tirsdag 22. april 2014

Gudinna Demeter






Jeg holder på med opprydding i permene mine på jobben for tida, og da sidene med En gudinne i hver kvinne-Hvilken type er du?, dukka opp... tenkte jeg... hvem er jeg? Teksten beskriver de ulike egenskapene til hver av gudinnene Athene, Afrodite, Artemis, Hera, Hestia, Demeter, Persephone, men den ga ikke eksakt svar på spørsmålet i tittelen.
For moro skyld tok jeg en test hjemme ... først etter å ha besvart både fornuftige spørsmål og helt tåpelige spøsmål, fikk jeg svaret. Jeg er Demeter. Svaret på hvilken årstid føler du mest for, ga nok utslaget. Det sies også at Demeter har introverte egenskaper.
For meg forbindels Demeter først og fremst med nytt liv gjennom datteren Persephone, altså foråret, da alt kommer til live igjen - til tross for at ho er gudinne for innhøsting! 
En annen test ga resultatet: Artemis! Det disse gudinnene hadde til felles, var omsorgen for barn.
Om Demeter 
Demeter er nært forbundet med årstidene. Hades hadde blitt forelska i Persephone, og spurte Zeus om å få gifte seg med ho, men Zeus var engstelig for at Demeter ville mislike det og avslo. Persephone ble derfor bortført av Hades og brakt til underverdenen. Demeter ble helt fortvila, hørte skrikene til Persephone, men fant ikke ut hvor de kom fra. Etter hvert fortalte Hecate Demeter at ho hørte skrik også, men at ho heller ikke visste hva som skjedde. 
En dag mens Persefone plukka blomster på en eng sammen med noen havstrømnymfer, så hun til sin overraskelse en vakker narcissus. Opp fra stilken vokste hundre blomster. Persephone ville  undersøke den nydelige blomsten nærmere. Den hadde en utsøkt duft som strømmet gjennom lufta. Ho bøyde seg ned for å plukke den, men fikk følelsen av at noe var galt. Så åpnet det seg en gapende sprekk foran føttene hennes, og Hades dukka opp fra dypet, sittende i sin strålende vogn trukket av fire svarte hester. Kilde
Demeter bestemte seg for å spørre Helios, solguden, om hjelp siden han var oppe på himmelen hele dagen og så stort sett alt. Helios endte opp med å fortelle Demeter om hva som hadde hendt.
Sorgen og sinnet over tapet av på datteren fikk Demeter til å forbanne hele verden. 
Det forårsaka den visse død for alle planter. Alt som vokste, visna og døde, og landet ble lagt øde. Zevs ble skremt og fant til slutt en løsning på problemet. Han sendte Hermes til underverdenen for å hente Persephone. Men fordi Persephone hadde spist seks granateplefrø under oppholdet i underverdenen, hadde Hades på et vis trollbundet henne. Zeus sendte Rhea for å forhandle om en avtale. Hades og Rhea ble enige om at Persefone skulle tilbringe kun seks måneder hvert år i underverdenen. I løpet av disse månedene sørger Demeter over datterens fravær, og ingen planter gror, men de får nytt liv igjen når Persephone er tilbake hos Demeter. 





I gammel gresk religion og myte er Demeter (Dimi ː tər /; Attic: Δημήτηρ Demeter; dorisk: Δαμάτηρ Dāmātēr) gudinnen for innhøstingen, gudinna som hersket over korn og fruktbarhet på jorda. Kulten til Demeter inkluderer Sito (Σιτώ), "hun av korn" som avler fram mat eller korn og Thesmophoros (θεσμός, Thesmos: guddommelig orden, uskreven lov; "phoros": Bringer, bærer), "Law-Bringer" som et tegn på den siviliserte eksistensen av et jordbrukssamfunn.

Selv om Demeter ofte bare beskrives som gudinne for innhøstingen, var Demeter også overhodet for "den hellige lov", og syklusen til liv og død. Demeter og datteren Persefone var de sentrale skikkelsene i de eleusinske mysteriene som er datert til før den olympiske gudeverden. Demeters tilhengere ble opptatt ved hemmelige seremonier der meningen kun var kjent av de innviede.
Det er det funnet to leirtavler skrevet i Linear B fra ca 1400-1200 f.Kr ved byen Pylos på Pelepones med teksten "to elskerinner og kongen" som kan ha sammenheng med Demeter, Persefone og Poseidon. Ceres er den tilsvarende gudinna i romersk mytologi.

Det er mulig at Demeters navn vises i Linear A som da- ma - te på tre dokumenter (AR Zf 1 og 2 , og KY Za 2), alle tre tilsynelatende skrevet for religiøse seremonier og alle tre bærer nettopp navnet (i- da- . ma - te på AR Zf 1 og 2 ). Det er lite som tyder på at Demeter vises som da- ma - te i Linear B på en mykensk inskripsjon der da- ma - te sannsynligvis refererer til " husholdninger ". På den annen side regnes si - til - po -ti -ni -ja , " Potnia av korn",  å referere til  forgjengeren hennes i bronsealderen eller at det kan være et annet navn for Demeter.

