søndag 7. april 2013

Blogger´s Sunday Walk Spring 2013


Det ble Oslotur på meg i hælja, og siden jeg aldri har vært på Ekeberg før, var det en fin anledning til å gå en tur her, men det var lite egna for barnevogn i skauen. Holka la fremdeles i tjukke lag på stiene, så det ble en kort visit. Våren lar vente på seg. Vi kommer heller tilbake i september når skulpturparken er åpna.




Ikke lett å ta gode bilder med mobilkamera i dag siden lysforholdene var ganske så vanskelige.
På vei gjennom Oslogata opp til Ekebergtoppen. På turen har jeg med meg sønn og barnebarn.





På stien oppover passerer vi et par skulpturer, blant andre denne mor med barn. 



På vei nedover igjen etter å ha nytt utsikten over Bjørvika.










Mer informasjon om Ekeberg skulpturparkresaturanten og kongen!


Langs Jernalderstien finnes de eldste helleristningene i Oslo, fra mellom 2000 og 1000 før Kristus. Det er hovedsakelig dyr, men også noen menneskelige former som antas å være lykkeønskninger for jakt.

EKEBERG 
Ekeberg er rikt på oldtidsminner. Ved Sjømannskolen i Ekebergsåsen ligger et helleristningsfelt og på Ekebergsletta ligger et stort gravfelt med 65, riktignok til dels lave gravhauger som kan være vanskelige å skjelne i skogens halvmørke. Disse haugene er ikke undersøkt. Like ved finnes to steinsetninger, dvs. reiste steiner som markerer en grav - en i skipsform og en i sirkelform. På Ekeberg er det også minst 12 skålgropfelt med til sammen ca. 260 skålgroper fra bronsealderen, samt rester etter bygdeborger. På Brannfjell finner du også et tegn som kan være en rune (Dersom tegnet skal tolkes som rune, er det en M-rune risset i en yngre 16-runers Futhark og den er da i såfall Oslos hittil enesete rune risset i stein.) som er risset i fjellet og et skålgropfelt. Se kartet under. 

Ved Sjømannskolen 
Helleristninger. Du finner flest dyrefigurer, hvorav to med sikkerhet kan bestemmes som elgkoller. De andre dyrefigurene er vanskelig å bestemme, men er trolig elg og hjort. En enkelt fugleliknende figur tyder på at det også har vært drevet fuglefangst.

Det er også risset en menneskefigur på feltet og denne er Oslos eldste menneskefigur. En langstrakt, spissoval figur med fem tverrstreker er tolket som en klappfelle, formodentlig anvendt til fangst av elg og annet større vilt. Feller av liknende form er en sjelden gang kommet for dagen under torvtaking i myrene. 

Trekk som man finner på mange helleristninger som tilhører jegerkulturer - såkalte veideristninger - er hva vi ser her, et miljø med vilt, fugl og fangst. Blant annet går en tydelig fure fra munnen og ned igjennom halsen til brystkassen hos flere av dyrene og som her ender i en poseformet utvidelse. Hos en del naturfolk har nettopp tegning og ristning av dyrefigurer med en slik livslinje ned gjennom halsen til hjertet (som poseformen forestiller), hørt med til de jaktmagiske forberedelsene. 

Som regel tenker en seg at veideristningene er hugget som et ledd i en magi som tar sikte på å sikre jaktlykken på en enkelt eller kanskje flere ferder (jaktlykkemagi). Det ligger jo nær å tenke seg at den magiske kraften kunne fornyes, slik at en figur kunne brukes flere ganger. 

Men det foreligger også andre tolkningsmuligheter: huggingen av figurene kunne være et magisk hjelpemiddel til å holde viltbestanden ved like, slik at ikke selve næringsgrunnlaget sviktet (formeringsmagi). Også dette har vi paralleller til hos naturfolkene. På den annen side, hvorfor skulle ikke dette urfolket i Oslo være så sammensatt at de kunne kombinere disse to tanker? Men uansett, vi vet ikke noe sikkert om disse tre teorier har noen rot i virkeligheten. Dette urfolket har dessverre ingen overleverte skriftlige kilder vi kan øse av. 

Det er grunn til å tro at helleristningen ved Sjømannskolen har sitt opphav i en magi som var kjent over store områder i lange tider. Hensikten har vært å frembringe mest mulig jaktlykke, på magisk vis. Klappfellen antyder lokkemagi - elgene skulle gå i fellen. Men i og med at helleristningsfeltet domineres av elgkoller, kan dette også være utrykk for en formeringsmagi. Figurene kan ha hatt som tilleggshensikt at viltbestanden ikke skulle forsvinne. 

