søndag 17. februar 2013

Norsk kultur; Broderi


Forklet på Hardangerbunaden som svigerdatter har arva

Hardangersøm, hvitsøm med tradisjon i Hardanger, utført som geometrisk tellesøm. Ulike teknikker brukes til broderiet; blant de vanligste er utskårsøm, klostersøm (klostersøm, tellesøm som danner rektangulære, stjerne- og trappeformede mønstre), engelske hull, hullsøm, stoppesøm og sammentrekksøm. Opprinnelig var hardangersøm forbeholdt tekstiler til finere bruk, som brude- og brudgomsskjorter, brudeforklær osv. Kilde
Den eksakte opprinnelsen til hardangersøm er ikke kjent, men det antas å komme fra det gamle Persia og Asia. Under renessansen ble denne tidlige formen for broderi spredt til Italia hvor det utviklet seg til italiensk Reticella og venetiansk lacework.1700 variantene av denne typen broderi spredte seg videre  til Nord-Europa hvor det utviklet seg til dansk og nederlandsk Hedebo, Scottish Ayrshire arbeid og Ruskin lacework samt norsk Drawn Work som det da het.
I perioden mellom 1650-1850 
blomstret Hardangersøm (i betydning: arbeid fra Hardanger) i Norge. Lin ble dyrket, kardet, spunnet og vevd inn i det hvitt stoffet og tråden som ble brukt til å lage og dekorere bunadene (bunader) med samt andre klær og hushold som matter, gardiner og sengetepper. Kilde
Mitt første broderi i Hardangersøm sydde jeg i 1980, og den lille duken ble gitt i gave til en venn i Paris! Jeg trodde da at jeg virkelig hadde gitt han en del av norsk kultur... nå er jeg en del klokere!




Smøyg, broderitype som sys over et visst antall tråder i bunnstoffet. Stingene går på rettsiden alltid parallelt med bunnvevens rennings- eller innslagstråder. Brodertrådene går enten fra bunntøyets ytterkant til ytterkant, eller bare over mindre partier. Teknikken har middelaldertradisjoner i Skandinavia. I Norge er det bevart verdslige og kirkelige innredningstekstiler i smøyg fra før reformasjonen. Opp mot vår egen tid er det hovedsakelig draktdeler som er utført i smøyg, men teknikken har også vært brukt til større tekstiler som f.eks. sengetepper. Kilde

 Baksiden vil bli lagt til senere



http://ntmbroderi.wordpress.com/design-gunnar-p/
http://norges-linforening.no/2011/tradisjonelle-motiver-brodert-pa-lin-i-telemark/

3 kommentarer:

  1. Spennende at hardangersømmen antas å stamme fra Persia/Asia! Nydelig arbeid du har gjort.

    Høres forresten herlig ut å sitte under solen med en bok! Ser frem til å høre hva du synes om "Arven" - god tur :)

    SvarSlett
  2. Historierne om hvordan Europa blev klædt på, historien om frigørelsen, så folk kunne bære det tøj, der så pænest ud, er en befriende historie, faktisk - tænk på at bondekoners tøj ikke måtte overstråle præstens, øvrighedens koners tøj, og tænk på hvordan man har haft regler, som gjorde livet dårligere end det behøvede at være. Silke og brokade var ukendte ting, men en dygtig person kunne lave de smukkeste stoffer af naturens materialer.

    Jeg tror at historien om folkedragterne er en historie om at ville være smuk - en god historie :)

    SvarSlett
  3. Thank you for the auspicious writeup. It in
    fact was a amusement account it. Look advanced to more added agreeable from you!

    By the way, how could we communicate?
    http://goo.gl/iEf6m buy youtube comments

    My page ... buy youtube subscribers

    SvarSlett

Hyggelig at du tar deg tid til å legge igjen en hilsen.
Det setter jeg veldig pris på!