Demeter er gitt egenskaper som en mor har - det andre elementet i navnet hennes meter (μήτηρ ) er utleda fra proto-indoeuropeisk meh tér (mor). Allerede i antikken ble det ulike forklaringer på det første elementet i navnet. Det er mulig at Da (Δᾶ), et ord som ble Ge (Γῆ ) på attisk, er den doriske formen av De (Δῆ), " jord", det gamle navnet på CHTHONIC jord - gudinne, og at Demeter er " Mother - Earth ". Denne roten vises også i Linear B inskripsjon E - ne -si -da - o - ne , "jord - shaker " som et aspekt av guden Poseidon. Men DAi navnet til Demeter kan ikke enkelt likestilles med "jord ", ifølge forskeren John Chadwick. 

Forstavelsen De- kan ha sammenheng med Deo, et navn for Demeter som sannsynligvis er avledet fra den kretiske ordet Dea (δηά), jonisk zeia (ζειά) som betyr " bygg ", slik er Demeter en mor som sørger for mat generelt. Arkaisk kult knytter Demeter til en mannlig guddom (gresk : Πάρεδρος , Paredros) som fulgte den store gudinnen og har blitt tolket som en mulig sammenlikning med Poseidon. Demeter kan derfor være relatert til den minoiske Store Gudinnen. 

Et alternativ er at Proto - gjennom  indoeuropeisk etymologi er Potnia og Despoina hvor Des - representerer et derivat av PIE * dem (hus, kuppel), og Demeter blir forstått som  " mor i huset" (fra PIE * dems - MEH TER).

Ifølge den athenske retorikeren Isocrates var Demeters største gaver til menneskeheten, landbruket, spesielt dyrking av korn, og mysteriene som antyda håp i dette livet og livet etter døden. I Homers Odysseen var Demeter en blond gudinne med langt krøllete hår som var samla i et bånd. Demeters  oppgave var å lære bort å skille klinten fra kornet. 
Hesiod beskriver hynmene til Zeus-Chthonios og Demeter som bønn om hjelp til å få gode, sterke og mange avlinger.
Demeters attributter er valmue. Den rød blomsten trives og vokser blant bygg.
Andre blomster narcisser og cranes
Beskytter for bakere og de som drev møllene og malte korn.
Sterke sider: kjærlig mor - litt for bindende/beskyttende, utholdende og empatisk. 

Svakheter: depresjon, levde sitt liv gjennom datteren.
Hellige dyr: griser, slanger (vognen hennes ble trukket av to bevingede slanger). 
Hellige fugler: skrikende ugle, turteldue. 
Hellige planter: i tillegg til hvete og bygg, valmue. I templet i Eleusis hadde prestinnene valmuer som  emblem, og det ble servert myntete (kykeon)

Kyskhetstreet, røkelse, myrra og solsikker er også knyttet til Demeter.
Gir styrke og støtte til andre i krise, av kjærlighet uten forventning om belønning, unngår kompromisser. 






Kjennetegn: Strålekrone, også kalt stephane-krone (http://www.grisel.net/athens_museum.htm, http://clio.missouristate.edu/chuchiak/New%20Webpage%20Images/Women%20Jewels%20Clothes.htm) - En stephane (gammelgresk Στέφανος, Lat Stephanus = krans, dekorative krans bæres på hodet, krone) var en metalbue som var som et pannebånd, høyere på midten enn langs sidene. Det ble brukt på kvinner med håret frisert eller pynta med et slør som strakte seg ned bak ørene- og slør, gecko (salamander), byggaks, perlebånd og fakkel.

I Hesiods nedtegnelser er Demeter datter av Kronos og Rhea. Under bryllupet til Kadmos og Harmonia, lokka Demeter  Iasion til seg. De hadde samleie i en "pløyd fure" på Kreta, og hun fødte sønnen Ploutos. Datteren Demeter hadde med Zevs, Persephone, var dronning av underverdenen. Kilde

Et annet attributt er fakkelen som ble brukt under de eleusinske mysteriene som fant sted om natta. 
De eleusinske mysteriene var en gammel jordbrukskult som trolig går tilbake til den mykenske perioden (ca. 1600-1100 f.Kr.), og det antas at dyrkingen av Demeter starta på 1500 f.Kr. Ideen om udødelighet som er sentralt i synkretistisk religioner i antikken ble innført i senantikken. Mysteriene representerer myten om hvordan Hades, kongen av underverdenen, bortførte Persephone. Bortføringen deles i en syklus med tre faser:             "nedstigningen " (tap) , "søk" og " oppstigningen " der hovedtema er tilbakekomsten av Persephone og gjenforening med Demeter. Hvert fjerde (eller femte) år var det en stor festival under den greske storhetstida. Feiringer ellers ble holdt (holdes fremdeles) i mars og september/Boedromion hver år. Den spredte seg senere til Roma. Navnet på byen der festivalen fant sted, Eleusis, synes å være pre-gresk, og det har trolig noe å gjøre med Elysium, stedet for neste liv, og gudinnen Eileithyia, gudinne for fødsel.
Ritualene og seremoniene ble holdt svært hemmelig. Tilhengerne mente de ville få en belønning i etterlivet. De opphørte i 392. Det er mange malerier og biter av keramikk som viser ulike aspekter ved mysteriene. Siden mysteriene involverer visjoner og besvergelser av et liv etter døden, mener noen forskere at stimulerende midler var ingredienser i disse seansene.

Har jeg fått et navn som tilsvarer de egenskapene jeg i følge quizen skulle ha? 
Svaret kommer i et innlegg 11. juni!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Hyggelig at du tar deg tid til å legge igjen en hilsen.
Det setter jeg veldig pris på!