Beliggenheten av feltet kan tale for en slik sammenheng. Fra Østmarka, det store villmarksområdet nord og nordøst for Ekeberg, hvor elg og annet vilt streifer om den dag i dag, kan det i gammel tid ha gått et dyretrekk frem til kanten av Ekebergplatået, hvor figurene finnes, og så videre ned til det lille dalsøkket forbi Sjømannskolen til Kongshavn nede ved fjorden. 

På bakgrunn av stilhistoriske trekk er feltet ved Sjømannskolen datert til neppe yngre enn tiden omkring 1000 f. Kr., men er på den annen side antakelig ikke eldre enn omkring 2000 f. Kr. Den tilhører i alle tilfeller et tidsrom da det eldste jordbruk allerede hadde vunnet innpass i Oslodalen. Ekebergristningene er de eneste kjente veideristninger i Oslo, alle de andre tilhører jordbrukskulturen og er trolig yngre. (Sverre Marstrander, Fra "Oslodalen fra fangstsamfunn til industri", 1973) 


(1) Jernaldergårdens plassering. (Med utsikt over Oslo.) 

(2) Skålgoper på gressplenen. (Se etter svaberg.) 

(3) Skålgroper.
(Følg stien som går vestover fra Ekeberg hovedgårds hovedbygning og følg den ca 200 meter over sletta ut av campingplassen og ta til venstre inn på skogsveien. Etter ca 200 meter finner du et svaberg ved skogsveien. Der finner du mengder av skålgroper.) Bilde fra et av skålgropfeltene 

(4) Gravhauger, skipssetning. (Like ved skålgropene ligger noen små gravhauger fra jernalderen spredt rundt i skogholtet. De kan være vanskelige å se fordi de er lave og bare et par meter i tverrsnitt, men de er der. Skrått over veien ligger skipssetnigensgraven - dvs. steiner som markerer et symbolsk skip ved steiner satt i form som et skip. På stedet finner du et opplysningsskilt.) 

(5) Gravhauger. (Ca 200 meter lenger bort ligger veien ligger et par større gravhauger. Krateret på toppen av disse gravhaugene vitner om gravplyndring.) 

(-) I parken ved rideskolen er det flere skålgropfelt. Se etter svaberg. 

(6) Vardefjell, skålgroper og et risset tegn som ligner en M-rune. (På andre siden av Ekebergveien i forhold til ovenfor nevnte oldtidsminner, på Brannfjells høyeste fjellkam, rett ovenfor Sanitetsforeningens hytter, ligger noen skålgroper. På Brannfjell finner du også tegnet som kan være en M-rune.) 

Under den vertikale bergflaten på Brannfjell som det M-runeliknende tegnet er ristet i, er det ordnet steiner på en slik måte at de kan ha vært fundament for vedstokker. Man antar at her har vært en signalvete (varde), klar til å tennes på hvis en mulig fiende ble observert i Ryen-området, der en av de viktigste innfartsveiene til Oslobygda gikk. En annen vei fra Romerike kom også ned i nærheten. Alderen på det M-runeliknende tegnet og de to menneskelignende figurene er uviss, men det er eventuelt tale om en rune fra den yngre runerekken. Runen kan da være fra yngre jernalder, men den kan like sannsynlig være risset i middelalderen. Denne M-runen er i såfall Oslos eneste rune i fjell. 

Vi vet at det har vært, og delvis fremdeles er rester av 3 bygdeborger på Ekeberg. Flere slike bygdeborger er uttrykk for ufredstider i Osloregionen i jernalderen, men det er som regel ikke godt å vite når disse skansene av sammenstablende stein , såkalt tørrmur ble bygd. Det kan ha foregått over en relativt lang periode. Man regner 350-500 e. Kr. som det sannsynligste, etter de få funnene inne i bygdeborger som er gjort ved arkeologiske undersøkelser andre steder. Men enkelte funn kan tyde på at bygdeborgene kan ha vært i bruk i yngre jernalder.

Det meste av disse funnene la fremdeles under snøen, så neste tur....


Jeg vil ta for meg både Ekeberg restauranten og Skansen som dessverre ble revet en gang på 1970-tallet, i en annen post ved passende anledning. Det er flotte eksempler på bygninger i fuksjonalistisk stil.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Hyggelig at du tar deg tid til å legge igjen en hilsen.
Det setter jeg veldig pris på!