tirsdag 15. januar 2013

Norsk kultur; Made in China


Fortsettelsen 1
Jeg er som skrevet, kommet opp i en situasjon som krever at jeg er bevisst og tro mot min holdning til hva norsk kultur er.
For fire år sida lova jeg den eldste sønnen bunad i fødselsdagsgave, og jeg var overlykkelig da jeg mottok som en av 10 heldige, et skriv der det sto at jeg kunne få bestille to Østfoldbunader til den nette sum av 12000 kr. pr. stk., en bunad til hver sønn. Jeg tenkte langsiktig - fire år fram i tid, for da ville jo den yngste fylle 30 år, og ingen mor gjør forskjell på sine barn, så han skulle jo få bunad han også! Og her måtte jeg smi mens jernet var varmt! Så viste det seg at ingen av dem klarte å bestemme seg for type bunad. En ting var sikkert, Østfoldbunad ville ingen av dem ha.
Nå  har tanken om en bunad i fødselsdagsgave blussa opp igjen. Fire år er gått, og anledninger til å kle seg i bunad kommer i rask rekkefølge. Valget er gjort, og det falt på en Vest-Telemarksbunad og en Øst-Telemarksbunad siden svigerfamilien min kommer fra Telemark og har røtter både i øst og vest.




Yngste sønnen gjorde en undersøkelse. Hvor var det mest gunstig å handle?
Han oppsøkte butikken som hadde gitt meg tilbudet. Det fra 2009 var sjølsagt forelda til tross for prisgaranti (som nok gjelder "alltid sikret de laveste prisene")! Han hadde en grei salgssamtale med ekspeditøren, og deres priser lå på det halve av Husflidens. Så, en uke etter går han nok en gang til butikken. Da kommer det for dagen at skjorta broderes i China. Han følte seg ført bak lyset. Det var det ingen som fortalte han første gangen. Burde han ha forstått det på grunn av prisforskjellen?
Kunne han nå velge en bunad for seg og broren som vil koste det doble?
Ja, var svaret mitt etter å ha fundert litt over hva jeg står for som formidler av kulturarven.
Liv og lære
Og i dag ble jeg overbevist om at jeg vil bli fortrolig med det svaret. Det handler om mer enn sjølve gjenstanden, i dette tilfellet bunaden. Det handler om norske arbeidsplasser, om bevaring av levende lokalsamfunn, om etisk handel, om miljøforurensing - nettopp det jeg har påpekt overfor elevene mine i faget entreprenørskap i forbindelse med læring om handel over landegrensene.






Men bunad, er det så norsk da? ff

Made in Norway
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostafjells/telemark/1.8003307




2 kommentarer:

  1. Åh... ja det kan være lidt svært. Jeg forstår godt, at valget blev Norsk Bunad. Det er for jer Nordmænd noget helt specielt. Så flot at det er muligt, at få de yngre og helt unge til at bærer Bunad, til helt særlige lejligheder. Her i DK ved de fleste ung, slet ikke hvad en folk/egnsdargt er. Det er helt sikkert noget på et museeum. De bruges mig bekendt kun af Folkedansere. Jeg læste en artikel, i det svenske Hemsløjden om det at Bunad syes i Kina.

    SvarSlett
  2. Nå, dette var litt av et sammentreff. I dag(jeg jobber i Oslo denne uka) gikk jeg og en kollega forbi en husflidsbutikk/suvernibutikk i Oslo. Gjett hva vi snakket om når vi så varetransporten som sto utenfor forretningen?
    Jo, der lempet de inn pappkasse på kasse med varer fra Kina.
    Jeg angrer nå at jeg ikke tok opp kamera for å ta et bilde av dette synet.
    Enig med deg at det er synd at alt produseres der, da er det ikke mye norsk mer!!!!
    Ingun

    SvarSlett

Hyggelig at du tar deg tid til å legge igjen en hilsen.
Det setter jeg veldig pris på!