søndag 15. desember 2013

Gamle håndarbeidsteknikker; Tova julelabber


Bare å feste duskene på snorene gjenstår.



Jeg har tova for hånd i en liten balje med vann passe varmt til at jeg kunne håndtere sokkene-  eller labbene som dette kan kalles eller loffer om noe vil, for lobber er det vel neppe, gni og gnubbe med sunlightsåpe. Skylla tilslutt i kaldt, rennende vann, så ble sokkene forma og lagt til tørk på en frotéklut.
Jeg har valgt å tove lite, for at garnet fremdeles skal føles mykt å ha på seg. Sokkene ble litt store, derfor fikk jeg idéen om å tove dem, og det ble vellykka!

Oppskriften her
Toving av ull er en av verdens eldste teknikker. Man antar at toving av ull er en eldre teknikk enn spinnekunsten og de eldste funnene antas å være rundt 8000 år gamle. Toving har stått i fare for å bli glemt, men i de senere år er toving av ull tatt opp igjen av mange. Toving av tøfler, vester, votter og hatter har lange norske tradisjoner.


 

Historie
Historisk er det steppefolk og nomadestammer i Øst, som Russland, Mongolia og Kina som har benyttet filt på den mest mangfoldige måten. Toving har en enklere fremstillingsprosess som ikke krevde mye utstyr.De eldste funnene av filt er fra Actai-fjellene i grenseområdet mellom Russland og Mongolia. Disse funnene daterer seg til ca. 600 år f. Kr.Man går ut fra at det var nomadestammene som brakte teknikken videre til Hellas og Roma, og derfra over i Europeisk historie. Tovingens enkle fremstillingsprosess krevde ikke mye utstyr og i tillegg hadde de rikelig tilgang på ull fra sauer. Dette gjorde at toving ble en ettertraktet fremstillingsmåte av tekstiler som passet vandrerfolket godt.
Toving i Norden Norge har det også vært en direkte innflytelse fra Russland og Finland. Også i våre dager er filtetradisjonene levende hos enkelte Asiatiske nomadestammer. I Norden kan man finne skriftlige kilder om sadler av filt, hodeplagg og kapper fra islandske sagaer.Toving kalles også filting. «Toving» eller «tova» er det oldnorske ordet for å filte, og i Norge i dag bruker vi fortsatt ordet tove. De eldste norske filtfunn stammer fra Hordaland fylke, hvor man fant en bronseurne fra 500-tallet. I urnen lå den dødes brente knokler pakket inn i to stykker med filt på 35-40 cm.I de Nordiske landene brukte man tovede kapper i strid og kamp i middelalderen (ca. år 1000) for å beskytte seg og hesten. Kappene var tette og fungerte som en rustning.I Nord-Norge er filtetradisjonen å tove tøfler fremdeles levende.Toving av skoTovede vintersko har vært vanlige her i landet opp gjennom tidene. Særlig i Finnmark kom det kjøpmenn fra Russland og solgte støvler av tovet ull. Disse var svært varme og gode å bruke i kaldt klima. Rundt på gårdene tovet kvinnene sokker til innebruk. Dersom sokkene skulle brukes ute, fikk de påsydd lærsåler. Slike sko brukte blant annet den norske troppen som skulle representere Norge under vinter OL i 1952. På Osterøy i Hordaland har man like til i dag produsert den kjente Haustøffelen eller også kalt Pampus, med sin karakteristiske skinnsåle og hempe. Denne tøffelen ble produsert av småprodusenter rundt om på gårdene og levert til alle landets Husflidsbutikker i en årrekke. Kilde


 Og de passa fra hæl til tå!


Mer om toving her
På pinnen

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Hyggelig at du tar deg tid til å legge igjen en hilsen.
Det setter jeg veldig pris på!