tirsdag 5. mars 2013

Vilt, villere, villest


Turen gikk videre opp langs fjellesidene på smale veier. Vi hadde fjellevggen på den ene sida og et lavt vern av løs stein mot loddrette stup på den andre. Heldigvis var sjåføren en god bilfører og hadde alltid alt under kontroll, men må innrømme at til tider hadde jeg hjertet langt opp i halsen.
The trip continued along the mountains on narrow roads. We had mountain walls on one side and a low fence of loose stones protecting us from steep cliffs on the other. Fortunately the chauffeur was a good driver, and he had everything under control, always, but I must admit that at times "my heart was jumping into my throat" as we say in Norway.


1 kommentar:

  1. Ja det så bratt ut og smal vei.
    Fine bilder,

    Lisbeth ;)

    SvarSlett

Hyggelig at du tar deg tid til å legge igjen en hilsen.
Det setter jeg veldig pris på!