplevelsene deltakerne fikk da de betrakta såkalt fæle malerier eller hørte stygg musikk, anspora handling i somatomotor cortex og amygdala, noe som tyder på at hjernen har svært ulike prosesser for ulike typer evaluering (positive versus negative).

Se:
http://www.nrk.no/norge/fant-verdens-eldste-smykke-1.512656
http://www.nettavisen.no/nyheter/utenriks/fant-verdens-eldste-smykke/666717.html
http://www.nettavisen.no/nyheter/innenriks/verdens-eldste-smykke-er-funnet/213299.html
http://news.nationalgeographic.com/news/2007/06/070607-oldest-beads.html



Det er ikke underlig at verdens eldste smykke er laga av skjell, en "perle" som er produsert av et av verdens mest primitive dyr. Nummer 20 i rekka.

Denne posten er nummer 1 i serien som omfatter skjønnhet.

Kilder:

* PS jeg er litt usikker på om det er likningen, altså omrisset/formen, i seg sjøl der den framstår med tall og tegn - eller om det faktisk er utgangspunktet eller resultatet av formelen som skaper skjønnhet. Eks.  er det 2⫪r eller O som er vakker?
For meg er det sirkelen, altså utgangspunktet, resultatet eller det formelen matematisk beskriver! DS

Vårens første krokus slo ut i dag, hvilken skjønnhet!








1 kommentar:

  1. Her var det mye interessant, men jeg rekker ikke å lese alt grundig nå. Men det skal jeg gjøre. Spennende!
    Hilsen Tove

    SvarSlett

Hyggelig at du tar deg tid til å legge igjen en hilsen.
Det setter jeg veldig pris på!