lørdag 12. januar 2013

Midtvintersblotet


Denne posten er laget for Hildegunn!




Midtvinterdagen (juleblotmidtvinterblotjóltorreblot og hökunótt) var opprinnelig en hedensk offerfest som fant sted ved første fullmåne etter første nymåne etter  vintersolverv, altså 28 dager etter vintersolverv. Dette sammenfaller med den 12. januar, som også er halvveis mellom første vinterdag og første sommerdag. Dagen er avmerket på primstaven som prikker (snø). Visted (Visted, K. og H. Stigum (1971): Vår gamle bondekultur. 3.utgave. Oslo: Cappelen) skriver at 14. januar var midtvinterdagen og hedensk jul, mens 13. januar var midtvinternatten.
Midtvinterdagen er altså dagen da de norrøne feiret Jul som således altså var synonym med midtvinter da landet var på det kaldeste, og altså ikke ved vintersolverv, slik mange har trodd. Det er imidlertid uklart hva det var folk egentlig feiret for. Noen hevder at det var til ære for Sola , slik at den skulle komme tilbake. Andre at det var til fruktbarhetsguden Frøy. Noen mener også at feiringen kunne vært til ære for de døde.
På 900-tallet flyttet Håkon den Gode julefeiringen til den 25. desember, og festen ble deretter til ære for Kristus fødsel. Senere nedla Olav Tryggvason et forbud mot det hedenske blotet på midtvinterdagen. Det var også han som nedla forbudet mot den såkalte torrifeiringen (torreblotet).
Midtvinterdagen ble regnet som en av årets 32 «farlige dager» (i henhold til den danske astronomen Tycho Brahe), altså dager det var knyttet overtro til. Denne morgenen var det svært viktig at man først kledde på sin høyre side- dette ville bringe lykke. Og ulykke om man begynte med å kle seg på sin venstre side først. Kilde Wikipedia
Illustrasjonen er Carl Larssons verk
Midvinterblot er et veggmaleri i olje av Carl Larsson på ca 6,5 x 13,5 meter. Motivet er hentet fra Ynglingatal og beskriver hvordan svenskekongen Domalde lar seg bli ofret i Uppsala tempel etter år med avlingssvikt. Det henger "etter litt om og men" i inngangspartiet til den øvre hallen på Nasjonalmuseet i Stockholm.
Så at 12. januar er Midtvinterblot er ikke slått fast med verken hammer eller slegge! Alternativer kan med andre ord være både 13. og 14. januar. Men det er greit å holde seg til primstaven der dt er avmerka 12. januar.
Jeg vil starte opp igjen innleggene med egne illustrasjoner for alle merkedagene på primstaven. Jeg er vel kommet sånn noenlunde halvveis i rekka. Se etiketten Primstaven.
Les mer om Carl Larssons maleri 
12. januar var det midtvinter og en stor festdag i Norge i førkristen tid. Faktisk er midtvinterdagen trolig den dagen da folk i hedenske tider feiret juleblot. Husk å kle på deg på høyre side først, de gamle sa at dette betydde lykke, mens det å kle seg på venstre side først betydde ulykke. Du kan velge om du vil holde deg i sengen siden dagen er en av Tycho Brahes farlige dager, eller om du vil feste og feire med gravet hai som du skylder ned med det islandske brennevinet Svarte Daudir. 
12. januar regnet folk at halve vinteren var gått. Dagen faller midt mellom første vinterdag som er 14. oktober og første sommerdag 14. april. Midvinterdagen har sitt motstykke i midtsommerdagen, som slett ikke er St.Hansaften 23. juni, men 14 juli. 14. juli har halve sommeren gått og 12. januar har halv vinteren gått.
Mange tenker nok på midtvinter som veldig midt på vinteren og det er det jo, men samtidig er det slett ikke så lenge til sommeren. Halve vinterhalvåret er jo over.
Vinteren og bjørnen snudde seg
Det het seg også at vinteren snudde seg over på ryggen denne dagen og det samme ble det sagt om bjørnen. I følge tradisjonen snudd bjørnen seg over på det som ble kalt for ”hi” side og var kommet halvveis i vintersøvnen.
Gammel blotedag – torreblot, midtvinterblot eller jul rett og slett
Før kristen tid var 12. januar sannsynligvis dagen det ble holdt midtvinterblot i Norge. Midvinterdagen var med andre ord dagen de gamle vikinger holdt juleblot. I gamle dager ble festen kalt for jol. Håkon den gode bestemte på 900-tallet at festen skulle flyttes til 25. desember. 25. desember skulle være en fest til ære for Kristus fødsel. Dagen falt sammen med romerkirkens festdag for Jesu fødsel.
Midtvinterdagen 12. januar har og har aldri hatt noen tilknytning til kirken og festen ble regnet som hedensk og ond. Blotet på midtvinterdag ble forbudt av Olav Tryggvason allerede rundt år 1000.
Til ære for Frøy eller kanskje for sola
Midtvinterblotet var en svært viktig høytid i gamle dager. Det er uklart hva som ble feiret eller hva folk egentlig blotet for ved juleblotet. Noen mener det var til ære for fruktbarhetsguden Frøy andre mener at blotet var for å mane solen til å komme tilbake og for å få mørket og kulden til å slippe taket. En tredje teori er at feiringen var til ære for de døde. En kombinasjon av alle disse anledningene er også en mulighet.

Merket for 12. januar var gjerne noen prikker som betydde snø på de gamle primstavene. Midtvinterdagen ble regnet som en av årets 32 farlige dager eller ulykkesdager av astrologen Tycho Brahe. Den danske astronomen (1546-1601) lagde en kalender med hele 32 ulykkesdager eller «forvorpne dager» som han kalt dem. Syv av disse dagene er i januar og 12. januar er altså en av dem.

1 kommentar:

Hyggelig at du tar deg tid til å legge igjen en hilsen.
Det setter jeg veldig pris på!