tirsdag 19. mars 2013

Norsk kultur; Søljer




Sølje, oldn. sylgja, er et smykke tilhørende den norske folkedrakttradisjonen og en del av bunadsølvet. Fungerte tidligere for å holde tøyet på plass, men har ettervert kun fått en dekorativ funksjon.  Smykket viste også alder og status i samfunnet, ung jente bar en slangesølje, gift kone bar bolesølje. Smykkene hadde en praktisk funksjon, - en jakke hadde knapper av sølv og ei sprette, liten sølje, holdt skjorta sammen. Man trodde i eldre dager at sølv og gull  beskyttet mot onde makter, og man satt ofte på små søljer på spedbarnSølvets symbolske verdi var stor, - en viet sølvmynt innsydd i spedbarnskjorta skulle beskytte det mot skrømt, tusser og troll. Sølvet leget ormebitt og stilnet blod, og det fikk ølet til å gjære. Enkelte trodde også at det innebar lykke å bære sølv.Folk var svært overtroiske i gamle dager.Kilde Kilde
Sølja hører til norsk folkedrakttradisjon. Den blir brukt i skjorte eller serk. Den hadde opprinnelig tornehull og torn som var fastloddet i den ene enden og løs i den andre. Søljen ble festet ved at tornen ble stukket inn i tøyet slik at noe av tøyet lå oppå tornen. I senere tid er tornen blitt loddet igjen, og søljen lukkes med en nål som er loddet på baksiden. Tornen har dermed mistet sin funksjon og er blitt et dekorativt element. Søljene kan være laget av forskjellige metaller, men sølv, ofte forgylt, messing eller tinn er mest vanlig. 

 

Vi har en rik smykketradisjon knyttet til draktsølv i filigran som er både mangfoldig, frodig og særegen. Opprinnelig ble draktsølvet laget av gullsmeder bosatt i byene eller av gullsmeder utdannet i byene bosatt på bygdene, og etter at laugsvesenet ble opphevet i 1839 skjedde det en stor oppblomstring av lokale bygdesølvsmeder rundt midten og i siste halvdel av attenhundretallet.Håndverket har flere tusen år gamle tradisjoner. Ordet filigran (eller viraverk) kommer fra latin, filium, som betyr tråd, og granum, som betyr korn.Sølvtråder og korn i forskjellige størrelser og dimensjoner, blir loddet og vridd sammen til et design. Smykkene er som oftest meget detaljrike bestående av flettede tråder, snergler, kruser(spiraler), kjørner(kuler), demanter (firkanter), løv og heng. Filigransarbeid kom trolig fra Østen og fulgte de gamle handelsrutene gjennom Midtøsten og opp gjennom Europa. De første arbeidene kom til Norge i vikingtiden og var igjen populær under renessansen. I den tidlige 1700-tallet filigran var grunnlag for utvikling av mange regionale folk smykker design i Norge.


Laug av sølvsmeder daterer seg tilbake til 1568 og kun medlemmer kunne lovlig jobbe med sølv. Lauget ga opplæring for sølvsmeder i større byer. Kilde
Kulene blir laget ved granulering som er omdanningen av pulver til korn. Se også denne posten.

søljelauv søljeblad, søljeskåler

http://www.bunadsolv.no/historie.htm 
http://www.smykkekurs.no/blogg/2011/03/02/a-lage-smykker-med-filigran/



1 kommentar:

  1. Hallo❤
    Jeg har det fint, og er ofte i Treungen.
    Faktisk oftere en før. Har vert på Gautefall flere ganger i vinter , har tatt ibruk skia mine igjen.
    Livet mitt har forandra seg til noe enda bedre enn før, det har nok noe å gjøre med kjærligheten som har gjordt seg veldig gjeldene igjen. Med en sprek Telemarking❤
    Har ikke kontakt med Lene, men har forstått via Facebook at hun har fått ny pc og mista alle bildene sine.
    Kjempeleit, for hun har brukt mye tid på å lage de flotte bloggene sine.
    Er jeg forbi Lia i påska, kan det hende at jeg svinger oppom.
    Skal til Skien å hente en snuppe iallfall .
    Klem

    SvarSlett

Hyggelig at du tar deg tid til å legge igjen en hilsen.
Det setter jeg veldig pris på!
Alle kommentarer vil godkjennes før publisering.