torsdag 19. februar 2015

Torsdag




Torsdag er oppkalt etter den norøne guden Tor. Ifølge romersk kalender er torsdagen dies Jovis, oppkalt etter Jupiter.
Etter europeisk standard er det årets torsdager som avgjør ukenummeret: uke 1 blir definert som uka som inneholder årets første torsdag og så videre.

Etter folketradisjonen skulle torsdagen være en dag da skjulte makter var særlig nær menneskenes verden. Mange slags arbeid kunne ikke gjøres på torsdag, f.eks. å spinne. Samtidig kunne torsdagen brukes til å komme i kontakt med det overnaturlige og dermed øke menneskenes krefter. I  En natt i Nordmarka gjenforteller Peter Chr. Asbjørnsen tre sagn om skjulte skatter som kan oppdages når en graver en torsdagsnatt.

Tor (Þórr) er i den norrøne mytologien Odins sønn, og den nest mektigste guden, etter Odin. Hans viktigste rolle var å opprettholde verdensordenen. Han var også tordenguden, og rår over været. Hans mor var åsynjen Fjorgyn som betyr Jord.




Grönehög er Bohusläns største gravhaug. Den ligger ved E6 nord for Skee ved avkjøringen til Strömstad. Gravhaugen stammer fra  folkevandringstida cirka 500 e.Kr. Den er 45 til 50  meter i diameter og 6 meter høy. Grönehög ble gravd ut i 1928. Den er oppført med torv over en tidigere anlagt røys med en branngrav i midten fra eldre jernalder. 
En urne med rengjorte brente bein samt biter med bålmøylje som er særdeles sjeldent, er funnet i røysa. 
Det finnes for øvrig ti mindre gravhauger i området umiddelbart rundt haugen.





Jellhaugen er en stor gravhaug på Gjellestad i Berg, Halden kommune, Østfold. Den er 9 meter høy og har et ovalt grunnplan på ca. 85 x 70 meter, noe som antakelig gjør den til Nordens nest største gravhaug. Haugen utgjør et dominerende innslag på den ellers ganske flate Viksletta, og den er lett synlig fra E6, på østsiden av veien ca. seks km nord for Svinesund.
Etter tradisjon på stedet skal haugen være reist over en «kong Jell» og skipet hans, men slike sagn er som regel av nyere dato og er sjelden av verdi for utforskningen av disse haugene. Haugen er langt fra fullstendig arkeologisk undersøkt, men i 1968 og -69 fikk arkeologen Erling Johansen gravd en søkesjakt inn mot midten av haugen. Her fant han en kjernerøys midt inne i haugen, og i den var det spor av en ganske enkel branngrav med bl.a. en ravperle. Graven er karbondatert til mellom 426-598 e.Kr., det vil si i overgangen mellom folkevandringstid og merovingertid. Johansen fant også spor av en gravplyndring som likeledes er datert. Der slo prøven ut på 692-896 e.Kr. Det er derfor ikke korrekt å datere haugen til viktingtid, og den rommer heller ikke noen skipsgrav.

Ved undersøkelsen kom det også fram at haugen er bygd av gresstorver og matjord. Johansens eget estimat er at haugen rommer ca. 20 000 m³ masse, og dersom alt det er hentet i nærheten av haugen, og man har gravd ned til en meters dybde i gjennomsnitt, vil det si at man har rensket ca. 20 dekar. Det tilsvarer tre fotballbaner, og dette vitner om at bare anlegget av haugen har vært et anselig arbeid. Kilde

1 kommentar:

  1. Jag gillar dina mytologiska lektioner - många detaljer om veckodagarna som jag inte hade en aning om! (Eller glömt;)

    SvarSlett

Hyggelig at du tar deg tid til å legge igjen en hilsen.
Det setter jeg veldig pris på!