onsdag 19. desember 2012

Julekalenderen, 19. adventsdag, juletre





Søndag var vi på julemarked på Valle gård og kjøpte julenek og juletre.
Litt om tradisjonene rundt juletreet har jeg skrevet om før.
Så nok en vakker juleanimasjon er å finne i en av pakkene under treet! Klikk på bildet!





Vi har alltid hatt vanlig norsk gran i stua vår, så høyt som mulig, men i fjor kom Herren i huset hjem med edelgran som hadde vanlig grønnfarve og små nåler. Det var praktisk. Ikke noe juletre i plast foreløpig her i huset. I år kjøpte vi på gårdsmarked og valgte samme type.



Ja, så blir det noen usynlige gjester i stua i år igjen!
Det er ikke få småkryp som våkner til liv i varmen under barken.

Allerede for 4000 år siden finner vi de første sporene av juletre, julepynt og julefeiring. I Lilleasia ble eviggrønne busker eller grener pyntet med blomster, tørkete frukter, tørket kjøtt og talg. De feiret at ”sola snudde”. Den samme skikken hadde vi her i Norden. Vi feiret solguden, vintersolverv og at det gikk mot lysere dager.
Mat, redskaper, omgivelser og vekster ble tillagt ulike egenskaper for å verne mot onde krefter, hylle guder og prise livet. Disse sterke tradisjonene var vanskelige å forandre. Fra år 300 ga den katolske kirken vintersolverv et kristelig innhold. Kirken byttet ut ”solguden” med ”solskaperen” og la Jesus fødsel til tidspunktet rundt vintersolverv.
Etter reformasjonen på 1500-tallet kom det nye skikker og elementer inn i julefeiringen i tillegg til de gamle. Den katolske kirke regnet det eviggrønne treet som en hedensk skikk og dermed uønsket. Det protestantiske Tyskland gjorde derimot det eviggrønne grantreet til selve samlingspunktet for julefeiringen. Grantreet ble først brukt i håndverkerkretser som en påskjønnelse ved juletider, fylt med spiselige ting som skulle høstes. På 1850-tallet ble treet flyttet inn i de velståendes stuer. Lys og glitter, kurver, kuler og stjerne i toppen ble brukt fra 1700-tallet og har ofte kristen symbolikk. Skikken med å gi gaver var vanlig i hedensk tid og ble tatt opp igjen. Den tyske tolkningen ble populær og utbredt langt utover Tysklands grenser.
Under den industrielle revolusjonen startet masseproduksjonen av glasskuler og glitter på noen få steder i Tyskland og Frankrike, og pynten ble fraktet rundt i hele Europa. Første verdenskrig satte en stopper for eksporten og Tyskland mistet sitt ”monopol” på å blåse glasskuler til Europas juletrær.
I Norge var det først fra 1915 det ble vanlig å ha pyntede juletrær. Vanlige tresorter har vært gran og furu. Siden 1947 har Oslo sendt et juletre til London som takk for hjelp under 2. verdenskrig. Trondheim gjør det samme til Hamburg og Bergen til Newcastle. Det er verdt å merke seg at det oppstod mange flere branner i adventsiden enn ellers i året. Stearinlys og tørre grankvister er ofte en dårlig kombinasjon.
De siste 30 årene har den eviggrønne busken også blitt laget av plast, og pynten er i stor grad masseprodusert i Kina etter årets mote. Treet kan pakkes bort med pynt, lys og musikk.









1 kommentar:

  1. Vi har skaffet oss kunstig tre og er veldig fornøyd med det, ingen ubedte gjester!
    Legenden fra Tyskland om juletreet og stjernene var fin å lese, den må jeg notere meg :)

    SvarSlett

Hyggelig at du tar deg tid til å legge igjen en hilsen.
Det setter jeg veldig pris på!