søndag 27. januar 2013

Norsk kultur; Eventyr


“Eventyr” kommer av det latinske “adventura” = “(underfull) hendelse”, “tildragelse”, med konnotasjoner til bevegelse, vandring; jf. latin: “advent” = “komme” (subst.). Avledningene “advena” og “adventicus” betyr “tilreisende, fremmed, som kommer utenfra”. Kilde 
                                      
Det er en eldgammel litterær sjanger og går så langt tilbake som det finnes skrevne kilder.

Litteraturvitenskapelige studier av eventyret på begynnelsen av forrige århundre viste at eventyret er en sjanger med internasjonal lovmessighet og universell oppbygning. Kilde

Folkeeventyr er en fortelling som har gått fra munn til munn gjennom mange år inntil de ble skrevet ned. Folkeeventyret kan endre seg litt hver gang det er blir fortalt. Derfor finnes det mange forskjellige nedskrevne versjoner av hvert enkelt evenventyr, men det er visse trekk som går igjen i de fleste av dem. Et eksempel er innledningen "Der var engang..." og avsluttingen "...og de levede lykkelig i alle sine dager"!

Andre trekk som er verdt å nevne er:
  • Tallet 1 (For den ene / Helten)
  • Tallet 2 (For motsettinger – God / Ond)
  • Tallet 3 (tre prøvelser)
  • Tallet 7 (de syv små dværge, syvmilstøvler)
  • En helt eller heltinne
  • En rival/motstander
Eventyr har i motsetning til kunsteventyr levd i muntlig tradisjon uten navngitt forfatter.


Soria, moria - illustrasjon av Th Kittelsen
Sitat: Eit eventyr er ei forteljing med overnaturleg innhald som ikkje gir seg ut for å vere sann. 
Eventyr er kjende over heile verda, og dei har derfor både nasjonale og internasjonale trekk. Kilde
Det er nettopp dette utsagnet jeg vil gripe fatt i.
Den egentlige eventyrforskning begynte med brødrene Grimm. De så at folkeeventyr var felles for mange ulike folk, og tolket likheten som rester av myter og gudesagn som en gang i førhistorisk tid hadde vært felles for alle indoeuropeiske folk. Stor betydning hadde i sin tid tyskeren Theodor Benfeys hypotese om at alle folkeeventyr opprinnelig var indiske. Dermed kom spørsmålet om eventyrvandring opp.                                     Kilde: Store norske leksikon 



Det er litt "usemje" blant forskere om eventyrfortellingen stammer fra India, men jeg heller nå til den oppfatningen at når språket vårt er indoeuropeisk, er sjansen for at også eventyrene stammer derfra ganske så til stede.
Jeg skulle gjerne ha funnet fram til eventyr som likner hverandre fra India og Norge for enten å bekrefte eller avkrefte denne tanken.
Man kan kanskje si at innholdet i folkeeventyrene finnes i mange varianter og i mange land og kulturer, men at de ble en del av vår kulturarv da de ble samlet, fornorsket og illustrert.
På denne siden er det en sammenlikning mellom norske og pakistanske eventyr! Kilde 

Etter litt mer leting fant jeg denne informasjonen:
De indiske eventyrene og dyrefablene i samlingen Panchatantra (trolig fra 200- tallet e.Kr.) er skrevet på sanskrit. På 1200-tallet oversatte Johann von Capua noen av historiene til latin, og dermed kunne de spre seg i Europa og påvirke europeisk fortellertradisjon (Woeller og Woeller 1994 s. 136).  Kilde


Eventyret er eldre enn folkevisene og en av de mest internasjonale sjangerne av alle. Eventyr med like eller beslektede motiver kan vi finne igjen i kulturer som ligger meget fjernt fra hverandre. Til de fleste av de norske eventyrene finnes det da også paralleller i andre land. Likevel opplever vi dem som typisk norske, både fordi de er tilpasset norske forhold, fordi språket og fortellermåten har så sterke norske røtter, og ikke minst fordi Asbjørnsen og Moe tok vare på dette da de skrev dem ned. Kilde
Til og med så langt øst som til Vietnam kan vi finne eventyr som omtaler samme tema: 
Folkedikting er ikkje noko som er typisk for Noreg. Dei fleste land har si eiga folkedikting. Ofte finn vi paralleller mellom diktinga i ulike land. Dette såg vi særskilt i eventyra " Kvifor havet er salt?" frå Vietnam og "Kvernen som står og malar på havsens botn" frå Noreg. Kilde
Så er det bare å lese og sammenlikne sjøl:

http://www.bharatadesam.com/literature/panchatantra_stories/tales_of_panchatantra.php



1 kommentar:

  1. Takk VV! Veldig interessant lesing. I år er det jo 200 år siden Jørgen Moe ble født og 201 år siden Peter Chr. Asbjørnsen ble født. Ved biblioteket på Dombås feirer vi med ustilling og i februar kommer Truls Gjefsen (Asbjørnsen-biograf) for å holde foredrag. Bloggposten din ble en fin introduksjon. Jeg har selv tenkt å skrive om eventyr og de to norske samlerne før Gjefsen kommer. Eller etterpå.

    SvarSlett

Hyggelig at du tar deg tid til å legge igjen en hilsen.
Det setter jeg veldig pris på!