søndag 27. juli 2014

Siste Månedag




Variert vær i dag, men heten har klort seg fast. Derfor har jeg henta fram den gamle kinesiske vifta... Månefestival er forresten en kinesisk tradisjon!
I dag blir det en laaaang dag i Gamlebyen og Månefestivalen.
Tar med tursekk/klappstol, sitteunderlag og frukt.... og regncaper. Drikkevann er det massevis av på området, heldigvis.




Været ble perfekt for alt uten fotografering. Sola stekte, så flere hadde funnet fram vifta som meg!




Månefestivalen er mer enn musikk. Atmosfæren er rolig og laid back, folk koser seg og treffer kjente, slår av en prat og veksler på å være på Tøihusplassen og i Kommandanthaven. Livet er godt for de fleste her. Siste nytt i media er at det er usikkert om Månen får leie lokalene neste år. Det må ikke skje! Dette er noe folkehelsa trenger.
Hvis ikke det lar seg gjøre å arrangere Månefestivalen i Gamlebyen, må Isegran være alternativet!




De økologisk dyrka plantene som dekorerte området, kunne kjøpes etter at festivalen var slutt. Se video!




Katzenjammer som jeg fikk mitt første bekjentskap med på Månefestivalen i 2009, skuffa absolutt ikke. I ettertid har de langt Europa under seg. Jeg er langt fra i være alene om å bli fascinert av deres lekne, sprudlende måte å framføre musikk på. Helt surrealistisk. Jeg savna bare de litt mer farveglade kostymene deres. Se video.





Valkyrien All Stars må da være eksotisk for dem som ikke er vant med norsk folkemusikk og hardingfele. Dette svinger det av, helt rått!




 Tuva, ingen over, ingen ved siden.





Frøken Fryd, et band med bare jenter, serverte ren rock for en litt mer yngre målgruppe.





Skinnet bedrar, ei pen og pyntelig jente skifter ham.




Bare en liten sky på den blå himmelen bak trekrona. Det varsla tordenværet med skybrudd kom da vi satte nøkkelen i døra vel hjemme etter nok en fantastisk festivaldag.





Så satte fyrverkeriet Ida Maria inn! Ho tok oss med storm, og det kokte blant publikum. Maken til forrykende sceneshow... Dette måtte bli kveldens - og kanskje festivalens høydare.
En etter en i bandet kastet T-skjorta i varmen, noen blant publikum også.




Ida Maria inviterte alle jentene opp på scenen. Ingen lot seg be to ganger. De strømma på.
Jimmy, festivalsjefen, var med på notene og kasta T-skjorta.




Festivalen har en mijløvennlig, økologisk profil, og fairtrade er sentralt. Maten er uten tilsettingsstoffer og kortreist. Alle matvarer og drikke betales med månepenger. 





Jeg hadde henta fram fra ei kasse på loftet det lange skjørtet i PLUSstoff som jeg sydde i 17års-alderen. På festivalen går mange i vintage eller gjenbruksklær. Det finnes også en byttebod på festivalen! Heidi Kusli som jeg møtte i køen på ferga, fortalte at rammene til stofftrykket var vel bevart hjemme hos henne, og sjøl hadde Heidi på seg en turkis hekla topp fra moren.




Monica Heldal senka trøkket mange hakk ned sitt vakre gitarspill før Suzanne Vega entra scenen.




Vi sto på balkongen under hele konserten. Det var nesten umulig å komme nærmere scenen i trengselen av folk på plassen. Derfor er kvaliteten på bildene så som så. Ikke lett å få skarpe bilder i nattemørket, med lyskastere som sender lysstråler hit og dit og på en avstand lik 100 meter - og ikke minst med et objekt som ikke står stille ett sekund på scenen.



Suzanne Vega leverte varene og gjennomførte en solid konsert med kjente og kjære, gamle sanger krydra med noen nye.
Det fine ved mange artister på festivalen er deres oppriktige oppfordringer til å støtte krigsramma grupper i deres kamp for fred og frihet. Dessverre ser ikke tanken ut til å være nok. Handlingsviljen til å løse konflikter over bordet er blant de som besitter makt, langt fra sterk nok til å kunne endre på denne situasjonen. Ikke i 2014 heller....

I never wear white
White is for virgins
Children in summer
Brides in the park.

My color is black black black
Black is for secrets
Outlaws and dancers
For the poet of the dark.

Black is the truth
Of my situation.
And for those of my station
In life. All other colors
Lie.

I never wear white
White is too blinding
Always reminding
Of the innocent who fall

My color is black black black
For the crone, and the bastard
The schoolgirl in uniform
The servant in the hall.

Black is the truth
Of my situation,
And for those of my station
In life. All other colors
Lie.

My color is black black black
Like the gangster and widow
It’s the shade and the shadow
It’s the depth into your eye

My color is black black black black black




1 kommentar:

  1. Da håper jeg at du har hatt en flott dag og kveld så langt.
    Kanskje blir natten også spennende?
    Jeg vet ikke helt hva dette går ut på i Fredrikstad, men vi får kanskje vite det? Hilsen fra Tove

    SvarSlett

Hyggelig at du tar deg tid til å legge igjen en hilsen.
Det setter jeg veldig pris på!