onsdag 19. februar 2014

Hattiene og hettittene


Tudhayliya-segl fra hetittperiode hvor han står som den verdslige 
prestekongen med symboler som solen, månen og morgenstjerna. 

Disse folkeslagene er kanskje ikke kjente for så mange. Hatti-folket hadde jeg ingen kunnskap om før jeg leste meg opp forrige uke, men hetittene var et krigers folk det står skrevet en del om i kulturhistoria vår i forbindelse med erobringer i Egypt. 
Deres militære seire skyldtes ikke jern – de førte krig med våpen av bronse – men deres dyktighet til å fremstille og bruke hestetrukne stridsvogner. Som handelsfolk tok de med seg arven fra Sumer og spredte mesopotamisk tenkesett rundt Middelhavet. 
Ved 1300 f.Kr. sto hettitterne på grensen mot det egyptiske interesseområdene, noe som førte til slaget ved Kadesj i 1274 f.Kr. mellom hettitterne ledet av kong Muwatalli II fra byen Kadesj og en egyptisk hær ledet av farao Ramses II av Egypt. Det var sannsynligvis det største slaget med stridsvogner som noen gang hadde blitt utkjempet. Egypterne framstilte seg i etterkant som seierherrer, men av hettittiske leirtavler kan vi i dag lese at hettittene satt med makten over Syria i lang tid etter slaget.
Den eldre bronsealderen vitner om etableringen av de første uavhengige bystatene. På den tiden var sentrum og den sørøstlige delen av Anatolia bebodd av urfolket Hattis. De mest spektakulære funnene fra denne tida, er de fra Alaca Hoyuk i Kızılırmak regionen, og i Horoztepe i nærheten av Tokat.






De første historiske kildene for regionen er om assyriske kjøpmenn som etablerte handelsstasjoner i Kappadokia i et land dominert av hetittene - Nésites mens Hattifolket fortsatt bodde der. 
Den første riket til Hattifolket falt ca.1900 i slagene under kong Anitta av Kussar da han slo den tidligere kongen og ødela Huzziya Hattusa. 

Hettittene var et folk av indoeuropeisk opprinnelse som trengte inn i Lilleasia, Sentral-Anatolia, før og rundt år 2000 f.Kr.  
De grunnla et kongedømme rundt Hattusa, nord i det sentrale Anatolia, på 1900-tallet f.Kr. På 1500-tallet f.Kr. var hettitterriket på sitt største. Det omfattet da hele det sentrale området i Anatolia, området nordvest i Syria og så langt som Ugarit og øvre Mesopotamia. Riket utviklet seg til et av de mektigste oldtidsimperiene i den gamle For-orienten, den «fjerde stormakt» ved siden av Egypt, Babylonia og Assyria. Kilde 
Etter 1180 f.Kr. delte riket seg opp i flere mindre hettittiske bystater, hvorav noen varte så lenge som til det 8. århundre f.Kr.

Kilde
Kilde
Kilde
http://earthpages.wordpress.com/2012/02/18/great-mother/

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Hyggelig at du tar deg tid til å legge igjen en hilsen.
Det setter jeg veldig pris på!